All kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiveren og leverandørene skal skje i henhold til kapittel 22 .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-20 - Kommunikasjon
Kommentar til FOA § 8-20 – Kommunikasjon
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 8-20 er en ren henvisningsbestemmelse. Den fastslår at all kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiver og leverandører skal skje «i henhold til kapittel 22». Bestemmelsen innfører altså ikke egne kommunikasjonsregler for del II, men gjør hele kapittel 22 – som ellers tilhører del III – gjeldende også for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.
Dette er en bevisst lovgivningsteknikk. Forenklingsutvalget (NOU 2014:4 kapittel 18) anbefalte at de samme reglene om elektronisk kommunikasjon som følger av direktiv 2014/24/EU, også skulle innføres under EØS-terskelverdiene. Departementet fulgte dette opp ved å la del II henvise til kapittel 22 i stedet for å gjenta innholdet.
Hva henvisningen innebærer
Gjennom henvisningen til kapittel 22 gjelder følgende for anskaffelser etter del II:
Hovedregelen i § 22-1 første ledd: All kommunikasjon skal skje skriftlig ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.
Unntaket i § 22-1 annet ledd: Muntlig kommunikasjon kan brukes, men ikke ved utveksling av anskaffelsesdokumenter, deltakelsesforespørsler, interessebekreftelser eller tilbud. Muntlig kommunikasjon skal dokumenteres i tilstrekkelig grad.
Tekniske krav i §§ 22-2 til 22-7 om verktøy og løsninger for elektronisk kommunikasjon.
Resultatet er at del II i praksis har samme kommunikasjonsmodell som del III. At § 8-20 er formulert som en kort henvisning, endrer ikke det materielle innholdet.
Forholdet til § 22-1 og del III-kommentaren
Det er en viktig forskjell mellom § 8-20 og § 22-1 i ordlyd. § 22-1 formulerer selv de kumulative formkravene (skriftlig + elektronisk) og unntaket for muntlighet med dokumentasjonsplikt. § 8-20 gjør ikke dette – den viser bare til kapittel 22. Brukeren må derfor lese kapittel 22 for å finne det materielle innholdet. Kommentaren til § 22-1 behandler formkravene, direktivforankringen og de sentrale rettskildene i detalj, og bør leses som hovedkommentar for kommunikasjonsreglene.
Den praktiske forskjellen for del II er likevel begrenset. Kapittel 22 gjelder fullt ut gjennom henvisningen, og de bærende hensynene – sporbarhet, notoritet og likebehandling – gjør seg gjeldende med samme tyngde under terskelverdiene.
Bærende hensyn
DFØs veileder (punkt 33.2) fremhever at elektronisk kommunikasjon skal forenkle og bidra til bedre effektivitet og transparens i anskaffelsesprosesser. Veilederen presiserer at reglene ikke gjelder interne forhold hos oppdragsgiver, ikke pålegger elektronisk behandling av tilbud eller automatisk evaluering, og ikke gjelder kommunikasjon etter kontraktstildeling. Disse avgrensningene gjelder like fullt i del II.
Praktisk kontekst – KOFA-praksis om kommunikasjon
KOFA 2025/0436 (JH Graving og Transport AS mot Ørland kommune) gjelder en åpen anbudskonkurranse der muntlig kommunikasjon mellom leverandør og kommuneansatte som ikke var konkurransens kontaktperson, ble anført å ha endret et kvalifikasjonskrav. Nemnda la til grunn at kommunikasjonen foregikk utenfor konkurransegjennomføringsverktøyet (Mercell), med personer uten kompetanse til å endre konkurransegrunnlaget. Avgjørelsen illustrerer at kommunikasjonsreglene i praksis kanaliserer bindende informasjon til det formelle verktøyet, og at uformell muntlig kommunikasjon ikke endrer konkurransegrunnlaget.
Historisk KOFA-praksis under FOA 2006 viser tilsvarende problemstillinger. I KOFA 2007/129 (Østfold fylkeskommune) ble et tilbud levert per e-post til kontaktpersonen, etter muntlig aksept, i stedet for via Mercell som konkurransegrunnlaget krevde. Sekretariatet la til grunn at e-post ikke oppfylte de tekniske kravene, og at tilbudet skulle vært avvist – uavhengig av den muntlige aksepten. Selv om avgjørelsen gjelder FOA 2006 kapittel 7, illustrerer den at oppdragsgivers muntlige tillatelse av avvikende kommunikasjonsmiddel ikke kan sette til side formkravene i konkurransegrunnlaget.
