En forsker fikk avslag på fornyet sikkerhetsklarering. Borgarting lagmannsrett kunne i utgangspunktet kontrollere hele vurderingen. Men sentrale deler av begrunnelsen var skjult også for retten. Dermed ble kontrollen begrenset, og avslaget ble stående.
En forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt hadde vært sikkerhetsklarert i mange år. Da arbeidsgiveren ba om ny klarering i 2018, fikk hun avslag. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opprettholdt avslaget etter klage.
Sikkerhetsklarering er en vurdering av om en person kan få tilgang til informasjon som må beskyttes av sikkerhetshensyn. I denne saken hadde forskerens ektefelle tilknytning til Russland og familie der. Risikoen for at familien kunne brukes til å presse henne, sto sentralt.
Forskeren mente avslaget var ugyldig og gikk til retten. Hun tapte både i tingretten og i Borgarting lagmannsrett.
Retten kunne kontrollere – i utgangspunktet
Staten mente den konkrete sikkerhetsvurderingen var overlatt til myndighetene. Lagmannsretten var ikke enig.
Utgangspunktet var at retten kunne kontrollere hele vedtaket. Det omfattet også vurderingen av om det var rimelig grunn til å tvile på at forskeren var sikkerhetsmessig skikket.
Samtidig ville retten være noe tilbakeholden. NSM er et spesialisert organ, og vurderingene krever sikkerhetsfaglig kunnskap.
Men retten manglet deler av grunnlaget
Problemet var hva retten faktisk fikk se.
Forskeren hadde mottatt hele underretningen om vedtaket. Men i NSMs interne begrunnelse var større deler sladdet. Flere av de skjulte avsnittene så ut til å gjelde selve kjernen i vurderingen.
Retten kunne derfor ikke kontrollere fullt ut om lovens vilkår var oppfylt i hennes tilfelle. Den manglet opplysninger som NSM hadde brukt.
Forskeren hadde ikke anført at opplysningene var holdt tilbake ulovlig. Retten fant heller ikke holdepunkter for det. At sentrale opplysninger var skjult, førte ikke i seg selv til at avslaget ble ugyldig.
Ikke et automatisk nei på grunn av ektefellen
Retten undersøkte de delene av vedtaket den hadde grunnlag for å kontrollere. Den fant ikke feil som gjorde vedtaket ugyldig.
Enkelte formuleringer kunne gi inntrykk av at ektefellens russiske tilknytning alene avgjorde saken. Retten mente likevel at begrunnelsen samlet viste at NSM også hadde vurdert forskerens egen forståelse av sikkerhetsrisikoen.
Anken ble forkastet. Avslaget ble stående.
Hva betyr dette for innkjøpere?
Dette er ikke en anskaffelsessak. Dommen gir ingen generell adgang til å holde begrunnelser hemmelige eller avvise leverandører med utenlandstilknytning.
For innkjøpere som planlegger oppdrag med tilgang til gradert informasjon, er det praktiske rådet å avklare klareringsbehovet tidlig. Ikke legg til grunn at en tidligere klarering automatisk blir fornyet.
Les Borgarting lagmannsretts dom i sak 23-119522ASD-BORG.
Skill mellom hva retten har lov til å kontrollere, og hva den faktisk har opplysninger nok til å kontrollere.
Vil du lære mer? Kurset «Innsyn, omgjøring og klage» går 16.11. Se kurskalenderen.