Tromsø kommune hadde gjort feil i konkurransen. Likevel måtte Lifa-BPA betale kommunens sakskostnader etter et mislykket forsøk på å stanse kontraktsinngåelsen. Hålogaland lagmannsrett lot regningen på 651 955 kroner bli stående.
Tromsø kommune skulle inngå avtaler med sju leverandører av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Lifa-BPA nådde ikke opp og klaget på konkurransen.
Kommunen rettet flere feil underveis. KOFA fant også brudd på regelverket, men Lifa fikk ikke medhold i at konkurransen måtte avlyses. Etter nye rettinger og etter at to andre leverandører trakk seg, lå Lifa fortsatt utenfor de sju som skulle få avtale.
Lifa ba derfor tingretten om en midlertidig forføyning – en rettslig avgjørelse som skulle stanse kontraktsinngåelsen mens spørsmålet om avlysning ble avklart.
Tingretten sa nei. Lifa måtte dessuten betale kommunens sakskostnader på 651 955 kroner.
Feil i konkurransen var ikke nok
Lifa anket bare avgjørelsen om sakskostnader. Hålogaland lagmannsrett skulle altså ikke avgjøre på nytt om kontraktsinngåelsen burde stanses.
Utgangspunktet er at den som taper en rettssak, må dekke motpartens nødvendige kostnader. Det finnes unntak, men feil i en anskaffelse gir ikke automatisk fritak.
Tingretten hadde lagt vekt på at anskaffelsesreglene åpner for at feil kan og skal rettes. Kommunen hadde også i stor utstrekning forsøkt å imøtekomme Lifas innvendinger før rettssaken. Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å sette denne vurderingen til side.
Mange spørsmål ga mye advokatarbeid
Lifa mente kommunens regning var for høy. Selskapet stilte blant annet spørsmål ved behovet for to advokater.
Også tingretten hadde ment at kravet var høyt. Men Lifa hadde tatt opp mange spørsmål om konkurransen. Kommunen måtte kunne forberede svar på dem.
Lagmannsretten fant ingen feil som ga grunnlag for å sette kostnadsavgjørelsen til side. Tingretten hadde vurdert både arbeidsmengden, behovet for to advokater og sakens økonomiske betydning.
Poenget er ikke at kommunen kan sende enhver advokatregning videre. Kostnadene må være nødvendige og stå i et rimelig forhold til sakens betydning. Men jo flere spørsmål leverandøren tar inn i saken, desto mer arbeid kan det være nødvendig å gjøre for å svare.
En kostnadsanke er ikke en ny runde om alt
Når bare sakskostnadene ankes, er lagmannsrettens kontroll begrenset. Retten kan blant annet kontrollere om tingretten har brukt loven riktig. Den kan som hovedregel ikke erstatte tingrettens konkrete skjønn med sitt eget.
Anken ble forkastet. Lifa måtte også betale 27 897 kroner for kommunens arbeid med ankesaken.
For leverandører er lærdommen å vurdere både hvilke spørsmål retten må avgjøre, og hva det kan koste å tape. For oppdragsgivere er den å kunne forklare hvorfor arbeidet var nødvendig – ikke bare vise til at saken ble vunnet.