§ 30 – Korleis organet skal gi innsyn og gjere dokument tilgjengelege
Fulltekst
Organet fastset ut frå omsynet til forsvarleg saksbehandling korleis eit dokument skal gjerast kjent . Det kan krevjast papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet . Hos verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF som endra ved direktiv 2013/37/EU ) om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor, og hos andre verksemder der det er fastsett av Kongen i forskrift, gjeld retten til kopi alle eksisterande format og språkversjonar . Retten til kopi gjeld ikkje format eller versjonar av eit dokument som er allment tilgjengeleg . Kongen kan gi forskrift om at retten til elektronisk kopi ikkje skal gjelde for dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, og for dokument der det er påkravd av arkivtekniske omsyn.
Når verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF som endra ved direktiv 2013/37/EU ) om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor, gir innsyn i informasjon som det knyter seg immaterielle rettar til, skal organet, dersom det har kjennskap til det, opplyse om kven som er innehavar av rettane, eller kva for lisenshavar organet har fått informasjonen frå. Dette gjeld likevel ikkje når det er klart unødvendig å gi slike opplysningar. Kongen kan fastsetje i forskrift at føresegnene i leddet her også skal gjelde for verksemder som ikkje er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF , som endra gjennom direktiv 2013/37/EU ).
Dersom verksemder som nemnde i andre ledd gjer dokument med tilhøyrande metadata allment tilgjengelege, skal tilgjengeleggjeringa skje i alle eksisterande format og språkversjonar, så langt slik tilgjengeleggjering er i samsvar med lova her og tilhøyrande forskrift. Plikta omfattar maskinleselege format. Plikta etter første punktum omfattar ikkje format som berre blir brukte til lagring eller annan intern bruk, eller som elles er ueigna for tilgjengeleggjering.
Paragrafkommentar
§ 30 regulerer hvordan innsyn skal gjennomføres når det skal gis innsyn i et dokument. Bestemmelsen avgjør ikke i seg selv om dokumentet er offentlig eller kan unntas; det må vurderes etter de øvrige reglene i offentleglova.
Første ledd gir hovedregelen om gjennomføringen av innsyn. Organet bestemmer i utgangspunktet hvordan dokumentet skal gjøres kjent, men dette handlingsrommet begrenses av retten til å kreve papirkopi eller elektronisk kopi. For enkelte virksomheter gjelder kopiretten også alle eksisterende format og språkversjoner. Denne retten gjelder likevel ikke format eller versjoner som er allment tilgjengelige, og den kan begrenses nærmere i forskrift for dokumenter med tredjepersoners immaterielle rettigheter eller av arkivtekniske grunner.
Andre ledd gjelder informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til. Når virksomheter som omfattes av leddet gir innsyn i slik informasjon, skal de som hovedregel opplyse hvem som er rettighetshaver, eller hvilken lisenshaver organet har fått informasjonen fra, dersom organet kjenner til dette. Plikten gjelder ikke når det er klart unødvendig.
Tredje ledd gjelder aktiv tilgjengeliggjøring av dokumenter med tilhørende metadata. Der slike dokumenter gjøres allment tilgjengelige, skal tilgjengeliggjøringen skje i alle eksisterende format og språkversjoner så langt det er i samsvar med loven og forskriften. Plikten omfatter maskinleselige format, men ikke format som bare brukes til lagring, intern bruk eller som ellers er uegnet for tilgjengeliggjøring.
Retten til elektronisk kopi må holdes atskilt fra rett til systemtilgang. Veilederen til offentleglova presiserer at retten kan gi krav på kopi av en journal, men ikke på å søke direkte i organets elektroniske journalsystem (G-2009-419-hovudprinsippa-om-innsyn).
Paragrafkommentar
§ 30 regulerer hvordan innsyn skal gjennomføres når det skal gis innsyn i et dokument. Bestemmelsen avgjør ikke i seg selv om dokumentet er offentlig eller kan unntas; det må vurderes etter de øvrige reglene i offentleglova.
Første ledd gir hovedregelen om gjennomføringen av innsyn. Organet bestemmer i utgangspunktet hvordan dokumentet skal gjøres kjent, men dette handlingsrommet begrenses av retten til å kreve papirkopi eller elektronisk kopi. For enkelte virksomheter gjelder kopiretten også alle eksisterende format og språkversjoner. Denne retten gjelder likevel ikke format eller versjoner som er allment tilgjengelige, og den kan begrenses nærmere i forskrift for dokumenter med tredjepersoners immaterielle rettigheter eller av arkivtekniske grunner.
Andre ledd gjelder informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til. Når virksomheter som omfattes av leddet gir innsyn i slik informasjon, skal de som hovedregel opplyse hvem som er rettighetshaver, eller hvilken lisenshaver organet har fått informasjonen fra, dersom organet kjenner til dette. Plikten gjelder ikke når det er klart unødvendig.
Tredje ledd gjelder aktiv tilgjengeliggjøring av dokumenter med tilhørende metadata. Der slike dokumenter gjøres allment tilgjengelige, skal tilgjengeliggjøringen skje i alle eksisterende format og språkversjoner så langt det er i samsvar med loven og forskriften. Plikten omfatter maskinleselige format, men ikke format som bare brukes til lagring, intern bruk eller som ellers er uegnet for tilgjengeliggjøring.
Retten til elektronisk kopi må holdes atskilt fra rett til systemtilgang. Veilederen til offentleglova presiserer at retten kan gi krav på kopi av en journal, men ikke på å søke direkte i organets elektroniske journalsystem (G-2009-419-hovudprinsippa-om-innsyn).