C-402/25: Listeføring ved uriktige opplysninger i anskaffelser

Foreløpig tekst

DOMSTOLENS DOM (syvende avdeling)

15. oktober 2026 (

*

)

( Anmodning om forhåndsavgjørelse – Offentlige anskaffelser – Direktiv 2014/24/EU – Tildeling av kontrakter – Artikkel 57(4) første ledd bokstav h, og artikkel 57(6) og (7) – Fakultative avvisningsgrunner fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre – Innsendelse fra en leverandør av uriktige opplysninger om oppfyllelse av kapasitetsvilkår – Oppføring på en liste over leverandører som har gitt uriktige opplysninger under en offentlig anskaffelsesprosedyre – Artikkel 18(1) – Forholdsmessighetsprinsippet – Direktiv 89/665/EOF – Artikkel 1 – Rett til et effektivt rettsmiddel ) I sak C‑402/25, ANMODNING om forhåndsavgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUV fra Lietuvos administracinių ginčų komisija (Den administrative tvistekommisjon, Litauen), ved avgjørelse av 12. juni 2025, mottatt ved Domstolen 17. juni 2025, i saken

Plungės rajono savivaldybės administracija mot Viešųjų pirkimų tarnyba, intervenient: «VA Statyba» UAB, DOMSTOLEN (syvende avdeling), sammensatt av avdelingsformann Z. Csehi, dommerne M. Gavalec (saksforberedende dommer) og F. Schalin, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: V. Di Bucci, etter å ha tatt i betraktning den skriftlige forhandling, etter å ha vurdert uttalelsene inngitt på vegne av:

• den litauiske regjering, ved K. Dieninis, U. Jakaitytė og V. Kazlauskaitė‑Švenčionienė, som representanter,
• Europakommisjonen, ved A. Biolan, J. Jokubauskaitė og G. Wils, som representanter, etter å ha besluttet, etter å ha hørt generaladvokaten, å avgjøre saken uten forslag til avgjørelse, avsier følgende

Dom

1Denne anmodningen om forhåndsavgjørelse gjelder tolkningen av artikkel 18(1) og artikkel 57(4) første ledd bokstav h i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2021/1952 av 10. november 2021 (EUT 2021 L 398, s. 23) («direktiv 2014/24»); fjerde ledd i artikkel 1(1) i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om gjennomgang av framgangsmåten ved tildeling av offentlige varekjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 (EUT 2014 L 94, s. 1) («direktiv 89/665»); og forholdsmessighetsprinsippet.

2Anmodningen er fremsatt i en sak mellom Plungės rajono savivaldybės administracija (Administrasjonen i Plungė distriktskommune, Litauen) («oppdragsgiveren») og Viešųjų pirkimų tarnyba (Det offentlige anskaffelsesorgan, Litauen) om oppføring av selskapet «VA Statyba» UAB på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, slik det er fastsatt i litauisk rett.

Rettslig bakgrunn

EU-rett

Direktiv 89/665

3Artikkel 1 i direktiv 89/665, med tittelen «Virkeområde og tilgjengelighet av klageprosedyrer», fastsetter i nr. 1 til 3:

«1. Dette direktiv får anvendelse på kontrakter nevnt i direktiv [2014/24] … med mindre slike kontrakter er unntatt i henhold til artikkel 7, 8, 9, 10, 11, 12, 15, 16, 17 og 37 i nevnte direktiv.

…

4Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at, med hensyn til kontrakter som omfattes av virkeområdet til direktiv [2014/24], avgjørelser truffet av oppdragsgivere kan prøves effektivt, og særlig så raskt som mulig, i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 2 til 2f i dette direktiv, på grunnlag av at slike avgjørelser har krenket unionsretten på området offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som gjennomfører denne retten.

…

53. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrene er tilgjengelige, etter nærmere regler som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for enhver person som har eller har hatt interesse i å få tildelt en bestemt kontrakt, og som har blitt eller risikerer å bli skadelidende som følge av en påstått overtredelse.»

Direktiv 2014/24

Fortalens betraktning 14, 101 og 102 i direktiv 2014/24 lyder:

6«(14) Det bør presiseres at begrepet «leverandører» bør tolkes vidt, slik at det omfatter enhver person og/eller ethvert organ som på markedet tilbyr utførelse av arbeider, levering av varer eller levering av tjenester, uavhengig av den juridiske formen de har valgt å drive virksomhet under. Foretak, filialer, datterselskaper, interessentskap, samvirkeforetak, aksjeselskaper, universiteter, offentlige eller private, og andre former for organer enn fysiske personer bør derfor alle falle inn under begrepet leverandør, uavhengig av om de i alle sammenhenger er «juridiske personer».

…

7(101) Oppdragsgivere bør videre gis mulighet til å avvise leverandører som har vist seg å være upålitelige, for eksempel på grunn av brudd på miljømessige eller sosiale forpliktelser, herunder regler om tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne eller andre former for alvorlige feil i yrkesutøvelsen, for eksempel overtredelser av konkurransereglene eller av immaterielle rettigheter. Det bør presiseres at alvorlige feil i yrkesutøvelsen kan gjøre en leverandørs integritet tvilsom og dermed gjøre leverandøren uegnet til å få tildelt en offentlig kontrakt, uavhengig av om leverandøren for øvrig ville hatt den tekniske og økonomiske kapasiteten til å gjennomføre kontrakten. … oppdragsgivere bør også fortsatt kunne anse at det foreligger alvorlige feil i yrkesutøvelsen, der de, før det er truffet en endelig og bindende avgjørelse om forekomsten av obligatoriske avvisningsgrunner, kan godtgjøre med ethvert egnet middel at leverandøren har krenket sine forpliktelser, herunder forpliktelser knyttet til betaling av skatter eller trygdeavgifter, med mindre annet er fastsatt i nasjonal rett. De bør også kunne avvise kandidater eller tilbydere hvis oppfyllelse av tidligere offentlige kontrakter har vist vesentlige mangler med hensyn til materielle krav, for eksempel unnlatelse av å levere eller utføre, betydelige mangler ved den leverte vare eller tjeneste som gjør den ubrukelig for det tiltenkte formål, eller forhold som gir alvorlig grunn til tvil om leverandørens pålitelighet. Nasjonal rett bør fastsette en maksimal varighet for slike avvisninger. Ved anvendelse av fakultative avvisningsgrunner bør oppdragsgivere være spesielt oppmerksomme på forholdsmessighetsprinsippet. Mindre uregelmessigheter bør bare i unntakstilfeller føre til at en leverandør avvises. Gjentatte tilfeller av mindre uregelmessigheter kan imidlertid gi grunn til tvil om en leverandørs pålitelighet, noe som kan rettferdiggjøre avvisning. (102) Det bør imidlertid tas høyde for muligheten for at leverandører kan vedta samsvarstiltak som tar sikte på å avhjelpe konsekvensene av eventuelle straffbare forhold eller feil i yrkesutøvelsen, og å effektivt forhindre ytterligere forekomster av slik atferd. Slike tiltak kan særlig bestå av personell- og organisasjonstiltak, for eksempel brudd på alle forbindelser med personer eller organisasjoner involvert i den uheldige atferden, hensiktsmessige tiltak for omorganisering av personale, innføring av rapporterings- og kontrollsystemer, opprettelse av en intern revisjonsstruktur for å overvåke samsvar og vedtakelse av interne ansvars- og erstatningsregler. Dersom slike tiltak gir tilstrekkelige garantier, bør den aktuelle leverandøren ikke lenger avvises på disse grunnlagene alene. …»

