En lege ba retten gi ham begrenset autorisasjon. Staten mente retten bare kunne vurdere om avslaget var gyldig. Borgarting lagmannsrett slo fast at denne innvendingen ikke ga grunnlag for å avvise kravet.
En lege hadde mistet autorisasjonen og fått avslag på søknad om å få arbeide som lege med begrensninger. Statens helsepersonellnemnd opprettholdt avslaget.
Legen gikk til Oslo tingrett. Han ba ikke bare retten vurdere om avslaget var gyldig. Han ba om en avgjørelse som ga ham autorisasjon til å arbeide som lege, men ikke med helsetjenester til barn.
Staten mente retten ikke kunne gi ham autorisasjon direkte. Derfor krevde staten at dette kravet ble avvist. Tingretten var enig.
Borgarting lagmannsrett kom til et annet resultat.
To spørsmål som må holdes fra hverandre
Å avvise et krav betyr at retten ikke behandler innholdet i det. Det er noe annet enn å behandle kravet og komme til at den som saksøker, ikke kan få det han ber om.
Lagmannsretten skilte mellom nettopp disse spørsmålene: Kunne retten selv gi legen autorisasjon? Og hvis ikke, var det grunn til å avvise kravet uten videre behandling?
På det siste spørsmålet var svaret nei. Spørsmålet om hvilken avgjørelse retten kunne gi, hørte til behandlingen av selve saken.
Retten ga ikke legen autorisasjon
Utgangspunktet er at domstolene kontrollerer om et vedtak fra en offentlig myndighet er gyldig. De overtar normalt ikke myndighetens oppgave og bestemmer utfallet selv. En slik adgang krever et særskilt lovgrunnlag eller særlige grunner.
Helsepersonelloven har egne regler om hva domstolene kan vurdere. Lagmannsretten mente flere forhold talte for at retten også kunne avgjøre spørsmålet om ny autorisasjon direkte.
Men lagmannsretten trengte ikke konkludere endelig om dette. Kravet skulle uansett ikke avvises av den grunnen staten hadde vist til.
Legen vant altså frem mot avvisningen. Kjennelsen ga ham verken autorisasjon eller medhold i at avslaget var ugyldig.
Hva betyr dette for innkjøpere?
Dette er ikke en anskaffelsessak. Den gjelder særregler om legeautorisasjon og gir ikke grunnlag for å si at en leverandør kan be retten tildele seg en offentlig kontrakt.
Den nyttige lærdommen er å lese utfallet presist: Har retten bare avgjort om et krav skal behandles, eller har den avgjort hvem som har rett i selve tvisten?
I Borgarting lagmannsretts kjennelse 25-003745ASK-BORG var det første spørsmål som ble avgjort. Å vinne frem mot en avvisning er ikke det samme som å vinne selve saken.