Det er ikke nok at bare én leverandør kan bygge videre på utstyret du har. Vil du kjøpe direkte, må du også dokumentere at det ikke finnes rimelige alternativer. Oslo universitetssykehus hadde verken budsjettrammen eller en vurdering av alternativene på papiret, og tapte i KOFA.
Oslo universitetssykehus ville forlenge livet til laboratorieautomasjonen på Rikshospitalet. Det er en transportlinje fra 2015 som frakter prøver mellom analyseinstrumentene. Linjen skulle flyttes, kortes ned og få nye deler, og holde til avdelingen flytter inn i nye Rikshospitalet, planlagt ferdig i 2031.
Den 12. februar 2026 publiserte sykehuset en intensjonskunngjøring, et varsel om at kjøperen vil gi kontrakten direkte til én leverandør, uten konkurranse. Mottaker: Roche Diagnostics Norge AS, som leverte linjen i 2015. Pris: om lag 5 millioner kroner ekskl. mva. Abbott Norge AS klaget.
KOFA slo fast at det direkte kjøpet ville være en ulovlig direkte anskaffelse, altså et kjøp som skulle vært kunngjort som konkurranse.
KOFA er klagenemnda, som gir råd, men ikke kan tvinge noen. Sykehuset ventet likevel med å signere til nemnda hadde sagt sitt. Våren 2025 hadde sykehuset planlagt en helt ny linje og sendt ut en veiledende kunngjøring, en tidlig beskjed til markedet om planene. Seks leverandører meldte interesse, blant dem Abbott. I november 2025 ble planene satt på pause av budsjettgrunner.
Tre vilkår – sykehuset klarte to
Sykehuset brukte eneleverandørunntaket. Det er regelen som lar deg kjøpe direkte når kjøpet gjelder «ytelser som bare en bestemt leverandør kan levere». Tre ting må være på plass. Konkurranse må være umulig av tekniske årsaker. Det må ikke finnes «rimelige alternativer». Og du kan ikke selv ha skrevet kravene slik at bare én leverandør passer.
Unntaket skal tolkes restriktivt. Det betyr at det leses snevert, fordi hovedregelen er konkurranse. Kjøperen har også bevisbyrden: Det er du som må vise at vilkårene er oppfylt, ikke klageren som må vise det motsatte. Her lener KOFA seg på EU-domstolen, EUs øverste domstol. Norske anskaffelsesregler bygger på de samme EU-reglene, så KOFA leser dem likt. Dommene handler ikke om norske sykehus, men de setter lista. Én av dem sier at det ikke er nok å vise til at bare én leverandør kan levere. Du må ha undersøkt hva markedet faktisk kan tilby.
Det tekniske holdt. Ombyggingen krevde tilgang til programvare og tekniske spesifikasjoner som bare Roche hadde, og nye deler måtte fungere med den gamle linjen. Abbott så ikke ut til å være uenig i at bare Roche kunne levere akkurat denne løsningen. KOFA mente også at valget om å bygge om i stedet for å kjøpe nytt var saklig begrunnet i økonomien, ikke i et ønske om å velge Roche. Avgjørelsen, avsnitt 37, 38, 44 og 45.
Ikke nok å si at det blir for dyrt
Det var alternativene som felte sykehuset. Her må kjøperen veie ulempen ved å droppe konkurransen mot ulempen ved andre løsninger. Målet er å finne ut om det finnes et fornuftig alternativ, og vurderingen skal være streng.
Sykehuset mente at det kjente markedet godt nok gjennom egne og andre helseforetaks kjøp. Det viste selv til linjene på Radiumhospitalet og Ullevål, kjøpt for 8,8 og 7,2 millioner kroner, og kalte dem sammenlignbare i størrelse og kompleksitet. En oppskalert utgave av linjen på Aker ville ifølge sykehuset koste omtrent 13 millioner kroner.
Men KOFA påpekte at forskjellen mellom den planlagte løsningen og linjene på Radiumhospitalet og Ullevål var relativt liten. Sykehuset hadde heller ikke oppgitt hvor stor budsjettrammen var. Dermed var det plausibelt at det fantes andre rimelige alternativer, og at markedet burde undersøkes nærmere. Abbott pekte også på andre måter å dekke behovet på, for eksempel leie av utstyr. Utover å si at alternativene var for dyre, hadde sykehuset ikke forklart eller dokumentert hvorfor de ikke dugde. Avgjørelsen, avsnitt 48 og 49.
Tenk deg at du sitter med en slitt maskinpark og et stramt budsjett. Du er ganske sikker på at nytt blir for dyrt. Det er ikke nok. Så lenge budsjettet ikke står på papiret, kan ingen etterprøve at alternativet er for dyrt. Og når dine egne referansetall ligger nær prisen på direktekjøpet, peker de mot at konkurranse kan være mulig.
Dette er ikke en automatikk. KOFA utelukket ikke at sykehuset kan bruke unntaket, hvis det gjør og dokumenterer tilstrekkelige undersøkelser. Avgjørelsen, avsnitt 50.
Et notat før intensjonskunngjøringen kan si: Budsjettrammen for kjøpet er … kroner. Vi har vurdert ny linje, leie av utstyr og andre leverandørers løsninger. Hvert alternativ faller bort fordi … (med tall og kilde).
Opsjonene og rammeavtalen gikk klar
Sykehuset ville også bruke opsjoner, altså avtalte muligheter til å kjøpe mer, fra en kontrakt fra 2022 om linjer til Radiumhospitalet og Ullevål. KOFA tolket kontrakten objektivt, slik en rimelig opplyst leverandør ville lest den. Da gjaldt den bare de to sykehusene, og bruk på Rikshospitalet var en endring. Men endringen var ikke vesentlig, det vil si så stor at det i realiteten blir en ny kontrakt som skulle vært kunngjort. Opsjonene var priset i konkurransen, gjaldt ikke noe nytt, og var verdt om lag 1,5 millioner av 16 millioner kroner. Avgjørelsen, avsnitt 58 og 63.
Sykehuset kan også fortsette å kjøpe forbruksmateriell, altså reagenser og annet som brukes opp, på en rammeavtale fra 2015. En rammeavtale er en avtale du bestiller fra ved behov. Den kan forlenges så lenge utstyret er i bruk, og om lag 70 prosent av det gamle utstyret skal videre. De ti årene som stod i konkurransen, var bare et regnegrunnlag for å sammenligne tilbud. Abbotts påstand om at avtalen ble endret i 2015, var for gammel til at KOFA kunne se på den. Fristen for slike klager er to år fra kontrakten ble inngått. Avgjørelsen, avsnitt 71, 75 og 77.
Abbott fikk tilbake klagegebyret, avgiften for å klage til KOFA. Les hele avgjørelsen.
At bare én leverandør kan levere, er halve begrunnelsen. Den andre halvdelen er å vise, svart på hvitt, hvorfor ingen andre løsninger holder.
Vil du lære mer? Kurset «Innsyn, omgjøring og klage» går 16.11. Se kurskalenderen.