Noter
Note 1: Formålsbestemmelsens normative funksjon Formålsbestemmelsens normative funksjon
§ 1 er en formålsbestemmelse som fungerer som tolkningsmoment ved anvendelsen av lovens og forskriftens øvrige regler. Den oppstiller ikke selv detaljerte handlingsnormer og kan ikke alene bære en rettssetning om at oppdragsgiver har opptrådt ulovlig.
Dette er uttrykkelig lagt til grunn i KOFA 2017/84 (Sandefjord kommune). Klageren anførte at oppdragsgivers unnlatelse av å dele opp anskaffelsen var i strid med formålsbestemmelsen. Nemnda avviste at § 1 kunne benyttes som selvstendig hjemmel for å konstatere regelbrudd, og fremholdt at bestemmelsen fungerer som et tolkningsmoment for de øvrige anskaffelsesreglene. En anførsel som utelukkende bygger på § 1, kan dermed ikke føre frem uten forankring i en konkret materiell eller prosessuell regel.
Formålsbestemmelsen kan heller ikke brukes til å sette til side klare forskriftskrav. KOFA 2012/187 (NAV Buskerud) illustrerer dette: oppdragsgiver hadde unnlatt å dele spørsmål og svar med alle tilbydere, slik forskriften krevde. Nemnda konstaterte brudd uten å akseptere at praktiske eller effektivitetsmessige hensyn kunne begrunne unntak fra den uttrykkelige delingsplikten.
Bestemmelsens positive funksjon er å gi retning ved tolkningen av de øvrige reglene. § 1 har dermed en dobbelt avgrensning: den kan underbygge retningen for tolkningen, men bærer ikke selv den detaljerte normen – og den kan ikke fortrenge en klar spesialregel.
Relaterte rettskilder 2017/84 - 2017/84 Sandefjord kommune - KOFA - 2017-08-22 2012/187 - 2012/187 NAV Buskerud - KOFA - 2014-06-23 Note 2: Effektiv bruk av samfunnets ressurser Effektiv bruk av samfunnets ressurser
Ordlyden «effektiv bruk av samfunnets ressurser» retter seg ikke bare mot den enkelte oppdragsgivers innkjøpsøkonomi, men mot den samlede samfunnsøkonomiske nytten av anskaffelsen. Formålet er ikke begrenset til å oppnå lavest mulig pris.
Flerdimensjonalt effektivitetsbegrep
Effektivitetsformålet omfatter pris, kvalitet, prosessøkonomi og langsiktig konkurransevirkning. HR-2025-2425-A forutsetter en forståelse av effektivitet som rommer andre konkurransemodeller enn åpen konkurranse med alle markedsaktører: der forskriften selv åpner for reservasjon – som for ideelle aktører i helse- og sosialtjenester – kan effektivitetskravet ikke leses som et absolutt krav om åpen konkurranse. Effektivitetsmålet må leses i sammenheng med den konkrete reguleringen av den aktuelle anskaffelsestypen.
Konkurranse som normalforutsetning
§ 1 nevner ikke konkurranse som et selvstendig formål, men formuleringene forutsetter at markedet normalt eksponeres for konkurranse. Effektivitetsformålet begrunner derfor at unntak fra kunngjøring og konkurranse skal tolkes restriktivt, og at bevisbyrden for at unntaksvilkårene er oppfylt, ligger hos oppdragsgiver.
Tre hovedfunksjoner i praksis
I KOFA-praksis fungerer effektivitetsformålet som en bakgrunnsnorm med tre hovedfunksjoner:
Skjerpet begrunnelseskrav: Formålet skjerper kravene til begrunnelse for konkurransebegrensende krav, spesifikasjoner og modellvalg. I KOFA 2021/373 (Lillehammer kommune) var kompatibilitetshensyn alene ikke tilstrekkelig til å begrunne binding til et bestemt lagerstyringssystem – oppdragsgiver måtte sannsynliggjøre reell nødvendighet.Tolkningsretning ved uklarhet: Den tolkningen av et uklart konkurransegrunnlag som best ivaretar reell konkurranse og økonomisk rasjonelle utfall, har et fortrinn.Krav til kostnadshensynets ivaretakelse: KOFA 2024/285 (Harstad kommune m.fl.) aksepterte ren kvalitetstildeling på rammeavtalenivå, men stilte som forutsetning – forankret direkte i § 1 – at pris måtte inngå som tildelingskriterium i minikonkurransene. Formålet setter dermed en ytre ramme for tildelingsmodellens struktur.Proporsjonale reaksjoner på feil
Effektivitetsformålet virker også som en motvekt mot uforholdsmessige reaksjoner. I KOFA 2020/116 avviste nemnda at enhver feil automatisk gir saklig grunn til avlysning, og trakk inn § 1 som selvstendig tolkningsmoment. Det avgjørende er om feilen kan ha hatt reell betydning for konkurransen. KOFA 2021/351 (Stord Taxi) formulerer vurderingstemaet presist: avlysningsplikt forutsetter en nærliggende faktisk mulighet for at feilen har påvirket deltakerinteresse eller utfall. Unødvendig avlysning kan selv være ineffektiv ressursbruk. Samtidig kan formålet ikke begrunne at en konkurranse opprettholdes der feilen har reell innvirkningsmulighet, jf. KOFA 2025/0653 (Sunnfjord Miljøverk).