8Artikkel 2 i dette direktivet, med tittelen «Definisjoner», fastsetter i nr. 1:

«I dette direktiv gjelder følgende definisjoner:

…

910. «leverandør» betyr enhver fysisk eller juridisk person eller offentlig organ eller gruppe av slike personer og/eller organer, herunder enhver midlertidig sammenslutning av foretak, som tilbyr utførelse av arbeider og/eller et arbeid, levering av varer eller levering av tjenester på markedet;

…»

10Artikkel 4 bokstav a fastsetter at direktivet får anvendelse på anskaffelser med en verdi eksklusive merverdiavgift (mva.) anslått til å være lik eller høyere enn terskelverdien på 5 382 000 euro for bygge- og anleggskontrakter.

11Artikkel 18 i dette direktivet, med tittelen «Prinsipper for anskaffelser», fastsetter:

«1. Oppdragsgivere skal behandle leverandører likt og uten diskriminering, og skal opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. Utformingen av anskaffelsen skal ikke gjøres med den hensikt å unnta den fra virkeområdet til dette direktiv, eller for å kunstig innsnevre konkurransen. Konkurransen skal anses kunstig innsnevret dersom utformingen av anskaffelsen er gjort med den hensikt å urimelig favorisere eller diskriminere bestemte leverandører. 2. Medlemsstatene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at leverandører, ved oppfyllelse av offentlige kontrakter, overholder gjeldende forpliktelser innenfor miljørett, sosialrett og arbeidsrett fastsatt i unionsretten, nasjonal rett, tariffavtaler eller i de internasjonale bestemmelser om miljø, sosiale forhold og arbeidsliv som er oppført i vedlegg X.»

12Artikkel 57 i dette direktivet, med tittelen «Avvisningsgrunner», fastsetter i nr. 4 til 7:

«4. Oppdragsgivere kan avvise, eller kan av medlemsstatene kreves å avvise, enhver leverandør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre i følgende tilfeller: (a) der oppdragsgiveren kan godtgjøre med ethvert egnet middel en overtredelse av gjeldende forpliktelser nevnt i artikkel 18(2);

…

13(h) der leverandøren har gjort seg skyldig i alvorlig uriktig fremstilling ved innsending av opplysninger som kreves for å verifisere fravær av avvisningsgrunner eller oppfyllelse av utvelgelseskriteriene, har holdt tilbake slike opplysninger, eller ikke er i stand til å fremlegge de støttedokumenter som kreves i henhold til artikkel 59; eller

…

145. Oppdragsgivere skal til enhver tid under prosedyren avvise en leverandør der det viser seg at leverandøren, på grunn av handlinger foretatt eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg i en av situasjonene nevnt i nr. 1 og 2. Til enhver tid under prosedyren kan oppdragsgivere avvise, eller kan av medlemsstatene kreves å avvise, en leverandør der det viser seg at leverandøren, på grunn av handlinger foretatt eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg i en av situasjonene nevnt i nr. 4. 6. Enhver leverandør som befinner seg i en av situasjonene nevnt i nr. 1 og 4, kan fremlegge bevis for at tiltak truffet av leverandøren er tilstrekkelige til å godtgjøre dens pålitelighet, til tross for forekomsten av en relevant avvisningsgrunn. Dersom slikt bevis anses tilstrekkelig, skal den aktuelle leverandøren ikke avvises fra anskaffelsesprosedyren. For dette formål skal leverandøren godtgjøre at den har betalt eller forpliktet seg til å betale erstatning for enhver skade forårsaket av det straffbare forhold eller den uheldige atferd, klargjort fakta og omstendigheter på en omfattende måte ved aktivt å samarbeide med etterforskningsmyndighetene, og truffet konkrete tekniske, organisatoriske og personellmessige tiltak som er egnet til å forhindre ytterligere straffbare forhold eller uheldig atferd. Tiltakene truffet av leverandørene skal vurderes under hensyntagen til alvorlighetsgraden og de særlige omstendighetene ved det straffbare forhold eller den uheldige atferd. Der tiltakene anses utilstrekkelige, skal leverandøren motta en begrunnelse for denne avgjørelsen. En leverandør som ved endelig rettskraftig dom er blitt avvist fra å delta i anskaffelses- eller konsesjonstildelingsprosedyrer, skal ikke ha rett til å benytte seg av muligheten fastsatt i dette nummer i løpet av den periode av avvisning som følger av nevnte dom, i de medlemsstater der dommen har virkning. 7. Medlemsstatene skal, ved lov, forskrift eller administrativ bestemmelse og under hensyntagen til unionsretten, fastsette gjennomføringsvilkårene for denne artikkel. De skal særlig fastsette den maksimale avvisningsperioden dersom leverandøren ikke treffer tiltak som angitt i nr. 6 for å godtgjøre sin pålitelighet. Der avvisningsperioden ikke er fastsatt ved endelig rettskraftig dom, skal denne perioden ikke overstige fem år fra datoen for domfellelsen ved endelig rettskraftig dom i tilfellene nevnt i nr. 1, og tre år fra datoen for den relevante hendelsen i tilfellene nevnt i nr. 4.»

