Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta . Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
Paragrafkommentar
§ 1 angir formålet med offentleglova. Bestemmelsen gir ikke i seg selv en selvstendig innsynsrett og etablerer heller ikke nye unntak. Den forklarer hvilke hensyn loven skal fremme, og gir retning når de øvrige reglene skal tolkes og praktiseres.
Kjernen er at offentlig virksomhet skal være «open og gjennomsiktig». Åpenhet er her et virkemiddel for flere formål: informasjons- og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, rettssikkerhet, tillit til det offentlige og kontroll fra allmennheten. Bestemmelsen skal derfor motvirke en rent formalistisk eller unødig innskrenkende praktisering av innsynsreglene.
Formålsbestemmelsen får særlig betydning der loven åpner for skjønn eller der ordlyden i en unntaksregel kan forstås på flere forsvarlige måter. I slike tilfeller trekker § 1 normalt i retning av den løsningen som best fremmer innsyn og etterprøvbarhet. Dette gjelder også ved vurderingen av merinnsyn etter § 11. Der dokumentet gjelder offentlig myndighetsutøving, vil hensynene til kontroll, rettssikkerhet og tillit ofte ha særlig vekt.
Bestemmelsen har likevel klare grenser. Den kan ikke brukes til å tilsidesette lovbestemt taushetsplikt eller klare unntaksregler. § 1 er først og fremst en tolknings- og retningsbestemmelse.
Andre punktum sier at loven også skal legge til rette for «vidarebruk av offentleg informasjon». Det viser at offentlige opplysninger ikke bare skal kunne leses i den enkelte innsynssaken, men også kunne brukes videre av presse, borgere, næringsliv, forskning og andre der lovens øvrige regler tillater det.
Se G-2009-419-kvifor-reglar-om-innsyn, Innsynsguiden-2026-hvorfor-er-innsyn-viktig, JDLOV-id2691731 og 2017/1135.
Paragrafkommentar
§ 1 angir formålet med offentleglova. Bestemmelsen gir ikke i seg selv en selvstendig innsynsrett og etablerer heller ikke nye unntak. Den forklarer hvilke hensyn loven skal fremme, og gir retning når de øvrige reglene skal tolkes og praktiseres.
Kjernen er at offentlig virksomhet skal være «open og gjennomsiktig». Åpenhet er her et virkemiddel for flere formål: informasjons- og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, rettssikkerhet, tillit til det offentlige og kontroll fra allmennheten. Bestemmelsen skal derfor motvirke en rent formalistisk eller unødig innskrenkende praktisering av innsynsreglene.
Formålsbestemmelsen får særlig betydning der loven åpner for skjønn eller der ordlyden i en unntaksregel kan forstås på flere forsvarlige måter. I slike tilfeller trekker § 1 normalt i retning av den løsningen som best fremmer innsyn og etterprøvbarhet. Dette gjelder også ved vurderingen av merinnsyn etter § 11. Der dokumentet gjelder offentlig myndighetsutøving, vil hensynene til kontroll, rettssikkerhet og tillit ofte ha særlig vekt.
Bestemmelsen har likevel klare grenser. Den kan ikke brukes til å tilsidesette lovbestemt taushetsplikt eller klare unntaksregler. § 1 er først og fremst en tolknings- og retningsbestemmelse.
Andre punktum sier at loven også skal legge til rette for «vidarebruk av offentleg informasjon». Det viser at offentlige opplysninger ikke bare skal kunne leses i den enkelte innsynssaken, men også kunne brukes videre av presse, borgere, næringsliv, forskning og andre der lovens øvrige regler tillater det.
Se G-2009-419-kvifor-reglar-om-innsyn, Innsynsguiden-2026-hvorfor-er-innsyn-viktig, JDLOV-id2691731 og 2017/1135.