Relaterte rettskilder 2021/351 - KOFA 2021/351 – Stord Taxi SA - KOFA - 2021-04-16 2021/373 - KOFA 2021/373 – Norengros Dahle Medical AS - KOFA - 2021-04-16 2020/116 - KOFA 2020/116 – Perpetuum Miljø AS - KOFA - 2020-08-20 2024/285 - KOFA 2024/285 Harstad kommune, Lødingen kommune, og Kvæfjord kommune 2025/0653 - KOFA 2025/0653 Sunnfjord Miljøverk IKS HR-2025-2425-A – Norges Høyesterett – Dom - Høyesterett - 2025-12-08 Note 3: Integritet Integritet
Integritetskravet retter seg mot det offentliges opptreden i anskaffelsesprosessen og har både en personell og en prosessuell side. Bestemmelsen oppstiller ikke selvstendige saksbehandlingsregler, men fungerer som tolkningsnorm som gir retning til de konkrete reglene om habilitet, interessekonflikter, fortrolighet og rådgiverroller.
Habilitet og upartiskhet
KOFA-praksis knytter habilitetsvurderingen etter forvaltningsloven § 6 annet ledd, jf. anskaffelsesforskriften § 7-5, uttrykkelig til formålsbestemmelsens krav om integritet. I KOFA 2018/110 (Grimstad kommune) uttalte nemnda at vurderingen av om det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten» til en persons upartiskhet, må ses i lys av lovens formål om integritet og allmennhetens tillit. Terskelen for inhabilitet anses noe lavere i offentlige anskaffelser enn ellers i forvaltningsretten.
Spørsmålet er om omverdenen har rimelig og saklig grunn til å tvile på upartiskheten, jf. KOFA 2018/76 (Sør-Varanger kommune). Det kreves ikke bevis for faktisk påvirkning – det er tilstrekkelig at forholdene er egnet til å svekke tilliten, jf. KOFA 2023/1029 (Tromsø kommune). Vurderingen skjerpes der vedkommende har en sentral rolle i en skjønnspreget evaluering, og der mulige bindinger ikke er opplyst.
Integritetskravet verner også de forberedende leddene i prosessen. I KOFA 2020/805 konstaterte nemnda inhabilitet der et styremedlem i valgt leverandør hadde bistått oppdragsgiver med å utarbeide konkurransebrifen.
Rådgivere med egeninteresse
Integritetshensynet setter grenser for oppdragsgivers bruk av rådgivere med tilknytning til leverandørsiden. I KOFA 2010/54 var det tilstrekkelig at en interessert aktør hadde fått en rolle som objektivt sett var egnet til å påvirke konkurransen – det kreves ikke påvisning av faktisk favorisering. Samtidig medfører ikke generell eller fjern befatning med en leverandør i seg selv inhabilitet – det kreves konkrete særegne forhold, jf. KOFA 2021/813.
Fortrolighet
Integritetskravet innebærer at leverandørene må kunne stole på at oppdragsgiver ikke gir konkurrenter tilgang til konkurransesensitive opplysninger. Deling av prisinformasjon under pågående konkurranse er et klart integritetsbrudd, jf. KOFA 2021/683. Alvorlige fortrolighetsbrudd – som utilsiktet publisering av taushetsbelagte enhetspriser – kan gjøre det uforsvarlig å videreføre konkurransen, jf. KOFA 2022/802.