Artikkel 58 i direktiv 2014/24, med tittelen «Utvelgelseskriterier», fastsetter i nr. 1:

15«Utvelgelseskriterier kan gjelde: (a) egnethet til å utøve den aktuelle yrkesvirksomheten; (b) økonomisk og finansiell stilling; (c) teknisk og faglig kapasitet. Oppdragsgivere kan bare pålegge leverandører kriteriene nevnt i nr. 2, 3 og 4 som deltakelsesvilkår. De skal begrense eventuelle krav til dem som er egnet til å sikre at en kandidat eller tilbyder har den juridiske og finansielle kapasiteten samt den tekniske og faglige kapasiteten til å oppfylle kontrakten som skal tildeles. Alle krav skal være knyttet til og stå i forhold til kontraktens gjenstand.»

Litauisk rett

Loven om offentlig forvaltning

16Artikkel 3(4) og (10) i Lietuvos Respublikos viešojo administravimo įstatymas (Republikken Litauens lov om offentlig forvaltning) fastsetter at offentlige forvaltningsorganer skal utøve sine oppgaver i samsvar med, blant annet, lovlighetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet.

Loven om offentlige anskaffelser

17Lietuvos Respublikos viešųjų pirkimų įstatymas (Republikken Litauens lov om offentlige anskaffelser), i den versjon som gjelder for saken i hovedsaken («loven om offentlige anskaffelser»), fastsetter i artikkel 2(36):

«Begrepet «leverandør» – leverandør – betyr en fysisk eller juridisk person underlagt privat eller offentlig rett, en annen organisasjon og dens medlemmer, eller en gruppe bestående av slike personer, herunder en midlertidig sammenslutning av leverandører, som tilbyr å levere varer eller tjenester på markedet.»

18Artikkel 46 i denne loven, med tittelen «Grunnlag for avvisning av en leverandør», fastsetter i nr. 4 og 10 til 12:

«4. Oppdragsgiveren skal avvise en leverandør fra anskaffelsesprosedyren der:

…

19(4) denne leverandøren, under anskaffelsesprosedyren, har holdt tilbake opplysninger eller gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kravene fastsatt i denne artikkel og i artikkel 47 i denne loven, og oppdragsgiveren kan godtgjøre dette forholdet med ethvert lovlig middel, eller der leverandøren ikke er i stand til å fremlegge de støttedokumenter som kreves i henhold til artikkel 50 i denne loven, på grunn av innsending av uriktige opplysninger. Leverandøren skal også avvises fra anskaffelsesprosedyren på dette grunnlag der den, i en tidligere anskaffelsesprosedyre … har holdt tilbake opplysninger eller gitt uriktige opplysninger som nevnt i dette nummer, eller den ikke var i stand til å fremlegge de støttedokumenter som kreves i henhold til artikkel 50 i denne loven på grunn av innsending av uriktige opplysninger, og av den grunn ble avvist i det foregående år fra offentlige anskaffelses- … prosedyrer. …

…

2010. Der en leverandør omfattes av en av avvisningsgrunnene fastsatt i nr. 1, 4 og 6 i denne artikkel, skal oppdragsgiveren ikke avvise den fra anskaffelsesprosedyren der begge følgende vilkår er oppfylt: (1) leverandøren har gitt oppdragsgiveren opplysninger som godtgjør at den har truffet følgende tiltak: (a) den har frivillig betalt eller forpliktet seg til å betale erstatning for enhver skade forårsaket av det straffbare forhold eller overtredelsen nevnt i nr. 1, 4 eller 6 i denne artikkel, alt etter omstendighetene; (b) den har samarbeidet, aktivt bistått eller truffet andre tiltak som bidrar til å belyse eller klargjøre det straffbare forhold eller overtredelsen den har begått, alt etter omstendighetene; (c) den har truffet tekniske, organisatoriske eller personellmessige ledelsestiltak utformet for å forhindre ytterligere straffbare forhold eller overtredelser; (2) oppdragsgiveren har vurdert opplysningene gitt av leverandøren i henhold til punkt 1 i dette nummer, og har truffet en begrunnet avgjørelse som fastslår at tiltakene truffet av leverandøren for å godtgjøre sin pålitelighet er tilstrekkelige. Tilstrekkeligheten av disse tiltakene skal vurderes i lys av alvorlighetsgraden og omstendighetene ved det straffbare forhold eller overtredelsen. Oppdragsgiveren skal meddele sin begrunnede avgjørelse til leverandøren, skriftlig, senest innen 10 dager etter mottak av opplysningene nevnt i punkt 1 i dette nummer. 11. Når en leverandør har blitt avvist, ved en rettsavgjørelse som har fått res judicata -virkning, fra anskaffelses- og konsesjonstildelingsprosedyrer, kan den ikke benytte seg av muligheten fastsatt i nr. 10 i denne artikkel i løpet av den periode som er fastsatt ved nevnte rettsavgjørelse. 12. Der en avvisningsperiode er fastsatt for en leverandør, ved en rettsavgjørelse som har fått res judicata -virkning, for et av avvisningsgrunnlagene nevnt i nr. 1, 2, 2

21, 4 og 6 i denne artikkel, skal oppdragsgiveren avvise leverandøren fra anskaffelsesprosedyren for den perioden som er fastsatt ved nevnte rettsavgjørelse.»

