§ 7-7 – Innkjøpssentralen skal gjennomføre sine anskaffelser etter reglene i den staten hvor sentralen er lokalisert. Disse reglene skal også gjelde dersom oppdragsgiveren selv tildeler en kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
Fulltekst
(2) Oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater kan i fellesskap inngå en kontrakt eller rammeavtale eller etablere en dynamisk innkjøpsordning . De kan også i fellesskap tildele kontrakter under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning. (3) Med mindre annet følger av en internasjonal avtale, skal oppdragsgivere som foretar en anskaffelse i fellesskap etter annet ledd, inngå en avtale som fastsetter a. oppdragsgivernes ansvarsområder og hvilke nasjonale regler som skal gjelde . Oppdragsgiverne kan fordele ansvaret til en eller flere av oppdragsgiverne og velge reglene i en EØS-stat hvor minst en av oppdragsgiverne er lokalisert. Fordelingen skal angis i anskaffelsesdokumentene; og b. den interne organiseringen av anskaffelsen, inkludert gjennomføringen av konkurransen , fordelingen av varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som skal anskaffes, og inngåelsen av kontrakter. (4) Oppdragsgiveren anses å ha overholdt forskriften når han foretar en anskaffelse fra en oppdragsgiver som er ansvarlig for gjennomføringen av anskaffelsen etter tredje ledd. (5) Når oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater har etablert en juridisk enhet som skal gjennomføre felles anskaffelser for oppdragsgiverne, kan de begrense samarbeidet til en bestemt periode, visse typer kontrakter eller til en eller flere bestemte kontrakter. Samarbeidet kan også gjelde for en ubestemt periode dersom dette er fastsatt i stiftelsesdokumentet. Følgende regler skal gjelde når den juridiske enheten gjennomfører anskaffelser: a. reglene i EØS-staten hvor enheten er lokalisert, eller b. reglene i EØS-staten hvor enheten utfører sine aktiviteter.
Det kompetente organet under den juridiske enheten skal beslutte hvilke nasjonale regler som skal gjelde.
(6) Oppdragsgiveren skal ikke bruke fremgangsmåtene i denne bestemmelsen for å unngå at nasjonale regler i lov eller forskrift skal gjelde. Del III. Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester Kapittel 26. Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 7-7 - Innkjøpssentralen skal gjennomføre sine anskaffelser etter reglene i den staten hvor sentralen er lokalisert. Disse reglene skal også gjelde dersom oppdragsgiveren selv tildeler en kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
Forsyningsforskriften § 7-7 regulerer grensekryssende samordnede innkjøp mellom oppdragsgivere fra ulike EØS-stater. Bestemmelsen gjelder del II-anskaffelser (over EØS-terskelverdiene) og er plassert i kapittel 25 om samordnede innkjøp.
Bestemmelsens annet til sjette ledd er materielt identisk med FOA § 29-2 annet til sjette ledd. Kommentaren til FOA § 29-2 har derfor normalt overføringsverdi. Den vesentlige forskjellen er direktivgrunnlaget: forsyningsforskriften § 7-7 gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 57, mens FOA § 29-2 gjennomfører anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 39. For oppdragsgivere i forsyningssektoren er det artikkel 57 og fortalebemerkning 78 og 82 til forsyningsdirektivet som er de primære direktivkildene.
Bestemmelsen er bygget opp rundt tre samarbeidsmodeller med tilhørende lovvalgsregler:
Annet ledd er en adgangsregel: oppdragsgivere fra minst to ulike EØS-stater kan i fellesskap inngå kontrakt, rammeavtale eller dynamisk innkjøpsordning, og kan også i fellesskap tildele kontrakter under disse ordningene.
Tredje ledd krever – med mindre en internasjonal avtale regulerer forholdet – at oppdragsgiverne inngår en forhåndsavtale som fastsetter ansvarsfordeling, lovvalg og intern organisering. Lovvalget er begrenset til reglene i en EØS-stat der minst én av oppdragsgiverne er lokalisert. Ansvarsfordelingen skal angis i anskaffelsesdokumentene.
Fjerde ledd gir en overholdelsesfunksjon: oppdragsgiveren anses å ha overholdt forskriften når vedkommende anskaffer fra den oppdragsgiveren som etter tredje ledd er ansvarlig for gjennomføringen.
Femte ledd regulerer institusjonalisert samarbeid gjennom en felles juridisk enhet. Lovvalget knyttes til enhetens lokaliseringsstat eller aktivitetsstat, og avgjøres av enhetens kompetente organ. Ubestemt varighet krever forankring i stiftelsesdokumentet.
