Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for kontrakter som inngås utelukkende mellom to eller flere oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a til d , og som etablerer eller gjennomfører et samarbeid
a. som har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir utført for å oppnå et felles mål , b. som blir utført utelukkende av hensyn til offentlige interesser , og c. der mindre enn 20 prosent av aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført for andre enn oppdragsgiverne .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 3-3 - Samarbeidsavtaler
Kommentar til forsyningsforskriften § 3-3 – Samarbeidsavtaler
Bestemmelsens funksjon og oppbygning
§ 3-3 unntar visse samarbeidsavtaler mellom offentlige oppdragsgivere fra anskaffelsesloven og forsyningsforskriften. Bestemmelsen gjennomfører regler om horisontalt offentlig-offentlig samarbeid, og bygger på artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24/EU, som gjelder tilsvarende for forsyningssektoren gjennom forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 30 nr. 1 tredje ledd.
Unntaket er vilkårsbundet. Det er ikke tilstrekkelig at begge kontraktsparter er offentlige – samarbeidet må i tillegg oppfylle de kumulative vilkårene i bokstav a–c.
Forholdet til FOA § 3-3
Bestemmelsen er nær identisk med anskaffelsesforskriften (FOA) § 3-3. Den eneste ordlydsforskjellen er at forsyningsforskriften begrenser partskretsen til oppdragsgivere «som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a til d», mens FOA § 3-3 viser generelt til «oppdragsgivere». De materielle vilkårene i bokstav a–c er likelydende.
KOFA har bekreftet at bestemmelsene skal tolkes parallelt. I KOFA 2017/107 la nemnda til grunn at direktivfortalen (33. betraktning til direktiv 2014/24/EU) gir retningslinjer også i forsyningssektoren, og at «de offentlige samarbeidsavtalene skal reguleres på samme måte» uavhengig av om det er forsyningsforskriften eller anskaffelsesforskriften som gjelder. Se kommentaren til FOA § 3-3 med noter for en bredere gjennomgang av de materielle vilkårene, herunder relevant EU-praksis.
Sentral forsyningspraksis
Den viktigste rettsavgjørelsen som direkte anvender forsyningsforskriften § 3-3, er KOFA 2017/107 (Ruter m.fl.). Fem offentlige kollektivselskaper inngikk en samarbeidsavtale om billettsalg, betalingsløsninger og billettkontroll uten forutgående kunngjøring. KOFA vurderte samtlige vilkår i § 3-3 og konkluderte med at alle var oppfylt, slik at anskaffelsesloven og forsyningsforskriften ikke kom til anvendelse.
Særlig om personkretsen i forsyningssektoren
§ 3-3 unntar bare samarbeid mellom oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a til d. Dette omfatter statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og andre offentligrettslige organer (bokstav a), sammenslutninger av disse (bokstav b), offentlige foretak (bokstav c) og virksomheter med enerett eller særrett (bokstav d). Avtaler der én part ikke kvalifiserer etter noen av disse kategoriene, faller utenfor unntaket allerede på grunn av partskretsen.
Vurderingstrinnene
Vurderingen følger to hovedtrinn:
Inngangsvilkår: Det må foreligge en kontrakt inngått utelukkende mellom to eller flere oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 bokstav a til d.
Materielle vilkår (bokstav a–c): Kontrakten må etablere eller gjennomføre et samarbeid som (a) har til formål å sikre at offentlige oppgaver utføres for å oppnå et felles mål, (b) utføres utelukkende av hensyn til offentlige interesser, og (c) der mindre enn 20 prosent av samarbeidets aktiviteter utføres for andre enn oppdragsgiverne.
Alle vilkår er kumulative. De nærmere tolkningsspørsmålene behandles i inntekstnotene nedenfor.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 3-3 - Samarbeidsavtaler
Kommentar til forsyningsforskriften § 3-3 – Samarbeidsavtaler
Bestemmelsens funksjon og oppbygning
§ 3-3 unntar visse samarbeidsavtaler mellom offentlige oppdragsgivere fra anskaffelsesloven og forsyningsforskriften. Bestemmelsen gjennomfører regler om horisontalt offentlig-offentlig samarbeid, og bygger på artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24/EU, som gjelder tilsvarende for forsyningssektoren gjennom forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 30 nr. 1 tredje ledd.
Unntaket er vilkårsbundet. Det er ikke tilstrekkelig at begge kontraktsparter er offentlige – samarbeidet må i tillegg oppfylle de kumulative vilkårene i bokstav a–c.
Forholdet til FOA § 3-3
Bestemmelsen er nær identisk med anskaffelsesforskriften (FOA) § 3-3. Den eneste ordlydsforskjellen er at forsyningsforskriften begrenser partskretsen til oppdragsgivere «som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a til d», mens FOA § 3-3 viser generelt til «oppdragsgivere». De materielle vilkårene i bokstav a–c er likelydende.
KOFA har bekreftet at bestemmelsene skal tolkes parallelt. I KOFA 2017/107 la nemnda til grunn at direktivfortalen (33. betraktning til direktiv 2014/24/EU) gir retningslinjer også i forsyningssektoren, og at «de offentlige samarbeidsavtalene skal reguleres på samme måte» uavhengig av om det er forsyningsforskriften eller anskaffelsesforskriften som gjelder. Se kommentaren til FOA § 3-3 med noter for en bredere gjennomgang av de materielle vilkårene, herunder relevant EU-praksis.
Sentral forsyningspraksis
Den viktigste rettsavgjørelsen som direkte anvender forsyningsforskriften § 3-3, er KOFA 2017/107 (Ruter m.fl.). Fem offentlige kollektivselskaper inngikk en samarbeidsavtale om billettsalg, betalingsløsninger og billettkontroll uten forutgående kunngjøring. KOFA vurderte samtlige vilkår i § 3-3 og konkluderte med at alle var oppfylt, slik at anskaffelsesloven og forsyningsforskriften ikke kom til anvendelse.
Særlig om personkretsen i forsyningssektoren
§ 3-3 unntar bare samarbeid mellom oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a til d. Dette omfatter statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og andre offentligrettslige organer (bokstav a), sammenslutninger av disse (bokstav b), offentlige foretak (bokstav c) og virksomheter med enerett eller særrett (bokstav d). Avtaler der én part ikke kvalifiserer etter noen av disse kategoriene, faller utenfor unntaket allerede på grunn av partskretsen.
Vurderingstrinnene
Vurderingen følger to hovedtrinn:
Alle vilkår er kumulative. De nærmere tolkningsspørsmålene behandles i inntekstnotene nedenfor.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).