22Artikkel 52 i loven om offentlige anskaffelser, med tittelen «Tilbakeholdelse av opplysninger, innsending av uriktige opplysninger eller unnlatelse av å fremlegge dokumenter», fastsetter i nr. 1 og 4:

«1. Oppdragsgiveren skal offentliggjøre, i det sentrale informasjonssystemet for offentlige anskaffelser, i samsvar med reglene fastsatt av Det offentlige anskaffelsesorgan, følgende opplysninger vedrørende en leverandør (eller hvert medlem av en gruppe leverandører) som, under anskaffelsesprosedyren, har holdt tilbake opplysninger eller gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kravene fastsatt i artikkel 46 og 47 i denne lov, eller som, på grunn av innsending av uriktige opplysninger, ikke er i stand til å fremlegge de støttedokumenter som kreves i henhold til artikkel 50 i denne lov: (1) navnet på leverandøren (eller for- og etternavn dersom leverandøren er en fysisk person), datoen for oppdragsgiverens avgjørelse om å avvise leverandøren fra anskaffelsesprosedyren i henhold til artikkel 46(4)(4) i denne lov, og grunnene til at denne avgjørelsen ble truffet; (2) datoen leverandøren reiste søksmål for å bestride oppdragsgiverens avgjørelse om å avvise den fra anskaffelsesprosedyren; (3) datoen rettsavgjørelsen som fastslo at det ikke var grunnlag for å ta til følge leverandørens søksmål mot oppdragsgiverens avgjørelse om å avvise den fra anskaffelsesprosedyren, fikk res judicata -virkning, samt en lenke til nevnte avgjørelse.

…

234. Offentliggjøringen av opplysningene fastsatt i denne artikkel har til formål å informere oppdragsgivere, tildelingsorganer og tilskuddsmyndigheter om grunnen til at en leverandør ble avvist fra anskaffelsesprosedyren, eller en tilbyder fra prosedyren for tildeling av konsesjon. Innenfor rammen av de oppgaver som er tillagt det i artikkel 95(1)(11) i denne lov, skal Det offentlige anskaffelsesorgan sikre at offentliggjøringsperioden for opplysningene nevnt i denne artikkel ikke overstiger ett år, regnet fra datoen for oppdragsgiverens avgjørelse om å avvise leverandøren fra anskaffelsesprosedyren i henhold til artikkel 46(4)(4) i denne lov.»

24Artikkel 95 i loven om offentlige anskaffelser fastsetter:

«1. Det offentlige anskaffelsesorgan skal ha følgende oppgaver:

…

25(11) det skal føre tilsyn med de opplysninger som offentliggjøres av oppdragsgivere, i samsvar med artikkel 91(1) i denne lov, om leverandører som ikke har oppfylt eller har unnlatt å oppfylle en kontrakt på riktig måte, og, i samsvar med artikkel 52(1) i denne lov, om leverandører som, i offentlige anskaffelsesprosedyrer, har holdt tilbake opplysninger eller gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av reglene fastsatt i artikkel 46 og 47 i denne lov, eller vedrørende leverandører som, på grunn av innsending av uriktige opplysninger, ikke har fremlagt de støttedokumenter som kreves i henhold til artikkel 50 i denne lov;

…

262. Det offentlige anskaffelsesorgan skal ha myndighet til:

…

27(6) dersom det har funnet en overtredelse av denne lov eller av en rettsakt som gjennomfører denne lov, å pålegge, i samsvar med prinsippene om rettferdighet og rimelighet, den juridiske person å avslutte anskaffelsesprosedyren, å gjennomføre anskaffelsesprosedyrer i samsvar med denne lov, å endre eller oppheve ulovlige avgjørelser eller handlinger, herunder en avgjørelse om å anskaffe varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider uten å anvende kravene i denne lov og de rettsakter som gjennomfører den, og, dersom det har funnet at kontrakten eller rammeavtalen er inngått ulovlig, å reise søksmål for å få kontrakten eller rammeavtalen erklært ugyldig og/eller for anvendelse av andre sanksjoner, for å beskytte offentlighetens interesse;

…»

Tvisten i hovedsaken og spørsmålet forelagt for forhåndsavgjørelse

28Ved en kunngjøring av offentlig konkurranse publisert i juli 2023, igangsatte oppdragsgiveren en åpen internasjonal anskaffelsesprosedyre for tildeling av en kontrakt om oppføring av et kombinert idretts- og helsekompleks i Plungė (Litauen).

29I denne kunngjøringen fastsatte oppdragsgiveren deltakelsesvilkårene for leverandører, som omfattet to kapasitetsvilkår, knyttet i det vesentlige til omfanget av inntekter fra bygge- og anleggsvirksomhet i løpet av de tre foregående regnskapsårene, og til vellykket gjennomføring av bestemte typer bygge- og anleggsarbeid i løpet av de fem foregående år.

30Det fremgår av opplysningene gitt av den henvisende domstol at kontraktens anslåtte verdi var 7 453 375 euro eksklusive mva., det vil si et beløp som var høyere enn terskelverdien fastsatt i artikkel 4 bokstav a i direktiv 2014/24, som nevnt i nr. 6 ovenfor.

31Etter å ha informert leverandørene, den 5. september 2023, om den endelige rangeringen av tilbudene og om tildelingen av kontrakten til VA Statyba, inngikk oppdragsgiveren en bygge- og anleggskontrakt med sistnevnte den 10. oktober 2023.

32Den nest høyest rangerte tilbyderen reiste søksmål for Klaipėdos apygardos teismas (Regiondomstolen i Klaipėda, Litauen), med påstand om at VA Statyba hadde gitt uriktige opplysninger i forbindelse med oppfyllelsen av disse to kapasitetsvilkårene, og med anmodning om, blant annet, å få VA Statyba oppført på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, i henhold til de relevante bestemmelsene i loven om offentlige anskaffelser.

33Ved dom av 29. desember 2023 fastslo regiondomstolen at VA Statyba hadde gitt uriktige opplysninger til oppdragsgiveren med hensyn til oppfyllelse av de aktuelle kapasitetsvilkårene, og fant at disse handlingene hadde villedet oppdragsgiveren ved grov uaktsomhet. Domstolen fastslo derfor at vilkårene for å avvise dette selskapet fra anskaffelsesprosedyren, i henhold til artikkel 46(4)(4) i loven om offentlige anskaffelser, var oppfylt.

34Følgelig besluttet regiondomstolen å oppheve oppdragsgiverens avgjørelse av 5. september 2023, samtidig som den opprettholdt den kontrakten som var ulovlig inngått mellom denne oppdragsgiveren og VA Statyba; den utsatte også behandlingen av spørsmålet om oppdragsgiverens plikt til å oppføre selskapet på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger. I tillegg ila den oppdragsgiveren en bot på 1 % av kontraktens verdi.

