Staten ville trekke fra virkningen av en prisindeks når to rederier skulle få dekket en ny drivstoffavgift. Borgarting lagmannsrett sa nei. Kontraktene ga ikke grunnlag for å koble de to måtene å justere betalingen på slik staten ønsket.
Statens vegvesen hadde inngått kontrakter med Fjord1 og Torghatten Nord om drift av ferger. Fergene brukte flytende naturgass, LNG. Da kontraktene ble inngått, var dette drivstoffet fritatt for CO2-avgift.
Så innførte myndighetene avgiften. Partene var enige om at rederiene hadde krav på å få dekket merkostnaden etter kontraktene. Men hvordan skulle beløpet beregnes?
Staten mente rederiene allerede hadde fått noe dekning gjennom den årlige prisjusteringen. Derfor ville staten trekke fra denne virkningen.
Det fikk staten ikke medhold i.
To ulike måter å justere betalingen på
Kontraktene hadde to ordninger:
- Indeksregulering: En årlig justering etter en prisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Indeksen måler generell kostnadsutvikling, ikke rederienes faktiske utgifter.
- Direkteregulering: En særskilt justering for blant annet vesentlige merkostnader som følge av nye lover, forskrifter eller andre myndighetsbeslutninger.
Drivstoffdelen av indeksen bygget på marin gassolje, et annet drivstoff enn LNG. CO2-avgift på gassoljen var tatt inn i indeksen. Staten mente dette måtte redusere beløpet rederiene fikk for den nye LNG-avgiften. Ellers ville de etter statens syn få dobbel dekning.
Fradraget manglet støtte i kontrakten
Borgarting lagmannsrett mente kontraktene ikke ga grunnlag for statens beregning. Ordlyden pekte mot at de reelle merkostnadene ved LNG-avgiften skulle dekkes. Den sa ikke at virkningen av bestemte deler av prisindeksen skulle trekkes fra.
Retten pekte også på at avgiften i indeksen ikke nødvendigvis ga høyere prisjustering. Virkningen varierte fra år til år og kunne også gi lavere justering.
Statens løsning krevde dessuten kompliserte beregninger. Retten mente det var lite sannsynlig at partene hadde avtalt en slik ordning uten å skrive det tydelig.
Merkostnaden skulle dekkes hvert år
Staten mente også at den særskilte justeringen bare skulle gjøres det første året. Deretter skulle beløpet følge prisindeksen.
Retten var uenig. Rederiene hadde krav på særskilt justering hvert år for merkostnadene LNG-avgiften medførte. Kontraktene ga ikke støtte for å bytte til indeksregulering fra år to.
For Lofoten-sambandet slo retten dessuten fast at beregningen skulle bygge på faktisk drivstofforbruk, ikke budsjettert forbruk. Rederiene fikk medhold i alle tre spørsmålene.
Hva bør du gjøre før neste konkurranse?
Har kontrakten flere regler for prisjustering, bør du kontrollere hvordan de virker sammen. Skal dekning etter én regel redusere beløpet etter en annen? Skal en ny kostnad dekkes hvert år, eller bare justeres særskilt én gang?
Dommen gir ikke leverandører en generell rett til å få dekket nye avgifter. Svaret avhenger av kontrakten.
Lærdommen fra Borgarting lagmannsretts dom i LB-2023-148627 er enkel: Vil du koble sammen to ordninger for prisjustering, må det komme tydelig frem før leverandørene gir tilbud.