(1) Forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å stille til rådighet eller drive rutenett beregnet på å yte transport tjenester til offentligheten med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller k abel. (2) Et rutenett antas å foreligge dersom driftsvilkårene for tjenesten er fastlagt av en offentlig myndighet . Driftsvilkår kan for eksempel være krav til hvilke ruter som skal betjenes, hvor stor kapasiteten skal være og hvor ofte rutene skal betjenes .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-6 - Transport
Rettslig utgangspunkt
Forsyningsforskriften § 1-6 angir hvilke transportaktiviteter som bringer en oppdragsgiver inn under forsyningsregelverket. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 11 i norsk rett.
Etter første ledd gjelder forskriften for aktiviteter som har til formål å stille til rådighet eller drive rutenett beregnet på å yte transporttjenester til offentligheten med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller kabel. Bestemmelsen retter seg mot den organiserte infrastrukturen og driften av kollektivt orienterte transportnett – ikke mot enhver transportytelse. Opplistingen av transportformer er uttømmende. Transport med ferge, hurtigbåt, fly eller taxi faller dermed utenfor.
Ordlyden favner to ulike funksjoner: å stille til rådighet et rutenett (det vil si å etablere eller tilrettelegge infrastrukturen) og å drive rutetrafikken. Departementets veileder understreker at begge funksjoner omfattes, og at også organisering av bussruter uten at oppdragsgiver selv eier infrastrukturen, kan være en forsyningsaktivitet. NOU 2024: 9 bekrefter den samme forståelsen med utgangspunkt i direktivets ordlyd.
Det avgjørende er om anskaffelsen knytter seg til utøvelsen av den angitte forsyningsaktiviteten. Forsyningsforskriften gjelder ikke for en oppdragsgivers anskaffelser generelt, men bare for kontrakter som er forbundet med transportvirksomheten. KOFA har i flere saker – blant annet KOFA 2017/68 (Bane NOR SF) og KOFA 2023/293 (Tietoevry/Vygruppen) – lagt til grunn at § 1-6 er virkeområdebestemmelsen som forankrer forsyningsforskriftens anvendelse på jernbane- og kollektivtransportaktører. Også sideordnede aktiviteter som er nødvendige for utøvelsen av forsyningsvirksomheten, kan omfattes, jf. den funksjonelle tilnærmingen i KOFA 2012/227 (Skagerak Nett) med henvisning til EU-domstolens sak C-247/89.
Avgrensningen nedad ble illustrert i KOFA 2006/32 (Vestfold Kollektivtransport), der persontransport for skoleelever med taxi ble ansett å falle utenfor forsyningsvirksomheten selv om oppdragsgiver for øvrig drev kollektivtransport med buss. Tilsvarende resonnement ble anlagt i KOFA 2003/149 (Østfold Kollektivtrafikk), der det ble lagt vekt på at oppdragsgiveren faktisk drev et offentlig bussrutenett.
Etter annet ledd etableres en presumsjon for at et rutenett foreligger dersom driftsvilkårene for tjenesten er fastlagt av en offentlig myndighet. Annet ledd gir eksempler på hva slike driftsvilkår kan være: krav til hvilke ruter som skal betjenes, kapasitetskrav og krav til frekvens. Formålet er å gi en praktisk retningslinje for grensedragningen: der en offentlig myndighet har fastsatt rammevilkårene for transporten, taler det sterkt for at det foreligger et rutenett i bestemmelsens forstand. Departementets veileder gjentar og underbygger denne presumsjonen.
Presumsjonen er ikke absolutt – ordlyden bruker «antas å foreligge». Hensikten er å avklare de praktisk viktigste tilfellene, ikke å utelukke at et rutenett kan foreligge også uten formelt fastsatte driftsvilkår.
Sammenheng med øvrige bestemmelser
Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 1-2 (oppdragsgiver), § 1-1 (forskriftens virkeområde) og de øvrige aktivitetsbestemmelsene i §§ 1-3 til 1-9. Spørsmålet om en konkret anskaffelse faller innenfor eller utenfor forsyningsforskriften, beror på en samlet vurdering av om oppdragsgiveren er en forsyningsoppdragsgiver, om aktiviteten er en definert forsyningsaktivitet, og om den aktuelle kontrakten er knyttet til utøvelsen av denne aktiviteten. For blandede anskaffelser som delvis knytter seg til forsyningsaktivitet og delvis til annen virksomhet, gjelder reglene i § 2-4.