35Ved dom av 15. mars 2024 stadfestet Lietuvos apeliacinis teismas (Litauens appelldomstol) dommen fra første instans.

36Etter appelldommen oppførte ikke oppdragsgiveren VA Statybas navn på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, da den var av den oppfatning at vilkårene som kreves i denne forbindelse i henhold til loven om offentlige anskaffelser, ikke var oppfylt.

37I uenighet med oppdragsgiverens standpunkt, påla Det offentlige anskaffelsesorgan denne, ved avgjørelse av 27. februar 2025, å oppføre VA Statyba på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger.

38Den 28. april 2025 anla oppdragsgiveren søksmål om opphevelse av denne avgjørelsen for Lietuvos administracinių ginčų komisija (Den administrative tvistekommisjon, Litauen), som er den henvisende domstol.

39Til støtte for sitt søksmål anfører oppdragsgiveren at det fremgår av artikkel 52(1) i loven om offentlige anskaffelser at leverandører bare skal oppføres på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, der de, i henhold til artikkel 46(4)(4) i denne lov, er blitt avvist fra anskaffelsesprosedyren ved oppdragsgiverens avgjørelse. Ifølge sistnevnte fastsetter denne loven derfor ikke at en oppdragsgiver kan oppføre en leverandør på nevnte liste når det er en domstol, og ikke oppdragsgiveren, som har fastslått at en leverandør har gitt uriktige opplysninger.

40Det offentlige anskaffelsesorgan anfører derimot at artikkel 52(1) i loven om offentlige anskaffelser ikke overlater noen skjønnsmargin til oppdragsgiveren med hensyn til beslutningen om å oppføre en leverandør på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, når dette forholdet er fastslått ved en rettsavgjørelse som har fått res judicata -virkning.

41Under disse omstendigheter besluttet Lietuvos administracinių ginčų komisija (Den litauiske administrative tvistekommisjon) å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende spørsmål til forhåndsavgjørelse:

«Er praksisen med at oppdragsgiveren pålegges å offentliggjøre navnet på enhver leverandør (leverandør) som har gitt uriktige opplysninger om sin oppfyllelse av kvalifikasjonskravene, uavhengig av om oppdragsgiveren har truffet en avgjørelse om å avvise en slik leverandør (leverandør) fra å delta i anskaffelsesprosedyren før avslutningen av anskaffelsesprosedyren (inngåelse av kontrakten), forenlig med formålene i [direktiv 2014/24], og artikkel 18(1), artikkel 57(4)(h) i dette, samt formålene i direktiv [89/665] og fjerde ledd i artikkel 1(1) i dette, enten sammen eller hver for seg, men ikke begrenset til disse bestemmelser, og med forholdsmessighetsprinsippet?»

Vurdering av spørsmålet forelagt for forhåndsavgjørelse

Formalitetsspørsmål

42Den litauiske regjering anfører at anmodningen om forhåndsavgjørelse ikke kan tas under behandling.

43I denne forbindelse anfører den at det ikke finnes noen bestemmelse i direktiv 89/665 og 2014/24 som pålegger en oppdragsgiver, eventuelt etter en avgjørelse fra Det offentlige anskaffelsesorgan, å oppføre en leverandør på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, slik at utfallet av hovedsaken utelukkende avhenger av tolkningen av de relevante bestemmelsene i nasjonal rett.

44Videre anfører regjeringen at selv om spørsmålet som er forelagt gjelder tolkningen av bestemmelsene i direktiv 89/665 og 2014/24, forklarer ikke den henvisende domstol hvordan disse bestemmelsene er knyttet til hovedsaken, eller hvorfor den har behov for den tolkningen den har anmodet om, for å kunne treffe sin avgjørelse.

45I denne forbindelse bemerkes at det følger av fast rettspraksis at spørsmål om tolkningen av unionsretten som er forelagt av en nasjonal domstol innenfor den faktiske og rettslige ramme som denne domstolen har ansvaret for å fastlegge, og hvis riktighet det ikke tilligger Domstolen å etterprøve, nyter en formodning om relevans. Domstolen kan bare avslå å treffe avgjørelse om et spørsmål forelagt av en nasjonal domstol når det er åpenbart at den tolkningen av unionsretten som er anmodet om, ikke har noen sammenheng med de faktiske forhold i hovedsaken eller dens formål, når problemet er av hypotetisk karakter, eller når Domstolen ikke har for hånden de faktiske og rettslige opplysninger som er nødvendige for å kunne gi et nyttig svar på de spørsmål som er forelagt (dom av 19. desember 2024,

Tudmur

46, C‑185/24 og C‑189/24, EU:C:2024:1036, avsnitt 26 og rettspraksis sitert der).

47For at Domstolen skal kunne gi en tolkning av unionsretten som kan være til nytte for den nasjonale domstol, krever artikkel 94 bokstav c i Domstolens rettergangsordning at anmodningen om forhåndsavgjørelse inneholder en fremstilling av grunnene til at den henvisende domstol har funnet det tvilsomt hvordan visse bestemmelser i unionsretten skal tolkes eller er gyldige, samt angivelse av sammenhengen mellom disse bestemmelsene og den nasjonale lovgivning som kommer til anvendelse i hovedsaken.

48I nærværende sak fremgår det av anmodningen om forhåndsavgjørelse at den henvisende domstol behandler en sak mellom oppdragsgiveren og Det offentlige anskaffelsesorgan vedrørende oppføring av en leverandør som har gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kapasitetsvilkår – noe som dermed kan bli sanksjonert ved en avgjørelse om å avvise den fra anskaffelsesprosedyren – på listen over leverandører som har gitt uriktige opplysninger.

49Ved sitt spørsmål til forhåndsavgjørelse søker nevnte domstol uttrykkelig veiledning fra Domstolen om tolkningen av EU-retten, og nærmere bestemt om hvilken tolkning som skal gis artikkel 1(1) fjerde ledd i direktiv 89/665/EOF og artikkel 18(1) og artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24/EU.

50Den henvisende domstolen spør om disse bestemmelsene må tolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lov eller praksis som gjør det mulig for en slik myndighet å pålegge en oppdragsgiver å oppføre navnet til en leverandør på nevnte liste, selv om denne oppdragsgiveren ikke avviste leverandøren fra anskaffelsesprosedyren før sistnevntes avslutning, og konstateringen av at denne leverandøren var skyldig i uriktige opplysninger ble gjort ved en rettsavgjørelse som er blitt rettskraftig.

