For allmennhetens innsyn i dokumentene knyttet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova . Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova , skal gi allmennheten innsyn i vare- og tjenestekontrakter med en verdi på minst 11,6 millioner kroner ekskl. mva. og bygge- og anleggskontrakter med en verdi på minst 96 millioner kroner ekskl. mva. Reglene i offentleglova om unntak fra innsyn gjelder tilsvarende .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-3 - Offentlighet
Generell paragrafkommentar til § 7-3
Bestemmelsens struktur og funksjon
FOA § 7-3 regulerer allmennhetens innsyn i dokumenter knyttet til offentlige anskaffelser. Bestemmelsen har en tredelt oppbygning: Første punktum er en henvisning til offentleglova for oppdragsgivere som allerede er omfattet av den. Annet punktum etablerer en egen, avgrenset innsynsplikt for oppdragsgivere som faller utenfor offentleglova. Tredje punktum gjør offentleglovas regler om unntak fra innsyn tilsvarende gjeldende for den sistnevnte gruppen.
De tre delene henger sammen som et system. Første punktum løser innsynsspørsmålet for flertallet av oppdragsgivere ved å peke på det alminnelige offentlighetsrettslige regelverket. Annet punktum fanger opp oppdragsgivere som ellers ville stått helt uten innsynsplikt overfor allmennheten. Tredje punktum sikrer at unntaksvurderingene er de samme uavhengig av hvilken del av bestemmelsen som begrunner innsynsplikten.
Forholdet til offentleglova
For oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova § 2, er § 7-3 første punktum i hovedsak en informasjonsbestemmelse: offentleglova ville uansett gjelde. DFØs veileder (punkt 8.4.2) bekrefter dette uttrykkelig og presiserer at innsynsretten da gjelder alle anskaffelser uavhengig av kontraktsverdi og alle dokumenter med tilknytning til anskaffelsen.
KOFA 2017/78 (Christiania Roklubb) er direkte relevant for denne forståelsen. Saken gjaldt en konkurranse med forhandling for mudring i Bogstadvannet, der innklagede var en privat aktør (Christiania Roklubb) som var oppdragsgiver etter FOA 2006 § 1-2 (3) fordi prosjektet var fullfinansiert av Oslo kommune. Klager anførte brudd på dagjeldende FOA 2006 § 3-5 fordi innklagede nektet innsyn i deler av valgt leverandørs tilbud. Innklagede bestred at offentleglova kom til anvendelse og viste til at FOA § 3-5 bare gjaldt for pliktsubjekter i offentleglovas forstand. Nemnda tok ikke stilling til om § 3-5 faktisk var brutt, men uttalte at «[i]nnklagede er ikke omfattet av offentleglova, og klagenemnda kan ikke se at forskriften § 3-5 utvider rekkevidden av offentleglova» (premiss 51). Avgjørelsen bekrefter dermed at den tidligere formuleringen var en ren henvisningsbestemmelse som ikke utvidet kretsen av pliktsubjekter. Tolkningsverdien for gjeldende rett må likevel brukes med varsomhet, fordi dagens annet punktum uttrykkelig innfører en særskilt innsynsplikt for oppdragsgivere utenfor offentleglova – en regel som ikke fantes da KOFA 2017/78 ble avsagt.
Annet punktum retter seg mot en annen personkrets: oppdragsgivere bundet av anskaffelsesregelverket etter FOA § 1-2 eller § 1-3, men utenfor offentleglovas virkeområde. For denne gruppen etablerer bestemmelsen en selvstendig, men avgrenset innsynsplikt – begrenset til den inngåtte kontrakten og betinget av bestemte terskelverdier.
Personkretsen – «allmennheten»
Både første og annet punktum bruker begrepet «allmennheten» om innsynssubjektet. DFØs veileder (punkt 8.4.1) forklarer at dette omfatter leverandører, politikere, pressen, privatpersoner og andre. Innsynsretten er dermed en offentlighetsrettslig rettighet, ikke en partsrettighet forbeholdt deltakere i konkurransen.
