Innsynsguiden 2026 - Unntak fra innsynsretten

Unntak fra innsynsretten

Unntak fra innsynsretten Unntak må være hjemlet i lov Om forvaltningsorganet etter en vurdering har kommet til at det er et reelt behov for å unnta hele eller deler av dokumentet det er bedt om innsyn i, må det vurdere om det er hjemmel i lov eller forskrift med hjemmel i lov for å unnta opplysningene. Dette er nedfelt i Grunnloven § 100 femte ledd, der det også står noe om hvilke hensyn som kan begrunne et unntak: «Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.» I offentleglova § 3 er det gjentatt at unntak må være nedfelt i lov eller forskrift med hjemmel i lov. Unntaksbestemmelsene står i hovedsak i offentleglova kapittel 3. Unntakene er gitt for å:

1. ivareta private interesser, slik som taushetsplikt, personvern og økonomiske interesser, eller

2. ivareta offentlige interesser, slik som vern om beslutningsprosesser, rikets sikkerhet, hindre gjennomføringen av straffbare handlinger og forvaltningens konkurranseevne. Huskeregler ved vurdering av unntakshjemlene Unntaksbestemmelsen er noe ulikt utformet, men det er tre generelle huskeregler som vil være nyttig når forvaltningsorganet skal vurdere om de kan eller bør bruke unntakene:

1. Kan eller må opplysningene unntas? Forvaltningsorganet må vurdere om opplysningene skal unntas, eller om de bare kan unntas. Det er kun ved lovbestemt taushetsplikt at forvaltningsorganet skal unnta opplysningene. Alle andre unntaksbestemmelser gir forvaltningsorganet, en adgang, men ikke en plikt, til å unnta opplysninger. Dersom vilkårene i en kan-bestemmelse er oppfylt, må forvaltningsorganet deretter vurdere om de likevel kan gi innsyn (merinnsyn). Forvaltningsorganet skal ikke vurdere merinnsyn i opplysninger som er taushetsbelagte.

2. Gjelder unntaket for hele dokumentet eller

enkelte opplysninger? Forvaltningsorganet må kontrollere om unntaksbestemmelsen tillater unntak av hele dokumentet eller bare deler av dokumentet/opplysninger. Dette kan også variere i ulike deler av samme unntaksbestemmelse. Det mest praktiske eksempelet på en unntaksbestemmelse som kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumentet, er taushetspliktunntaket. Der noen opplysninger er taushetsbelagte, er resten av dokumentet likevel offentlig. For disse delene kan forvaltningsorganet vurdere om øvrige unntaksbestemmelser eller § 12 (unntak for resten av dokumentet) gjelder, men forvaltningsorganet er da også pliktig å vurdere merinnsyn for de delene som eventuelt unntas på dette grunnlaget. Tre huskeregler: Kan eller må opplysningene

unntas? Gjelder unntaket for hele dokumentet eller enkelte

opplysninger? Har unntaksbestemmelsen et

skadevilkår som er oppfylt?

3. Har unntaksbestemmelsen et skadevilkår

som er oppfylt? Forvaltningsorganet må være oppmerksom på at flere av unntaksbestemmelsene har et vilkår om at det å gi innsyn kan føre til skade eller fare for skade på bestemte interesser (skadevilkår). Sivilombudet erfarer at forvaltningsorganene kan ta for lett på denne vurderingen i den forstand at den blir for generell. Forvaltningsorganene må vurdere og beskrive helt konkret hvordan skade vil eller kan oppstå, hvor sannsynlig det er at den eventuelle skaden vil oppstå og hvor reell faren er. Vurderingen må skje for hvert dokument. Utilstrekkelig klagegrunn Justisdepartementet avslo et innsynskrav begrunnet med at dokumenter som «inneholder merknader fra et departement til et dokument et annet departement skal fremme for Stortinget» generelt er et eksempel på en type dokument som vil kunne unntas offentlighet. Ombudet mente denne begrunnelsen ikke var tilstrekkelig og viste til at forvaltningsorganet må vurdere konkret hvilke skadevirkninger en offentliggjøring vil ha.

