
Bodø kommune ga miljøpoeng etter hvilke biler leverandøren skulle bruke. Leverandørene fikk aldri vite hvor mange steder de skulle levere til. KOFA mente konkurransegrunnlaget var ulovlig uklart, og at kommunen måtte avlyse konkurransen.
Bodø kommune skulle kjøpe emballasje til matproduksjon. Kommunen gjennomførte konkurransen på vegne av seg selv og åtte andre kommuner. Det var en rammeavtale, altså en avtale der kommunene bestiller etter behov i avtaleperioden.
Tilbudene skulle vurderes på pris (70 prosent) og miljø (30 prosent). Miljøpoengene ble regnet ut fra en liste over bilene leverandøren skulle bruke. Nullutslippsbiler ga mest uttelling. Leverandøren skulle bare føre opp biler som skulle brukes på denne kontrakten, og var selv ansvarlig for at det var nok biler.
Men hvor mange steder skulle bilene kjøre til? Det fikk ingen vite.
Leverandørene måtte gjette
Konkurransegrunnlaget er dokumentene som forteller leverandørene hva du vil kjøpe og hvordan tilbudene blir vurdert. Her sto det at ni kommuner med driftsenheter og kommunale foretak kunne bruke avtalen, og at det skulle være én ukentlig leveranse per virksomhet. Det sto ikke hvor mange virksomheter det var, eller hvor de lå.
Leverandørene løste det ulikt. Empakk førte opp 353 kjøretøy og skrev at de ikke kunne vite hvilke biler som faktisk ville bli brukt. Casy vant konkurransen og fikk 8,25 poeng på miljø, mot 6,38 til Empakk. Empakk klaget til KOFA og pekte blant annet på at vinneren bare hadde oppgitt åtte biler.
Antall steder avgjør antall biler
KOFA mente konkurransegrunnlaget var ulovlig uklart.
Om det er ett eller mange leveringssteder i hver kommune, og hvor langt det er mellom dem, har stor betydning for hvor mange biler leverandøren trenger. Og antall biler påvirker miljøpoengene. Som KOFA skrev: «Jo færre kjøretøy som stilles til disposisjon, dess større praktisk mulighet til å kunne tilby utslippsfrie kjøretøy.»
Uten opplysninger om leveringsstedene kunne leverandørene ikke anslå omfanget av en sentral del av leveransen. Det er oppdragsgiveren som har risikoen for slike uklarheter, ikke leverandøren.
Hvorfor hele konkurransen måtte avlyses
En oppdragsgiver må avlyse en konkurranse når en feil kan ha påvirket hvem som vant eller hvem som ville delta, og feilen ikke kan rettes på annen måte. En teoretisk mulighet er ikke nok.
Her mente KOFA at det var en «nærliggende faktisk mulighet» for at feilen kunne ha påvirket utfallet eller interessen for å delta. Feilen lå i selve rammene for tilbudene. Den kunne bare rettes ved å lyse ut konkurransen på nytt.
KOFA tok derfor ikke stilling til Empakks andre klagepunkter. Nemnda vurderte altså ikke om åtte biler var realistisk for vinneren. Les hele avgjørelsen i KOFA-sak 2026/0401.
Hva gjør du annerledes?
Tenk deg at du ber tre flyttebyråer om pris uten å si hvor mange rom du har. Ett byrå tilbyr én liten bil, et annet sender hele vognparken. Tilbudene er umulige å sammenligne, og det er ikke byråenes feil.
Gir du poeng for hvordan leverandøren vil levere, må du gi opplysningene som trengs for å planlegge leveransen. Oppgi omtrent hvor mange leveringssteder det er, hvor de ligger og hvor ofte det skal leveres. Har du ikke eksakte tall, gi det beste anslaget du har.
Still deg ett kontrollspørsmål før kunngjøring: Kan en leverandør regne ut hvor mange biler som trengs ut fra det vi har skrevet?
Et miljøkriterium er aldri bedre enn opplysningene det bygger på.
Vil du lære mer? Kurset «Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag» går 13.10. Se kurskalenderen.