En litauisk kommune inngikk kontrakt med en leverandør som hadde gitt uriktige opplysninger. Kunne tilsynet etterpå kreve at leverandøren ble ført på en offentlig liste? EU-domstolen svarte ja, men stilte klare vilkår.
Plungė kommune i Litauen skulle bygge et kombinert idretts- og helseanlegg. VA Statyba vant konkurransen og fikk kontrakten.
En konkurrent gikk til sak. En litauisk domstol slo fast at vinneren ved grov uaktsomhet hadde gitt uriktige opplysninger om omsetning og tidligere byggearbeider. Opplysningene skulle vise at selskapet oppfylte kvalifikasjonskravene – kravene til leverandørens evne til å gjennomføre oppdraget.
Kommunen hadde ikke avvist selskapet. Den mente derfor at den heller ikke kunne føre selskapet på Litauens offentlige liste over leverandører som hadde gitt uriktige opplysninger. Tilsynet påla kommunen å gjøre det likevel.
Manglende avvisning var ikke avgjørende
EU-domstolen slo fast at EU-reglene tillater en slik ordning. En domstol kan fastslå at leverandøren ga alvorlige uriktige opplysninger også etter at konkurransen er avsluttet.
Når dette er fastslått ved en rettskraftig dom, altså en endelig dom, kan nasjonale regler gi tilsynet myndighet til å kreve listeføring. Det er ikke avgjørende at kommunen aldri avviste leverandøren før kontrakten ble inngått.
Listen skal hjelpe andre innkjøpere med å fange opp leverandører som ikke anses som pålitelige. Men listeføring kan ikke brukes uten grenser.
Tre viktige grenser
Tiden regnes fra de uriktige opplysningene. I denne situasjonen kan offentliggjøringen ikke vare utover tre år fra leverandøren ga opplysningene. Den senere dommen eller listeføringen starter ikke en ny treårsperiode. Varigheten må dessuten stå i rimelig forhold til hvor alvorlig leverandørens opptreden var. Tre år er en yttergrense, ikke en standardperiode.
Leverandøren må kunne vise at den har ryddet opp. Selv mens navnet står på listen, må leverandøren som utgangspunkt kunne delta i nye konkurranser dersom den dokumenterer tilstrekkelige tiltak som gjenoppretter tilliten. Tiltakene må vise at leverandøren er pålitelig igjen. Det kan blant annet handle om bedre kontrollrutiner. En egen regel gjelder dersom en rettskraftig dom har utestengt leverandøren generelt fra offentlige konkurranser.
Beslutningen må kunne prøves. Leverandøren må kunne få rettslig prøving av minst én av beslutningene: tilsynets pålegg eller kommunens beslutning om offentliggjøring.
Hva betyr dette for norske innkjøpere?
EU-domstolens dom i C-402/25 gjelder den litauiske listeordningen. Den innfører ingen norsk listeordning og gir ikke norske kommuner en selvstendig hjemmel til å opprette en slik liste. Domstolen vurderte heller ikke den norske anskaffelsesforskriften.
For norske innkjøpere er særlig vurderingen av tid og pålitelighet nyttig ved bruk av reglene om avvisning. Undersøk når opplysningene ble gitt, hvor alvorlig forholdet var, og hva leverandøren har gjort etterpå. Mindre feil skal bare unntaksvis føre til avvisning.
Ikke stopp ved spørsmålet om leverandøren ga feil opplysninger. Undersøk også om tiltakene etterpå gjør at dere kan stole på leverandøren nå.
Vil du lære mer? Kurset «Innsyn, omgjøring og klage» går 16.11. Se kurskalenderen.