51Det er dermed ikke tilfelle at det er åpenbart at den etterspurte tolkningen av direktiv 89/665 og 2014/24 ikke har noen sammenheng med de faktiske forholdene i hovedsaken eller dens formål, eller at problemstillingen som er reist er hypotetisk.

52Spørsmålet som er forelagt til forhåndsavgjørelse gjelder nemlig tolkningen av bestemmelser i EU-retten, og siden Domstolens svar vil sette den henvisende domstolen i stand til å avgjøre om nasjonal lov og praksis er i samsvar med direktiv 89/665 og 2014/24, er dette spørsmålet relevant for utfallet av hovedsaken.

53Under disse omstendighetene gjelder anførselen om at disse direktivene ikke kommer til anvendelse på hovedsaken, ikke spørsmålet om hvorvidt anmodningen om forhåndsavgjørelse kan fremmes, men gjelder realiteten i denne anmodningen (se, i denne retning, dom av 27. november 2025, Gryczara, C-746/24, EU:C:2025:925, avsnitt 38 og rettspraksis nevnt der).

54Anmodningen om forhåndsavgjørelse kan derfor fremmes.

Realiteten

55Ved sitt spørsmål spør den henvisende domstolen i det vesentlige om artikkel 18(1) og artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24 og artikkel 1(1) og (3) i direktiv 89/665 må tolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lov eller praksis der en myndighet med ansvar for offentlige anskaffelser gis myndighet til å pålegge en oppdragsgiver å offentliggjøre navnet til en leverandør som har gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, selv om denne oppdragsgiveren ikke avviste leverandøren fra anskaffelsesprosedyren før sistnevntes avslutning, og konstateringen av at leverandøren var skyldig i alvorlige uriktige opplysninger ble gjort ved en rettsavgjørelse som er blitt rettskraftig.

56I denne forbindelse bør det erindres at artikkel 57(4) første ledd i direktiv 2014/24 krever at medlemsstatene gjennomfører de fakultative avvisningsgrunnene fastsatt i denne bestemmelsen i sin nasjonale lovgivning, og at medlemsstatene, innenfor rammen av denne gjennomføringsplikten, må fastsette enten en adgang eller en plikt for oppdragsgivere til å anvende disse grunnene (se, i denne retning, dom av 21. desember 2023, Infraestruturas de Portugal og Futrifer Indústrias Ferroviárias, C-66/22, EU:C:2023:1016, avsnitt 58).

57Disse grunnene omfatter, i artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i dette direktivet, en situasjon der en leverandør har vært skyldig i alvorlige uriktige opplysninger ved å gi opplysninger som kreves for å kontrollere, blant annet, oppfyllelsen av kvalifikasjonskravene.

58Som det fremgår av denne bestemmelsen, lest i sammenheng med fortalens punkt 101 i dette direktivet, er formålet og hensikten med denne fakultative avvisningsgrunnen å avvise leverandører hvis pålitelighet er alvorlig svekket på grunn av uriktige opplysninger som er gitt enten forsettlig eller uaktsomt av disse leverandørene.

59Når hver medlemsstat i sin nasjonale lovgivning fastsetter vilkårene for anvendelse av denne fakultative avvisningsgrunnen, må den respektere de vesentlige kjennetegnene ved denne, slik de kommer til uttrykk i artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24 (se, i denne retning, dom av 19. juni 2019, Meca, C-41/18, EU:C:2019:507, avsnitt 33).

60Videre må anvendelsen av denne fakultative avvisningsgrunnen være i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, et alminnelig EU-rettslig prinsipp som når det gjelder offentlige anskaffelser er gjentatt i artikkel 18(1) i direktiv 2014/24, og hvis overholdelse, ved anvendelsen av denne fakultative avvisningsgrunnen, krever særlig oppmerksomhet (dom av 30. januar 2020, Tim, C-395/18, EU:C:2020:58, avsnitt 45 og 48 og rettspraksis nevnt der).

61I denne forbindelse må denne avvisningen for det første være midlertidig. Det følger av fortalens punkt 101 i direktiv 2014/24 at enhver nasjonal rettsakt som blant annet fastsetter vilkårene for anvendelse av artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i dette direktivet, må fastsette en maksimal avvisningsperiode. Artikkel 57(7) i dette direktivet fastsetter, når det gjelder en fakultativ avvisningsgrunn, at dersom denne perioden ikke er fastsatt ved rettskraftig dom, skal den ikke overstige tre år (dom av 26. januar 2023, HSC Baltic m.fl., C-682/21, EU:C:2023:48, avsnitt 39).

62For det andre må den aktuelle leverandøren, i løpet av denne avvisningsperioden, med mindre den er helt utelukket fra å delta i en anskaffelsesprosedyre ved rettskraftig dom, tillates å delta i en slik prosedyre dersom den, i samsvar med artikkel 57(6) i direktiv 2014/24, lest i sammenheng med fortalens punkt 102, fremlegger bevis som viser at de tiltakene den har truffet er tilstrekkelige til å dokumentere dens pålitelighet. Leverandører oppmuntres dermed til å treffe korrigerende tiltak (se, i denne retning, dommer av 3. juni 2021, Rad Service m.fl., C-210/20, EU:C:2021:445, avsnitt 35, og av 26. januar 2023, HSC Baltic m.fl., C-682/21, EU:C:2023:48, avsnitt 40 og rettspraksis nevnt der).

63For det tredje krever forholdsmessighetsprinsippet en konkret vurdering av den aktuelle leverandørens holdning og handlinger, basert på alle relevante faktorer (se, i denne retning, dom av 3. juni 2021, Rad Service m.fl., C-210/20, EU:C:2021:445, avsnitt 40 og rettspraksis nevnt der). I denne forbindelse fremgår det av ordlyden i artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i dette direktivet at, når det gjelder særlig alvorlige uriktige opplysninger ved å gi opplysninger som kreves for å kontrollere oppfyllelsen av kvalifikasjonskravene, må skylden til den aktuelle leverandøren undersøkes og fastslås. Videre, i samsvar med fortalens punkt 101 i dette direktivet, bør en mindre uregelmessighet bare under eksepsjonelle omstendigheter føre til avvisning av en leverandør.

