§ 21-3 – Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
Fulltekst
(1) Ved begjæring om midlertidig forføyning etter oppdragsgiverens valg av leverandør , suspenderes oppdragsgiverens adgang til å inngå kontrakt a. når oppdragsgiveren har fastsatt en karensperiode etter § 21-2 første ledd og begjæringen er fremsatt innen utløpet av karensperioden , eller b. når oppdragsgiveren har publisert en intensjonskunngjøring etter § 17-5 og begjæringen er fremsatt innen ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen . (2) Suspensjonen inntrer når begjæringen er forkynt for oppdragsgiveren . Oppdragsgiveren informeres om suspensjonsvirkningen ved forkynnelsen. (3) Tingretten skal samtidig som begjæringen sendes til forkynnelse, beramme muntlige forhandlinger til behandlingen av begjæringen . Partene kan samtykke i at behandlingen i stedet skal være skriftlig. (4) Suspensjonen varer inntil tingretten har tatt stilling til begjæringen . Suspensjonen opphører likevel tidligst ved utløpet av karensperioden eller etter ti dager regnet fra dagen etter datoen for intensjonskunngjøringen. (5) Det inntrer ikke suspensjon ved anke over tingrettens avgjørelse .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 21-3 - Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
Bestemmelsens funksjon og forholdet til FOA § 25-3
§ 21-3 regulerer den automatiske suspensjonen av oppdragsgiverens adgang til å inngå kontrakt når det begjæres midlertidig forføyning etter leverandørvalget. Bestemmelsen er ordlydsmessig identisk med FOA § 25-3. Den eneste forskjellen er at internhenvisningene peker til forsyningsforskriftens egne bestemmelser om karensperiode (§ 21-2 første ledd) og intensjonskunngjøring (§ 17-5). Den rettslige mekanismen – vilkår, inntreden, varighet og opphør – er den samme. FOA-kommentaren til § 25-3 har derfor full overføringsverdi og bør leses som primærkilde ved tolkning av § 21-3.
Bestemmelsen etablerer et lovbestemt kontraktsforbud som inntrer automatisk ved forkynnelse, uten at retten først må treffe noen særskilt beslutning om stans. Formålet er å sikre at domstolsprøvingen kan få reell virkning før kontrakten er bindende inngått.
Systematisk oppbygging
Bestemmelsen har fem ledd:
Første ledd angir vilkårene for at suspensjon kan inntre: det må foreligge en formell begjæring om midlertidig forføyning fremsatt etter leverandørvalget, og begjæringen må være rettidig – enten innen karensperioden etter § 21-2 første ledd (bokstav a) eller innen ti dager etter intensjonskunngjøring etter § 17-5 (bokstav b).
Annet ledd fastsetter at suspensjonen inntrer ved forkynnelse for oppdragsgiveren, og at oppdragsgiveren informeres om suspensjonsvirkningen i forbindelse med forkynnelsen.
Tredje ledd pålegger tingretten å beramme muntlige forhandlinger samtidig med at begjæringen sendes til forkynnelse, med adgang til skriftlig behandling der partene samtykker.
Fjerde ledd regulerer suspensjonens varighet: den varer inntil tingretten har tatt stilling til begjæringen, men tidligst til karensperioden eller ti-dagersfristen er utløpt.
Femte ledd avskjærer at den forskriftsbestemte suspensjonen oppstår eller videreføres ved anke.
Forsyningsspesifikke krysshenvisninger
De to sentrale forskjellene fra FOA § 25-3 er:
Karensperioden er regulert i forsyningsforskriften § 21-2, ikke i FOA § 25-2. I forsyningsforskriften er karensperiode valgfri for oppdragsgiveren, jf. § 21-2 første ledd som bruker formuleringen «kan». Denne valgfriheten påvirker bokstav a direkte: dersom oppdragsgiveren ikke har fastsatt noen karensperiode, kan bokstav a ikke gi grunnlag for automatisk suspensjon, og leverandøren er henvist til bokstav b eller tvistelovens alminnelige regler.
Intensjonskunngjøringen viser til forsyningsforskriften § 17-5, ikke FOA § 21-5. Innholdet er parallelt.
Rettspraksis i forsyningssektoren
Tilgjengelig rettspraksis om suspensjonsregelen i forsyningsanskaffelser er begrenset. I kjennelse 20-052921TVI (Salten tingrett, 2020) ble § 21-3 gjengitt i en forsyningsanskaffelse om rammeavtale for nettjenester. Oppdragsgiver hadde fastsatt en karensfrist, og begjæring om midlertidig forføyning ble fremsatt innen karensperiodens utløp. Retten tok begjæringen til følge og forbød kontraktsinngåelse med valgte leverandør. Rettens drøftelse gjaldt primært hovedkravet (inhabilitet og avvisningsplikt), men saken illustrerer at suspensjonsmekanismen i § 21-3 fungerer på samme måte som den parallelle regelen i FOA.
Fordi rettsregelen er identisk med FOA § 25-3, vil rettspraksis og veiledning utviklet for den alminnelige anskaffelsesforskriften normalt ha direkte overføringsverdi også for forsyningsforskriften.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 21-3 - Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
Bestemmelsens funksjon og forholdet til FOA § 25-3
§ 21-3 regulerer den automatiske suspensjonen av oppdragsgiverens adgang til å inngå kontrakt når det begjæres midlertidig forføyning etter leverandørvalget. Bestemmelsen er ordlydsmessig identisk med FOA § 25-3. Den eneste forskjellen er at internhenvisningene peker til forsyningsforskriftens egne bestemmelser om karensperiode (§ 21-2 første ledd) og intensjonskunngjøring (§ 17-5). Den rettslige mekanismen – vilkår, inntreden, varighet og opphør – er den samme. FOA-kommentaren til § 25-3 har derfor full overføringsverdi og bør leses som primærkilde ved tolkning av § 21-3.
Bestemmelsen etablerer et lovbestemt kontraktsforbud som inntrer automatisk ved forkynnelse, uten at retten først må treffe noen særskilt beslutning om stans. Formålet er å sikre at domstolsprøvingen kan få reell virkning før kontrakten er bindende inngått.
Systematisk oppbygging
Bestemmelsen har fem ledd:
Forsyningsspesifikke krysshenvisninger
De to sentrale forskjellene fra FOA § 25-3 er:
Rettspraksis i forsyningssektoren
Tilgjengelig rettspraksis om suspensjonsregelen i forsyningsanskaffelser er begrenset. I kjennelse 20-052921TVI (Salten tingrett, 2020) ble § 21-3 gjengitt i en forsyningsanskaffelse om rammeavtale for nettjenester. Oppdragsgiver hadde fastsatt en karensfrist, og begjæring om midlertidig forføyning ble fremsatt innen karensperiodens utløp. Retten tok begjæringen til følge og forbød kontraktsinngåelse med valgte leverandør. Rettens drøftelse gjaldt primært hovedkravet (inhabilitet og avvisningsplikt), men saken illustrerer at suspensjonsmekanismen i § 21-3 fungerer på samme måte som den parallelle regelen i FOA.
Fordi rettsregelen er identisk med FOA § 25-3, vil rettspraksis og veiledning utviklet for den alminnelige anskaffelsesforskriften normalt ha direkte overføringsverdi også for forsyningsforskriften.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).