Sjette ledd inneholder et omgåelsesforbud: fremgangsmåtene i bestemmelsen skal ikke brukes for å unngå at nasjonale regler i lov eller forskrift skal gjelde.
Den viktigste norske rettskilden er KOFA 2018/24 (Bane NOR SF), som direkte tolker forsyningsforskriften § 7-7 og presiserer vilkåret om at oppdragsgiveren må være identifisert i kunngjøringen for å kunne bruke en innkjøpssentrals rammeavtale. EU-domstolens dom i C-480/22 (EVN Business Service) gir direktivtolkning av artikkel 57 nr. 3 i forsyningsdirektivet og avklarer lovvalg og klagekompetanse ved grenseoverskridende sentraliserte innkjøp.
Rettskildetilfanget for annet til sjette ledd isolert er smalt. Det foreligger ingen norsk rettspraksis eller KOFA-avgjørelser som direkte tolker tredje til sjette ledd. Tolkningen må i stor grad bygge på ordlyd, systematikk, direktivbakgrunn og analogier fra FOA § 29-2.
Se kommentaren til FOA § 29-2 for utdypende behandling av de identiske bestemmelsene.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 7-7 - Innkjøpssentralen skal gjennomføre sine anskaffelser etter reglene i den staten hvor sentralen er lokalisert. Disse reglene skal også gjelde dersom oppdragsgiveren selv tildeler en kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
Forsyningsforskriften § 7-7 regulerer grensekryssende samordnede innkjøp mellom oppdragsgivere fra ulike EØS-stater. Bestemmelsen gjelder del II-anskaffelser (over EØS-terskelverdiene) og er plassert i kapittel 25 om samordnede innkjøp.
Bestemmelsens annet til sjette ledd er materielt identisk med FOA § 29-2 annet til sjette ledd. Kommentaren til FOA § 29-2 har derfor normalt overføringsverdi. Den vesentlige forskjellen er direktivgrunnlaget: forsyningsforskriften § 7-7 gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 57, mens FOA § 29-2 gjennomfører anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 39. For oppdragsgivere i forsyningssektoren er det artikkel 57 og fortalebemerkning 78 og 82 til forsyningsdirektivet som er de primære direktivkildene.
Bestemmelsen er bygget opp rundt tre samarbeidsmodeller med tilhørende lovvalgsregler:
Annet ledd er en adgangsregel: oppdragsgivere fra minst to ulike EØS-stater kan i fellesskap inngå kontrakt, rammeavtale eller dynamisk innkjøpsordning, og kan også i fellesskap tildele kontrakter under disse ordningene.
Tredje ledd krever – med mindre en internasjonal avtale regulerer forholdet – at oppdragsgiverne inngår en forhåndsavtale som fastsetter ansvarsfordeling, lovvalg og intern organisering. Lovvalget er begrenset til reglene i en EØS-stat der minst én av oppdragsgiverne er lokalisert. Ansvarsfordelingen skal angis i anskaffelsesdokumentene.
Fjerde ledd gir en overholdelsesfunksjon: oppdragsgiveren anses å ha overholdt forskriften når vedkommende anskaffer fra den oppdragsgiveren som etter tredje ledd er ansvarlig for gjennomføringen.
Femte ledd regulerer institusjonalisert samarbeid gjennom en felles juridisk enhet. Lovvalget knyttes til enhetens lokaliseringsstat eller aktivitetsstat, og avgjøres av enhetens kompetente organ. Ubestemt varighet krever forankring i stiftelsesdokumentet.
Sjette ledd inneholder et omgåelsesforbud: fremgangsmåtene i bestemmelsen skal ikke brukes for å unngå at nasjonale regler i lov eller forskrift skal gjelde.
Den viktigste norske rettskilden er KOFA 2018/24 (Bane NOR SF), som direkte tolker forsyningsforskriften § 7-7 og presiserer vilkåret om at oppdragsgiveren må være identifisert i kunngjøringen for å kunne bruke en innkjøpssentrals rammeavtale. EU-domstolens dom i C-480/22 (EVN Business Service) gir direktivtolkning av artikkel 57 nr. 3 i forsyningsdirektivet og avklarer lovvalg og klagekompetanse ved grenseoverskridende sentraliserte innkjøp.
Rettskildetilfanget for annet til sjette ledd isolert er smalt. Det foreligger ingen norsk rettspraksis eller KOFA-avgjørelser som direkte tolker tredje til sjette ledd. Tolkningen må i stor grad bygge på ordlyd, systematikk, direktivbakgrunn og analogier fra FOA § 29-2.
Se kommentaren til FOA § 29-2 for utdypende behandling av de identiske bestemmelsene.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).