FOA — Forum for offentlige anskaffelser
Innsikt · Forsamlingsfrihet

Hvorfor ble Fosen-aksjonistene frifunnet da de nektet å gå?

16. oktober 2026
En gruppe unge voksne sitter rolig på gulvet ved inngangspartiet i en norsk departementsresepsjon, med fri passasje ved siden av.

Politiet kunne lovlig bære aksjonistene ut av departementet. Likevel ble alle de 13 tiltalte frifunnet for å ha nektet å følge politiets pålegg. Tre dommere mente at myndighetenes samlede reaksjon gikk for langt.

Tretten aksjonister nektet å forlate resepsjonen i Olje- og energidepartementet da politiet ba dem gå. De hadde oppholdt seg der i flere dager som del av Fosen-aksjonen i februar 2023.

Politiet bar dem ut og kjørte dem til sentralarresten. Der ble de registrert og løslatt. Ingen ble satt på celle. Senere fikk de bøter for å ha nektet å følge politiets pålegg.

I Borgarting lagmannsretts dom i sak 24-079680AST-BORG ble alle frifunnet. Retten var imidlertid delt.

Kunne politiet fjerne dem?

Ja. Både flertallet og mindretallet mente at pålegget om å gå og den etterfølgende utbæringen var lovlige. Normal drift i departementene skulle gjenopptas etter vinterferien. Det var behov for fri ferdsel og sikker adgang til bygget.

Men retten måtte også vurdere hva myndighetene gjorde etterpå. Var det nødvendig å kjøre aksjonistene til sentralarresten? Og kunne staten i tillegg straffe dem med bot?

Retten til å demonstrere fredelig er beskyttet av menneskerettighetene. Myndighetene kan gripe inn, men reaksjonen må stå i rimelig forhold til behovet. Da teller ikke bare boten. Retten må se myndighetenes tiltak i sammenheng.

Fire ville dømme, tre ville frifinne

Fire dommere mente at den samlede reaksjonen var lovlig. De la blant annet vekt på at aksjonen hadde fått pågå i flere dager. Politiets pålegg skulle sikre drift og sikkerhet i departementsbygget. Etter flertallets syn kunne en bot forsvares for å sikre at slike pålegg blir fulgt.

Tre dommere mente derimot at reaksjonen samlet gikk for langt. Deres standpunkt ble avgjørende for utfallet. Det var ikke tilstrekkelig flertall for å domfelle.

Disse tre mente politiet kunne ha registrert aksjonistenes personalia før utbæringen. Da var det ikke nødvendig å ta dem med til sentralarresten. De la også vekt på den ekstra belastningen ved at aksjonistene ble vekket og fjernet midt på natten.

Bakgrunnen fikk betydning

Mindretallet la stor vekt på at aksjonen gjaldt statens manglende oppfølging av Høyesteretts dom i Fosen-saken, HR-2021-1975-S. Demonstrasjonen var fredelig og gjaldt grunnleggende samiske rettigheter.

Etter mindretallets syn ble en bot, på toppen av de øvrige tiltakene, et uforholdsmessig inngrep i retten til å demonstrere.

Saken gjelder ikke offentlige anskaffelser. For deg som innkjøper gir den derfor ingen ny regel om krav, evaluering eller kontraktsoppfølging.

Det sentrale skillet i denne saken er enkelt: Politiet kunne avslutte aksjonen inne i bygget. Det betydde ikke automatisk at aksjonistene også kunne straffes.