Rettsutviklingen
Anskaffelsesutvalget foreslår i NOU 2023:26 og NOU 2024:9 å videreføre kommunikasjonsreglene om skriftlig elektronisk kommunikasjon med unntak for muntlighet med dokumentasjonsplikt. Lovforslagene inneholder også bestemmelser om generelle krav til elektroniske verktøy og om at unntakene i den foreslåtte § 9-8 (NOU 2023:26) / § 9-5 (NOU 2024:9) skal gjelde tilsvarende. Strukturen med en felles kommunikasjonsregel for alle anskaffelser videreføres altså.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-20 - Kommunikasjon
Kommentar til FOA § 8-20 – Kommunikasjon
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 8-20 er en ren henvisningsbestemmelse. Den fastslår at all kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiver og leverandører skal skje «i henhold til kapittel 22». Bestemmelsen innfører altså ikke egne kommunikasjonsregler for del II, men gjør hele kapittel 22 – som ellers tilhører del III – gjeldende også for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.
Dette er en bevisst lovgivningsteknikk. Forenklingsutvalget (NOU 2014:4 kapittel 18) anbefalte at de samme reglene om elektronisk kommunikasjon som følger av direktiv 2014/24/EU, også skulle innføres under EØS-terskelverdiene. Departementet fulgte dette opp ved å la del II henvise til kapittel 22 i stedet for å gjenta innholdet.
Hva henvisningen innebærer
Gjennom henvisningen til kapittel 22 gjelder følgende for anskaffelser etter del II:
Resultatet er at del II i praksis har samme kommunikasjonsmodell som del III. At § 8-20 er formulert som en kort henvisning, endrer ikke det materielle innholdet.
Forholdet til § 22-1 og del III-kommentaren
Det er en viktig forskjell mellom § 8-20 og § 22-1 i ordlyd. § 22-1 formulerer selv de kumulative formkravene (skriftlig + elektronisk) og unntaket for muntlighet med dokumentasjonsplikt. § 8-20 gjør ikke dette – den viser bare til kapittel 22. Brukeren må derfor lese kapittel 22 for å finne det materielle innholdet. Kommentaren til § 22-1 behandler formkravene, direktivforankringen og de sentrale rettskildene i detalj, og bør leses som hovedkommentar for kommunikasjonsreglene.
Den praktiske forskjellen for del II er likevel begrenset. Kapittel 22 gjelder fullt ut gjennom henvisningen, og de bærende hensynene – sporbarhet, notoritet og likebehandling – gjør seg gjeldende med samme tyngde under terskelverdiene.
Bærende hensyn
DFØs veileder (punkt 33.2) fremhever at elektronisk kommunikasjon skal forenkle og bidra til bedre effektivitet og transparens i anskaffelsesprosesser. Veilederen presiserer at reglene ikke gjelder interne forhold hos oppdragsgiver, ikke pålegger elektronisk behandling av tilbud eller automatisk evaluering, og ikke gjelder kommunikasjon etter kontraktstildeling. Disse avgrensningene gjelder like fullt i del II.
Praktisk kontekst – KOFA-praksis om kommunikasjon
KOFA 2025/0436 (JH Graving og Transport AS mot Ørland kommune) gjelder en åpen anbudskonkurranse der muntlig kommunikasjon mellom leverandør og kommuneansatte som ikke var konkurransens kontaktperson, ble anført å ha endret et kvalifikasjonskrav. Nemnda la til grunn at kommunikasjonen foregikk utenfor konkurransegjennomføringsverktøyet (Mercell), med personer uten kompetanse til å endre konkurransegrunnlaget. Avgjørelsen illustrerer at kommunikasjonsreglene i praksis kanaliserer bindende informasjon til det formelle verktøyet, og at uformell muntlig kommunikasjon ikke endrer konkurransegrunnlaget.
Historisk KOFA-praksis under FOA 2006 viser tilsvarende problemstillinger. I KOFA 2007/129 (Østfold fylkeskommune) ble et tilbud levert per e-post til kontaktpersonen, etter muntlig aksept, i stedet for via Mercell som konkurransegrunnlaget krevde. Sekretariatet la til grunn at e-post ikke oppfylte de tekniske kravene, og at tilbudet skulle vært avvist – uavhengig av den muntlige aksepten. Selv om avgjørelsen gjelder FOA 2006 kapittel 7, illustrerer den at oppdragsgivers muntlige tillatelse av avvikende kommunikasjonsmiddel ikke kan sette til side formkravene i konkurransegrunnlaget.
Rettsutviklingen
Anskaffelsesutvalget foreslår i NOU 2023:26 og NOU 2024:9 å videreføre kommunikasjonsreglene om skriftlig elektronisk kommunikasjon med unntak for muntlighet med dokumentasjonsplikt. Lovforslagene inneholder også bestemmelser om generelle krav til elektroniske verktøy og om at unntakene i den foreslåtte § 9-8 (NOU 2023:26) / § 9-5 (NOU 2024:9) skal gjelde tilsvarende. Strukturen med en felles kommunikasjonsregel for alle anskaffelser videreføres altså.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).