En leverandør anket for å stoppe Alta kommunes kontrakt om ny skole. Mens anken lå i lagmannsretten, signerte kommunen kontrakten. Da falt anken bort, og leverandøren måtte betale kommunens advokatutgifter.
Alta kommune skulle bygge Nye Komsa skole. Konkurransen gjaldt planlegging, prosjektering og bygging, med en estimert verdi på rundt 394 millioner kroner. Harald Nilsen AS vant.
Peyma Entreprenør AS mente vinneren skulle vært avvist. Tilbudet oppfylte etter Peymas syn ikke kravene, blant annet til dagslys. Peyma ba derfor tingretten om en midlertidig forføyning. Det er et midlertidig forbud fra retten: Kommunen får ikke signere kontrakten før uenigheten er avklart.
Vestre Finnmark tingrett sa nei. Peyma anket til Hålogaland lagmannsrett.
Kontrakten ble signert mens anken lå i retten
Mens lagmannsretten forberedte saken, signerte kommunen kontrakten med Harald Nilsen AS. Det skjedde 27. august 2025, og kommunen fortalte Peyma om det dagen etter.
Da var det ikke lenger noe å stoppe. Hele poenget med forføyningen var å hindre at kontrakten ble inngått. Partene var derfor enige om at lagmannsretten måtte heve saken. Det betyr at retten avslutter saken uten å ta stilling til hvem som hadde rett.
Tilbake sto ett spørsmål: Hvem skal betale advokatutgiftene, det som kalles sakskostnader?
Peyma ville at kommunen skulle betale
Hovedregelen er at den som taper, betaler motpartens sakskostnader. Lagmannsretten la til grunn at kommunen hadde vunnet. Utgangspunktet var dermed at Peyma måtte betale.
Peyma mente at kommunen likevel burde betale, og hadde to hovedargumenter:
- Saken ble avsluttet av noe Peyma ikke kunne styre, og Peyma ville uansett ha vunnet.
- Kommunen burde ha sagt fra om at den skulle signere, i stedet for å fortsette å argumentere i retten.
Lagmannsretten var ikke enig i noen av dem.
Unntaket for en part som «ellers hadde vunnet», er strengt. Det må være «helt på det rene» at parten hadde rett. Tingretten hadde gjort en grundig vurdering og kommet til at vinneren ikke skulle vært avvist. Lagmannsretten var langt på vei enig. Peyma hadde ikke vist at tingretten tok feil.
Kommunen hadde heller ingen plikt til å varsle før den signerte. Retten mente at risikoen for at kontrakten blir inngått mens anken behandles, følger av hvordan anskaffelsesregelverket er bygget opp. Den risikoen må en leverandør som anker, selv ta høyde for.
Kommunen hadde også avvist Peyma fra konkurransen fordi selskapet etter kommunens syn ikke oppfylte et kvalifikasjonskrav. Peyma mente at kommunen burde ha oppdaget dette mye tidligere. Retten avviste også dette. En oppdragsgiver må som utgangspunkt kunne stole på opplysningene leverandøren gir. Retten tok ikke stilling til om selve avvisningen var riktig.
Resultatet: Peyma må betale kommunen 126 750 kroner for runden i lagmannsretten. Tingrettens krav om at Peyma betaler 278 662 kroner, står seg.
Også kommunen fikk en liten lærepenge
Kommunen fikk ikke dekket alle advokattimene sine. Etter at kontrakten var signert, fortsatte kommunen å argumentere om innholdet i saken. Det var unødvendig, mente retten, fordi saken uansett måtte heves. Derfor ble timene satt ned fra 71,5 til 65.
Hva betyr dette for deg?
Er du leverandør: En anke stopper ikke i seg selv kommunen fra å signere. Har tingretten sagt nei, må du regne med at kontrakten kan bli inngått før lagmannsretten rekker å se på saken. Da faller anken bort, og regningen kan bli din for begge runder.
Er du oppdragsgiver: Du trenger ikke varsle leverandøren før du signerer. Men si fra raskt når kontrakten er inngått, slik Alta gjorde. Og når saken uansett må heves, er det bortkastet tid og penger å fortsette diskusjonen om hvem som hadde rett.
Les hele kjennelsen fra Hålogaland lagmannsrett her: LH-2025-134610.
En anke er ingen bremsekloss. Når kontrakten er signert, er saken over, men regningen er det ikke.
Vil du lære mer? Kurset «Innsyn, omgjøring og klage» går 16.11. Se kurskalenderen.