EU-/EØS-rettslig bakgrunn
Forsyningsdirektivet artikkel 11 nr. 1 bruker tilsvarende begreper: «mise à disposition» (tilrådighetsstillelse) og «exploitation» (drift) av nett for offentlig transport. I artikkel 11 nr. 2 presiseres presumsjonen om at et rutenett foreligger når driftsvilkårene fastsettes av offentlig myndighet. NOU 2024: 9 gjengir og forklarer direktivteksten, og bekrefter at den norske forskriftsteksten er ment å gjennomføre direktivet fullt ut.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-6 - Transport
Rettslig utgangspunkt
Forsyningsforskriften § 1-6 angir hvilke transportaktiviteter som bringer en oppdragsgiver inn under forsyningsregelverket. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 11 i norsk rett.
Etter første ledd gjelder forskriften for aktiviteter som har til formål å stille til rådighet eller drive rutenett beregnet på å yte transporttjenester til offentligheten med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller kabel. Bestemmelsen retter seg mot den organiserte infrastrukturen og driften av kollektivt orienterte transportnett – ikke mot enhver transportytelse. Opplistingen av transportformer er uttømmende. Transport med ferge, hurtigbåt, fly eller taxi faller dermed utenfor.
Ordlyden favner to ulike funksjoner: å stille til rådighet et rutenett (det vil si å etablere eller tilrettelegge infrastrukturen) og å drive rutetrafikken. Departementets veileder understreker at begge funksjoner omfattes, og at også organisering av bussruter uten at oppdragsgiver selv eier infrastrukturen, kan være en forsyningsaktivitet. NOU 2024: 9 bekrefter den samme forståelsen med utgangspunkt i direktivets ordlyd.
Det avgjørende er om anskaffelsen knytter seg til utøvelsen av den angitte forsyningsaktiviteten. Forsyningsforskriften gjelder ikke for en oppdragsgivers anskaffelser generelt, men bare for kontrakter som er forbundet med transportvirksomheten. KOFA har i flere saker – blant annet KOFA 2017/68 (Bane NOR SF) og KOFA 2023/293 (Tietoevry/Vygruppen) – lagt til grunn at § 1-6 er virkeområdebestemmelsen som forankrer forsyningsforskriftens anvendelse på jernbane- og kollektivtransportaktører. Også sideordnede aktiviteter som er nødvendige for utøvelsen av forsyningsvirksomheten, kan omfattes, jf. den funksjonelle tilnærmingen i KOFA 2012/227 (Skagerak Nett) med henvisning til EU-domstolens sak C-247/89.
Avgrensningen nedad ble illustrert i KOFA 2006/32 (Vestfold Kollektivtransport), der persontransport for skoleelever med taxi ble ansett å falle utenfor forsyningsvirksomheten selv om oppdragsgiver for øvrig drev kollektivtransport med buss. Tilsvarende resonnement ble anlagt i KOFA 2003/149 (Østfold Kollektivtrafikk), der det ble lagt vekt på at oppdragsgiveren faktisk drev et offentlig bussrutenett.
Etter annet ledd etableres en presumsjon for at et rutenett foreligger dersom driftsvilkårene for tjenesten er fastlagt av en offentlig myndighet. Annet ledd gir eksempler på hva slike driftsvilkår kan være: krav til hvilke ruter som skal betjenes, kapasitetskrav og krav til frekvens. Formålet er å gi en praktisk retningslinje for grensedragningen: der en offentlig myndighet har fastsatt rammevilkårene for transporten, taler det sterkt for at det foreligger et rutenett i bestemmelsens forstand. Departementets veileder gjentar og underbygger denne presumsjonen.
Presumsjonen er ikke absolutt – ordlyden bruker «antas å foreligge». Hensikten er å avklare de praktisk viktigste tilfellene, ikke å utelukke at et rutenett kan foreligge også uten formelt fastsatte driftsvilkår.
Sammenheng med øvrige bestemmelser
Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 1-2 (oppdragsgiver), § 1-1 (forskriftens virkeområde) og de øvrige aktivitetsbestemmelsene i §§ 1-3 til 1-9. Spørsmålet om en konkret anskaffelse faller innenfor eller utenfor forsyningsforskriften, beror på en samlet vurdering av om oppdragsgiveren er en forsyningsoppdragsgiver, om aktiviteten er en definert forsyningsaktivitet, og om den aktuelle kontrakten er knyttet til utøvelsen av denne aktiviteten. For blandede anskaffelser som delvis knytter seg til forsyningsaktivitet og delvis til annen virksomhet, gjelder reglene i § 2-4.
EU-/EØS-rettslig bakgrunn
Forsyningsdirektivet artikkel 11 nr. 1 bruker tilsvarende begreper: «mise à disposition» (tilrådighetsstillelse) og «exploitation» (drift) av nett for offentlig transport. I artikkel 11 nr. 2 presiseres presumsjonen om at et rutenett foreligger når driftsvilkårene fastsettes av offentlig myndighet. NOU 2024: 9 gjengir og forklarer direktivteksten, og bekrefter at den norske forskriftsteksten er ment å gjennomføre direktivet fullt ut.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).