Fulltekst
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser dersom :
a. det følgjer av folkerettslege reglar at Noreg har plikt til å nekte innsyn i opplysningane ,
b. opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast, eller
c. opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlingane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar om den same saka.
Opplysningar i offisielle dokument som blir utveksla mellom Noreg og ein mellomstatleg organisasjon i saker som gjeld internasjonal normutvikling som kan få verknad for norsk rett, kan det gjerast unntak for etter første ledd bokstav b berre dersom det er påkravd av omsyn til tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det same gjeld opplysningar om norske forhandlingsposisjonar etter at posisjonane er lagde fram i forhandlingane.
I andre høve enn dei som er nemnde i første og andre ledd, kan det gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser.
Paragrafkommentar
§ 20 gir adgang til å unnta opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser. Bestemmelsen er gradert: Jo lenger ut i paragrafen man kommer, desto strengere er vilkårene.
Første ledd gjelder tre typetilfeller. Bokstav a gjelder opplysninger som Norge etter folkerettslige regler har plikt til å nekte innsyn i. Bokstav b gjelder opplysninger som er mottatt under forutsetning av, eller etter fast praksis ikke skal, offentliggjøres. Bokstav c gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller lignende mens forhandlingene ikke er avsluttet. For alle tre alternativene må unntak i tillegg være «påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser».
Andre ledd skjerper terskelen i to situasjoner der innsynshensynet står særlig sterkt: offisielle dokumenter som utveksles med en mellomstatlig organisasjon i saker om internasjonal normutvikling som kan få virkning for norsk rett, og norske forhandlingsposisjoner etter at posisjonene er lagt frem i forhandlingene. Her kreves «tungtvegande utanrikspolitiske interesser».
Tredje ledd er en snever resthjemmel for andre tilfeller enn dem som er nevnt i første og andre ledd. Da må unntak være «påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser».
§ 20 gjelder opplysninger, ikke dokumenter som sådanne. Organet må derfor vurdere hvilke konkrete opplysninger som kan unntas, og om resten kan gis ut. Sivilombudets Innsynsguide 2026 understreker at skadevurderingen må være konkret og opplysningsbasert, og at generelle henvisninger til utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid eller fortrolighet ikke er nok (Innsynsguiden-2026-unntak-fra-innsynsretten / 59889). Lovavdelingens uttalelse om opplysninger mottatt fra internasjonale organer kan særlig belyse bokstav b når det foreligger en klar fortrolighetsforutsetning fra avsenderen (JDLOV-id456140 / 60315).