Forsvarsmateriell kjente til at flytilbudet ikke oppfylte avtalens krav, men lot flere avvik passere uten reaksjoner. KOFA mente kontrakten dermed var endret. Likevel førte ikke klagen frem: Endringene var ikke vesentlige. Den konklusjonen kom nemnda til under betydelig tvil.
Forsvarsmateriell inngikk en rammeavtale med Norwegian om flytransport. Avtalen skulle dekke løpende reisebehov i forsvarssektoren gjennom billettkjøp på bestemte ruter.
Konkurransen stilte detaljerte krav til flytilbudet. På flere strekninger skulle reisende kunne dra frem og tilbake samme dag, med minst seks timer på reisemålet.
SAS hadde også levert tilbud, men ble avvist. Selskapet hadde blant annet tatt et vidt forbehold om selv å kunne bestemme hvilke ruter og avganger det ville opprettholde.
Etter oppstart oppfylte heller ikke Norwegian alle rutekravene. SAS klaget og mente Forsvarsmateriell hadde endret avtalen så mye at den skulle vært konkurranseutsatt på nytt.
En endring trenger ikke en underskrift
Noen reduksjoner i flytilbudet var uttrykkelig avtalt. Andre avvik hadde Forsvarsmateriell fått kjennskap til uten å bruke kontraktens muligheter til å reagere.
På Oslo–Alta ga rutetidene for eksempel ikke mulighet til dagsreiser slik konkurransen krevde. Forsvarsmateriell ble kjent med avvikene og ba om en endringssøknad. Men det fremgikk ikke at virksomheten hadde brukt reaksjoner mot manglene ved leveransen.
KOFA mente den manglende håndhevelsen måtte regnes som en aksept av avvikene. Dermed var kontrakten endret, selv uten en signert endringsavtale.
Det betyr ikke at du alltid må velge den strengeste reaksjonen. KOFA understreket at oppdragsgiver har et visst spillerom til å velge hensiktsmessige reaksjoner. Men måten du følger opp på, kan ikke i praksis gjøre kontrakten vesentlig annerledes.
Endret, men ikke vesentlig endret
KOFA fant endringer på ni av avtalens 21 ruter. Likevel kom nemnda, under betydelig tvil, til at endringene samlet ikke var vesentlige.
Hvorfor? Avvikene berørte en mindre del av det samlede antallet avganger. Avtalen hadde også særtrekk: Leverandøren måtte opprettholde et omfattende rutetilbud, mens brukerne ikke hadde plikt til å kjøpe et bestemt antall billetter. Konkurransedokumentene hadde dessuten signalisert justeringer underveis.
KOFA så også en viktig forskjell mellom begrensede reduksjoner og SAS’ generelle forbehold om selv å bestemme rutetilbudet. Nemnda mente ikke endringene ville ha gjort at SAS kunne fått kontrakten.
Klagen førte derfor ikke frem. Avgjørelsen gir likevel ingen generell tillatelse til å la avvik passere.
En endringsprosedyre er ikke nok
Forsvarsmateriell viste også til kontraktens generelle regler om endringer. De beskrev hvordan partene skulle søke om og behandle endringer, men ikke tydelig nok hva som kunne endres eller hvor store endringene kunne være.
KOFA mente derfor at disse reglene ikke ga grunnlag for endringene.
For deg som følger opp en kontrakt, er kontrollspørsmålet: Håndhever vi fortsatt kravet, eller har vi i praksis godtatt en annen leveranse? Oppdager dere avvik, må dere vurdere både reaksjonen og om en eventuell aksept holder seg innenfor reglene om kontraktsendringer.
Les KOFA 2025/1809.
Vil du lære mer? Kurset «Kontraktsoppfølging» går 23.11. Se kurskalenderen.