Klagesporet
Et praktisk viktig utslag av at første punktum peker på offentleglova, er at tvister om nektet innsyn som utgangspunkt følger offentleglovas ordinære klagespor, ikke KOFA. KOFA 2011/162 (Sandefjord kommune) bekrefter dette. Saken gjaldt en konkurranse med forhandling om bedriftshelsetjeneste. Klager anførte blant annet brudd på innsynsreglene. Nemnda realitetsbehandlet ikke innsynsanførselen fullt ut, men uttalte om klagesporet at «[d]e alminnelige offentligrettslige innsynsreglene ligger utenfor forskriftens virkeområde», og at «[e]n prøving av om innsyn er nektet med rette, i alle tilfeller eventuelt [må] forelegges i det sporet offentleglova og forvaltningsloven anviser» (premiss 26). Nemnda viste i denne sammenhengen til offentleglova § 32 og forvaltningsloven § 28 som riktig overprøvingsspor for innsynsavgjørelser. KOFA 2012/103 (Sør-Trøndelag fylkeskommune) peker i samme retning: nemnda avviste innsynsanførselen som uhensiktsmessig for behandling og viste til det ordinære innsynsklagesystemet.
Disse avgjørelsene har en noe indirekte tolkningsverdi, fordi uttalelsene kommer i kompetansesammenheng. De er likevel relevante for å forstå at § 7-3 første punktum flytter innsynsspørsmålet inn i offentleglova-regimet også prosessuelt. For oppdragsgivere etter annet punktum som ikke er underlagt forvaltningslovens klageordning, er klagesporet mer uklart.
Forarbeider som systemstøtte
NOU 2024:9 (lovutkastet § 1-6) og NOU 2023:26 foreslår begge en tilsvarende regulering med samme grunnmodell: offentleglova som hovedregel, supplert av en særregel for oppdragsgivere utenfor offentleglova. Utredningene har begrenset vekt for gjeldende rett – de er etterfølgende utredninger, ikke forarbeider til 2016-forskriften – men de bekrefter den systematiske forståelsen av bestemmelsen.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-3 - Offentlighet
Generell paragrafkommentar til § 7-3
Bestemmelsens struktur og funksjon
FOA § 7-3 regulerer allmennhetens innsyn i dokumenter knyttet til offentlige anskaffelser. Bestemmelsen har en tredelt oppbygning: Første punktum er en henvisning til offentleglova for oppdragsgivere som allerede er omfattet av den. Annet punktum etablerer en egen, avgrenset innsynsplikt for oppdragsgivere som faller utenfor offentleglova. Tredje punktum gjør offentleglovas regler om unntak fra innsyn tilsvarende gjeldende for den sistnevnte gruppen.
De tre delene henger sammen som et system. Første punktum løser innsynsspørsmålet for flertallet av oppdragsgivere ved å peke på det alminnelige offentlighetsrettslige regelverket. Annet punktum fanger opp oppdragsgivere som ellers ville stått helt uten innsynsplikt overfor allmennheten. Tredje punktum sikrer at unntaksvurderingene er de samme uavhengig av hvilken del av bestemmelsen som begrunner innsynsplikten.
Forholdet til offentleglova
For oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova § 2, er § 7-3 første punktum i hovedsak en informasjonsbestemmelse: offentleglova ville uansett gjelde. DFØs veileder (punkt 8.4.2) bekrefter dette uttrykkelig og presiserer at innsynsretten da gjelder alle anskaffelser uavhengig av kontraktsverdi og alle dokumenter med tilknytning til anskaffelsen.