64Den henvisende domstolen spør om det bare er oppdragsgiveren som kan konstatere, under anskaffelsesprosedyren, at vilkårene for anvendelse av den fakultative avvisningsgrunnen fastsatt i artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24 er oppfylt, eller om denne myndigheten også kan utøves av en domstol etter at denne prosedyren er avsluttet. Den reiser også spørsmålet om en myndighet med ansvar for offentlige anskaffelser kan gis myndighet til å pålegge en oppdragsgiver, i lys av en slik konstatering, å offentliggjøre navnet til den aktuelle leverandøren på listen over leverandører som er funnet skyldige i alvorlige uriktige opplysninger.

65Artikkel 57 i direktiv 2014/24 er ikke til hinder for at en domstol, etter at prosedyren er avsluttet, konstaterer at en leverandør har gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av en anskaffelsesprosedyres kvalifikasjonskrav.

66I denne forbindelse er det uten betydning om denne leverandøren er blitt avvist fra den aktuelle anskaffelsesprosedyren eller ikke.

67For det første kan, i samsvar med artikkel 57(5) andre ledd i direktiv 2014/24, oppdragsgivere når som helst under prosedyren avvise, eller kan av medlemsstatene være pålagt å avvise, en leverandør der det viser seg at leverandøren, i lys av handlinger foretatt eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg i en av situasjonene nevnt i artikkel 57(4) første ledd bokstav h). Avvisningsgrunnen fastsatt i denne bestemmelsen kan derfor anvendes både i den offentlige anskaffelsesprosedyren der leverandøren var skyldig i uriktige opplysninger ved å gi opplysninger som kreves for kontroll av oppfyllelsen av kvalifikasjonskravene, og i etterfølgende offentlige anskaffelsesprosedyrer (se, i denne retning, dommer av 3. oktober 2019, Delta Antrepriză de Construcţii şi Montaj 93, C-267/18, EU:C:2019:826, avsnitt 34 og 35, og av 21. desember 2023, Infraestruturas de Portugal og Futrifer Indústrias Ferroviárias, C-66/22, EU:C:2023:1016, avsnitt 67 til 69).

68Videre, ettersom en medlemsstat kan kreve at oppdragsgivere avviser en leverandør som befinner seg i en slik situasjon fra offentlige anskaffelsesprosedyrer, bør denne medlemsstaten også kunne gi den relevante ansvarlige nasjonale myndigheten myndighet til å avgjøre om det er nødvendig å vedta en beslutning som pålegger disse oppdragsgiverne en slik plikt.

69For det andre, gitt at en beslutning der en oppdragsgiver nekter, selv underforstått, å avvise en leverandør fra en anskaffelsesprosedyre på grunnlag av en av de fakultative avvisningsgrunnene fastsatt i artikkel 57(4) første ledd i direktiv 2014/24 må kunne påklages, kan den nasjonale domstolen som saken bringes inn for, prøve oppdragsgiverens vurdering av om vilkårene som kreves for anvendelse av denne avvisningsgrunnen var oppfylt med hensyn til leverandøren (se, i denne retning, dom av 7. september 2021, Klaipėdos regiono atliekų tvarkymo centras, C-927/19, EU:C:2021:700, avsnitt 143 og 144).

70I denne saken fastslo Klaipėdos apygardos teismas (regionaldomstolen i Klaipėda), ved sin dom av 29. desember 2023, som ble opprettholdt ved anke, at VA Statyba, på grunn av grov uaktsomhet, hadde gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av de to kvalifikasjonskravene fastsatt av oppdragsgiveren for å tillate leverandører å delta i den offentlige anskaffelsesprosedyren som er aktuell i hovedsaken. På grunnlag av denne konstateringen fant regionaldomstolen i denne dommen at alle vilkårene var oppfylt for å anvende den fakultative avvisningsgrunnen nevnt i artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24.

71For å gi et nyttig svar til den henvisende domstolen, er det hensiktsmessig å klargjøre om, og i så fall under hvilke vilkår, direktiv 2014/24 tillater at en myndighet med ansvar for offentlige anskaffelser gis myndighet til å utstede pålegg der den kan forplikte en oppdragsgiver til å oppføre en leverandør på en liste rettet mot leverandører som ved rettskraftig dom er funnet skyldige i alvorlige uriktige opplysninger i en offentlig anskaffelsesprosedyre.

72I denne forbindelse fremgår det av Domstolens rettspraksis at artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24 og forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i artikkel 18(1) tillater midlertidig offentliggjøring, på en liste ment å lette forvaltningen av offentlige anskaffelsesprosedyrer, av navnene til leverandører som er funnet skyldige i å ha gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav i slike prosedyrer. For det første søker denne fakultative avvisningsgrunnen å begrense slike leverandørers tilgang til offentlige anskaffelsesprosedyrer gjennom et prinsipielt forbud mot deltakelse i disse prosedyrene, og for det andre er denne offentliggjøringen, som er tilgjengelig for oppdragsgivere og andre organer med ansvar for offentlige anskaffelser, ment å lette anvendelsen av denne begrensningen (se, analogisk, dom av 26. januar 2023, HSC Baltic m.fl., C-682/21, EU:C:2023:48, avsnitt 44 og 45).

73Det følger av dette at disse bestemmelsene i direktiv 2014/24 ikke er til hinder for at en nasjonal myndighet med ansvar for offentlige anskaffelser gis myndighet til å pålegge en oppdragsgiver å offentliggjøre navnet til en leverandør, der en rettskraftig dom har fastslått at denne leverandøren var skyldig i å ha gitt, i en anskaffelsesprosedyre, uriktige opplysninger om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som var fastsatt for å tillate deltakelse i denne prosedyren, uavhengig av om denne leverandøren er blitt avvist fra den aktuelle anskaffelsesprosedyren.

74Når dette er sagt, dersom en slik situasjon oppstår, må, i lys av rettspraksisen nevnt i avsnitt 47 og 49 ovenfor, varigheten av denne offentliggjøringen være forholdsmessig i forhold til alvorlighetsgraden av den aktuelle leverandørens atferd, og, i henhold til artikkel 57(7) i direktiv 2014/24, kan den under ingen omstendigheter overstige en periode på tre år fra tidspunktet da leverandøren ga slike uriktige opplysninger.