Avgrensning: ikke selvstendig avvisningshjemmel
I KOFA 2022/598 (Sandnes kommune) avviste nemnda uttrykkelig at integritetshensynet i § 1, eventuelt sammenholdt med § 4, kunne bære en avvisning av en leverandør. Habilitetsreglene retter seg mot personer som opptrer på vegne av oppdragsgiver , ikke mot leverandøren som sådan. Mulige interessekonflikter må kanaliseres gjennom de operative reglene om habilitet, konkurransefordeler og avhjelpende tiltak. § 1 er tolkningsnorm, ikke resthjemmel.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.5-1 - DFØ Veileder – 8.5 Habilitet (del 1/3) - DFØ - 2026-04-26 2022/598 - KOFA KOFA-2022/598: Sandnes kommune - KOFA - 2022-06-02 2020/805 - KOFA 2020/805 – Brunch Oslo AS - KOFA - 2021-05-04 2018/110 - KOFA KOFA-2018/110: Grimstad kommune - KOFA - 2019-05-09 2010/54 - 2010/54 Søndre Helgeland Miljøverk IKS - KOFA - 2010-09-13 2022/802 - KOFA KOFA-2022/802: Sykehusinnkjøp HF - KOFA - 2022-08-24 2021/683 - KOFA 2021/683 – Ivar Aambakk AS - KOFA - 2021-06-10 Note 4: Samfunnstjenlig måte Samfunnstjenlig måte
Uttrykket «på en samfunnstjenlig måte» knytter formålsbestemmelsen til den konkrete gjennomføringen av anskaffelsesprosessen. Mens effektivitetskravet i første punktum retter seg mot resultatet, utvider dette uttrykket perspektivet til selve prosessens innretning: allmennheten skal ha tillit til at prosessen kan gi et lovlig, forsvarlig og reelt konkurransebasert resultat.
Formuleringen etablerer ikke en selvstendig hjemmel for avlysning eller sanksjoner, men fungerer som en overordnet tolkningsnorm med to sider.
Krav til prosessens legitimitet
Samfunnstjenlig gjennomføring forutsetter at leverandørene på forhånd kan forstå hva det konkurreres på, at evalueringsmetoden er fastsatt før tilbudsåpning, og at begrunnelsen for tildelingsbeslutningen er tilstrekkelig konkret til å muliggjøre etterprøving. I KOFA 2023/0403 (Kåfjord kommune) konstaterte nemnda brudd der evalueringsmetoden for pris først ble fastsatt etter tilbudsåpning – metodevalg etter at tilbudenes innhold er kjent skaper en risiko for favorisering som er uforenlig med tillitshensynet. I KOFA 2020/207 ble «Kvalitet» som tildelingskriterium underkjent fordi oppdragsgiver ikke hadde opplyst at evalueringen ville bygge på vareprøver eller hvilke egenskaper som ville bli bedømt – skjulte vurderingstemaer gjør etterprøving umulig.
Korrigering av feil
Formålshensynet har en korrektiv side. Oppdragsgiver kan ikke la en tildelingsbeslutning bli stående når den bygger på feil faktisk grunnlag. Omgjøring kan være påkrevd, og der feilen er så grunnleggende at den preger hele konkurransens innretning – typisk et strukturelt ulovlig tildelingskriterium – kan det foreligge avlysningsplikt. Samtidig setter formålshensynet en skranke mot vilkårlig avlysning: avlysning kan ikke brukes for å reparere oppdragsgivers egne evalueringsvalg eller omprioriteringer, og avlysningsbeslutninger må begrunnes konkret.
Den nærmere grensen mellom avlysningsrett, avlysningsplikt og ulovlig avlysning reguleres av anskaffelsesforskriften § 25-4 og behandles i kommentarene til denne bestemmelsen.
Relaterte rettskilder 2023/0403 - KOFA 2023/0403 – Myrvoll maskin - KOFA - 2023-09-25 2020/207 - KOFA 2020/207 – Cater Kongsvinger AS - KOFA - 2020-03-11
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 1 - Formål
§ 1 er anskaffelseslovens formålsbestemmelse. Den angir to overordnede formål: å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og å bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
Bestemmelsen er primært en tolkningsnorm. Den oppstiller ikke selv detaljerte handlingsnormer og utgjør ikke et selvstendig rettslig grunnlag for å konstatere brudd på anskaffelsesregelverket. Formålsbestemmelsen gir derimot retning ved tolkningen av de øvrige bestemmelsene i loven og forskriften, særlig der disse åpner for skjønnsmessige vurderinger eller etterlater tolkningsrom. Forholdet til de grunnleggende prinsippene i § 4 er nært: § 1 angir hvorfor det offentlige er underlagt prosedyreregler ved sine innkjøp, mens § 4 angir de sentrale rettsprinsippene som gjennomfører formålet.
De to formålselementene henger sammen. Effektiv ressursbruk forutsetter prosesser som er innrettet slik at de produserer gode resultater – og det krever integritet i gjennomføringen. Integritet og tillit forutsetter igjen at prosessene er kontrollerbare og etterprøvbare, noe som understøtter effektivitetsformålet.
Status: Bestemmelsen endres fra 1. juli 2026. Den nye ordlyden utvider formålet til å omfatte bærekraft (økonomisk, sosial og miljømessig) og sikkerhets- og beredskapshensyn som selvstendige formålselementer, og erstatter «integritet» med «tillitvekkende måte».
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).