 SOM-2009-434 Uklar vurdering om eventuell skadevirkning En journalist ba om innsyn i dokumenter knyttet til innløsning av privat eiendom som en del av utbygging av togspor. Statsforetaket ga delvis innsyn i takstdokumenter og tilbud om kjøpekontrakt, og avslo innsyn i korrespondanse om to forskjellige eiendommer. Ombudet var enig i at offentleglova § 23 kunne brukes, men at det var vanskelig å se at opplysningene som gjaldt verditakst og lignende i takstrapportene kunne skade statsforetakets forhandlingsposisjon. Ut over at opplysningene kunne brukes av naboene i sine forhandlinger, og at dette kunne gjøre forhandlingene vanskeligere, var det etter ombudets syn ikke i tilstrekkelig grad konkretisert hvordan innsyn i for eksempel verditaksten på én bolig kunne gjøre forhandlinger om innløsningssum for en annen bolig, vanskeligere. Det dreide seg om ulike boliger med ulik størrelse, standard og konkret beliggenhet. Det var også uklart hvor sannsynlig det var at den eventuelle skaden ville oppstå.

 SOM-2021-2532 Der skadevilkåret er knyttet til opplysninger, og ikke dokumentet, må forvaltningsorganet vurdere om det faktisk foreligger en reell fare for at offentliggjøring av hver enkelt opplysning kan skade den interessen bestemmelsen skal ivareta. Det kan være at skadevilkåret vil være oppfylt for råd og vurderinger, mens det ikke vil være det for rene faktaopplysninger.

28 INNSYNSGUIDEN

Skade på utenrikspolitiske interesser?

Saken gjaldt et krav om innsyn i et vedlegg til en Memorandum of Understanding. Vedlegget inneholdt nærmere informasjon om medlemsstatenes finansielle overføringer til et internasjonalt samarbeid mellom seks land. Spørsmålet var om det kunne skade Norges utenrikspolitiske interesser om det ble gitt innsyn jf. offentleglova § 20 første ledd bokstav b. Ombudet påpekte at det er viktig at samtlige opplysninger i et dokument vurderes opp mot skadevilkåret i bestemmelsen, herunder om det faktisk forelå en reell fare for at offentliggjøring kunne skade norske utenrikspolitiske interesser. Det ble også påpekt at det i denne sammenheng er viktig å vurdere om opplysningene allerede var kjent på andre måter.

 SOM-2020-5028

Skade på utenrikspolitiske interesser? Nærings- og fiskeridepartementet avslo innsyn i e-postkorrespondansen mellom departementsråden og dennes kollega i det islandske næringsog innovasjonsdepartementet. Det var spørsmål om innsyn kunne skade Norges utenrikspolitiske interesser jf. offentleglova § 20 første ledd bokstav b. Dokumentet inneholdt opplysninger av ulik karakter, både rene faktaopplysninger og opplysninger om en stats mening eller holdning til en sak. Selve sakskomplekset var allment kjent. Departementet hadde vist til at fare for skadevirkninger typisk kan oppstå dersom Norge offentliggjør fortrolig informasjon som er mottatt fra representanter fra andre land, og at det vil være svært sannsynlig at en offentliggjøring i denne saken vil skade det etablerte tillitsforholdet. Ombudet påpekte at departementet ikke hadde forklart på hvilken måte offentliggjøring av faktaopplysninger om saksforholdet, særlig de opplysningene som er formidlet fra Norge til Island, kunne skade Norges utenrikspolitiske interesser. Departementet hadde ikke vist til konkrete forhold som oppfyller skadekravet for disse opplysningene. Det var vanskelig for ombudet å se at skadevilkåret var oppfylt for alle opplysningene i dokumentet.

 SOM-2017-102