75I tillegg, i lys av rettspraksisen nevnt i avsnitt 48 ovenfor, bør den aktuelle leverandøren i prinsippet, selv under perioden for en slik offentliggjøring, tillates å delta i en offentlig anskaffelsesprosedyre dersom den fremlegger bevis, i samsvar med artikkel 57(6) i direktiv 2014/24, om at de korrigerende tiltakene den har truffet er tilstrekkelige til å forhindre en gjentakelse av overtredelsen som består i å gi uriktige opplysninger om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, og at disse tiltakene derfor sannsynligvis vil dokumentere dens pålitelighet.

76Faktisk gjør fremleggelsen fra en leverandør som befinner seg i situasjonen nevnt i artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i dette direktivet – og som ikke er blitt generelt utelukket fra anskaffelsesprosedyrer ved rettskraftig dom – av slike korrigerende tiltak, forutsatt at de anses tilstrekkelige av oppdragsgiveren, det mulig for den aktuelle leverandøren å unngå avvisning fra den aktuelle anskaffelsesprosedyren. Følgelig bør denne muligheten også gis til en leverandør som er gjenstand for en slik offentliggjøring.

77Videre bør det erindres at begrepet «beslutninger truffet av oppdragsgivere», i betydningen av artikkel 1(1) fjerde ledd i direktiv 89/665, må tolkes vidt (dom av 7. september 2021, Klaipėdos regiono atliekų tvarkymo centras, C-927/19, EU:C:2021:700, avsnitt 105 og rettspraksis nevnt der). En liste over leverandører som har gitt uriktige opplysninger, som gjør det mulig for oppdragsgivere å bli kjent med navnene til leverandører som ikke anses å være pålitelige leverandører, medfører i prinsippet deres midlertidige utelukkelse fra alle anskaffelsesprosedyrer, med mindre den aktuelle leverandøren viser at den har truffet adekvate korrigerende tiltak. Under disse omstendighetene krever artikkel 1(1) og (3) i direktiv 89/665, lest i lys av artikkel 47 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, at i det minste enten beslutningen der den nasjonale myndigheten med ansvar for offentlige anskaffelser pålegger en oppdragsgiver å offentliggjøre navnet til en leverandør på en slik liste, eller beslutningen om offentliggjøring vedtatt av denne oppdragsgiveren for å etterkomme dette pålegget, kan være gjenstand for den rettslige prøvingen fastsatt i dette direktivet.

78I lys av det foregående er svaret på det forelagte spørsmålet at artikkel 18(1) og artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i direktiv 2014/24 og artikkel 1(1) og (3) i direktiv 89/665 må tolkes slik at de ikke er til hinder for en nasjonal lov eller praksis der en myndighet med ansvar for offentlige anskaffelser gis myndighet til å pålegge en oppdragsgiver å offentliggjøre navnet til en leverandør som har gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, selv om denne oppdragsgiveren ikke avviste leverandøren fra anskaffelsesprosedyren før sistnevntes avslutning, og konstateringen av at leverandøren var skyldig i uriktige opplysninger ble gjort ved en rettsavgjørelse som er blitt rettskraftig, forutsatt at:



• perioden for offentliggjøring er forholdsmessig i forhold til alvorlighetsgraden av den aktuelle leverandørens atferd og ikke overstiger den maksimale perioden fastsatt i artikkel 57(7) i direktiv 2014/24;



• denne leverandøren kan, i løpet av denne perioden for offentliggjøring, fremlegge bevis for sin pålitelighet, i samsvar med artikkel 57(6) i direktiv 2014/24, med sikte på å bli tillatt å delta i en etterfølgende offentlig anskaffelsesprosedyre;



• leverandøren har et effektivt rettsmiddel mot minst én av beslutningene knyttet til en slik offentliggjøring, vedtatt av henholdsvis denne myndigheten og den aktuelle oppdragsgiveren.

Saksomkostninger

79Ettersom disse prosedyrene, for partene i hovedsaken, utgjør et skritt i saken som verserer for den henvisende domstolen, er avgjørelsen om saksomkostninger en sak for denne domstolen. Omkostninger pådratt i forbindelse med å inngi innlegg til Domstolen, bortsett fra omkostningene til disse partene, kan ikke kreves dekket.

På dette grunnlag kjenner Domstolen (syvende avdeling) for rett:

Artikkel 18(1) og artikkel 57(4) første ledd bokstav h) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF, som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2021/1952 av 10. november 2021, og artikkel 1(1) og (3) i rådsdirektiv 89/665/EOF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om gjennomføring av klageprosedyrer i forbindelse med inngåelse av offentlige vare- og bygge- og anleggskontrakter, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/23/EU av 26. februar 2014, må tolkes slik at de ikke er til hinder for en nasjonal lov eller praksis der en myndighet med ansvar for offentlige anskaffelser gis myndighet til å pålegge en oppdragsgiver å offentliggjøre navnet til en leverandør som har gitt uriktige opplysninger om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, selv om denne oppdragsgiveren ikke avviste leverandøren fra anskaffelsesprosedyren før sistnevntes avslutning, og konstateringen av at leverandøren var skyldig i uriktige opplysninger ble gjort ved en rettsavgjørelse som er blitt rettskraftig, forutsatt at:

– perioden for offentliggjøring er forholdsmessig i forhold til alvorlighetsgraden av den aktuelle leverandørens atferd og ikke overstiger den maksimale perioden fastsatt i artikkel 57(7) i direktiv 2014/24, som endret;

– denne leverandøren kan, i løpet av denne perioden for offentliggjøring, fremlegge bevis for sin pålitelighet, i samsvar med artikkel 57(6) i direktiv 2014/24, som endret, med sikte på å bli tillatt å delta i en etterfølgende offentlig anskaffelsesprosedyre;

– leverandøren har et effektivt rettsmiddel mot minst én av beslutningene knyttet til en slik offentliggjøring, vedtatt av henholdsvis denne myndigheten og den aktuelle oppdragsgiveren.

[Underskrifter]

*

Rettergangsspråk: litauisk.