KOFA 2017/78 (Christiania Roklubb) er direkte relevant for denne forståelsen. Saken gjaldt en konkurranse med forhandling for mudring i Bogstadvannet, der innklagede var en privat aktør (Christiania Roklubb) som var oppdragsgiver etter FOA 2006 § 1-2 (3) fordi prosjektet var fullfinansiert av Oslo kommune. Klager anførte brudd på dagjeldende FOA 2006 § 3-5 fordi innklagede nektet innsyn i deler av valgt leverandørs tilbud. Innklagede bestred at offentleglova kom til anvendelse og viste til at FOA § 3-5 bare gjaldt for pliktsubjekter i offentleglovas forstand. Nemnda tok ikke stilling til om § 3-5 faktisk var brutt, men uttalte at «[i]nnklagede er ikke omfattet av offentleglova, og klagenemnda kan ikke se at forskriften § 3-5 utvider rekkevidden av offentleglova» (premiss 51). Avgjørelsen bekrefter dermed at den tidligere formuleringen var en ren henvisningsbestemmelse som ikke utvidet kretsen av pliktsubjekter. Tolkningsverdien for gjeldende rett må likevel brukes med varsomhet, fordi dagens annet punktum uttrykkelig innfører en særskilt innsynsplikt for oppdragsgivere utenfor offentleglova – en regel som ikke fantes da KOFA 2017/78 ble avsagt.
Annet punktum retter seg mot en annen personkrets: oppdragsgivere bundet av anskaffelsesregelverket etter FOA § 1-2 eller § 1-3, men utenfor offentleglovas virkeområde. For denne gruppen etablerer bestemmelsen en selvstendig, men avgrenset innsynsplikt – begrenset til den inngåtte kontrakten og betinget av bestemte terskelverdier.
Personkretsen – «allmennheten»
Både første og annet punktum bruker begrepet «allmennheten» om innsynssubjektet. DFØs veileder (punkt 8.4.1) forklarer at dette omfatter leverandører, politikere, pressen, privatpersoner og andre. Innsynsretten er dermed en offentlighetsrettslig rettighet, ikke en partsrettighet forbeholdt deltakere i konkurransen.
Klagesporet
Et praktisk viktig utslag av at første punktum peker på offentleglova, er at tvister om nektet innsyn som utgangspunkt følger offentleglovas ordinære klagespor, ikke KOFA. KOFA 2011/162 (Sandefjord kommune) bekrefter dette. Saken gjaldt en konkurranse med forhandling om bedriftshelsetjeneste. Klager anførte blant annet brudd på innsynsreglene. Nemnda realitetsbehandlet ikke innsynsanførselen fullt ut, men uttalte om klagesporet at «[d]e alminnelige offentligrettslige innsynsreglene ligger utenfor forskriftens virkeområde», og at «[e]n prøving av om innsyn er nektet med rette, i alle tilfeller eventuelt [må] forelegges i det sporet offentleglova og forvaltningsloven anviser» (premiss 26). Nemnda viste i denne sammenhengen til offentleglova § 32 og forvaltningsloven § 28 som riktig overprøvingsspor for innsynsavgjørelser. KOFA 2012/103 (Sør-Trøndelag fylkeskommune) peker i samme retning: nemnda avviste innsynsanførselen som uhensiktsmessig for behandling og viste til det ordinære innsynsklagesystemet.
Disse avgjørelsene har en noe indirekte tolkningsverdi, fordi uttalelsene kommer i kompetansesammenheng. De er likevel relevante for å forstå at § 7-3 første punktum flytter innsynsspørsmålet inn i offentleglova-regimet også prosessuelt. For oppdragsgivere etter annet punktum som ikke er underlagt forvaltningslovens klageordning, er klagesporet mer uklart.
Forarbeider som systemstøtte
NOU 2024:9 (lovutkastet § 1-6) og NOU 2023:26 foreslår begge en tilsvarende regulering med samme grunnmodell: offentleglova som hovedregel, supplert av en særregel for oppdragsgivere utenfor offentleglova. Utredningene har begrenset vekt for gjeldende rett – de er etterfølgende utredninger, ikke forarbeider til 2016-forskriften – men de bekrefter den systematiske forståelsen av bestemmelsen.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).