Note 1: Terskelverdi og sporvalg – verdiberegning etter § 5-4 trettende ledd
Terskelverdi og sporvalg – verdiberegning etter § 5-4 trettende ledd
Anslått verdi og terskelstyrt sporvalg
Uttrykket «anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene» angir den verdimessige grensen som avgjør om en plan- og designkonkurranse skal kunngjøres etter EØS-regimet i § 21-1 (TED og Doffin) eller etter det nasjonale regimet i § 8-17 første ledd bokstav a (Doffin). Terskelen er inklusiv: den er oppfylt også når anslått verdi er lik terskelverdien. Hvilken terskelverdi som gjelder, beror på om oppdragsgiver er en statlig myndighet (§ 5-3 første ledd bokstav a) eller annen oppdragsgiver (bokstav b).
Forhåndsvurdering på kunngjøringstidspunktet
«Anslått verdi» innebærer at det er oppdragsgiverens forhåndsvurdering av konkurransens økonomiske omfang som er avgjørende, ikke den endelige verdien. Vurderingen skal foretas på kunngjøringstidspunktet og må være reell og forsvarlig. Senere verdiendringer endrer ikke klassifiseringen, med mindre det opprinnelige anslaget var uforsvarlig lavt.
Verdiberegning etter § 5-4 trettende ledd
Henvisningen til § 5-4 trettende ledd er praktisk viktig. Verdianslaget for plan- og designkonkurranser skal foretas etter den særskilte verdiberegningsregelen for denne konkurranseformen, ikke utelukkende etter de mer generelle reglene for tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter. Feil verdiberegning kan føre til at feil kunngjøringsregime brukes, noe som kan utgjøre en vesentlig prosedyrefeil. Dersom oppdragsgiveren er i tvil om verdien ligger over eller under EØS-terskelverdiene, er det ikke problematisk å kunngjøre etter EØS-regimet for å unngå risikoen for at en nasjonal kunngjøring viser seg utilstrekkelig.
Det nasjonale mellomsegmentet
Annet ledd etablerer det nasjonale kunngjøringssporet for plan- og designkonkurranser med anslått verdi fra 1,3 millioner kroner ekskl. mva. og opp til EØS-terskelverdi. Kunngjøring skal da skje etter § 8-17 første ledd bokstav a, som innebærer kunngjøring på Doffin. DFØs veileder til § 8-17 bekrefter at hovedregelen etter del II er kunngjøring på Doffin for anskaffelser over nasjonal terskelverdi, og nevner plan- og designkonkurranser uttrykkelig. Det er ikke tilstrekkelig med en uformell markedsorientering eller direkte invitasjon.
At tredje ledd bare pålegger resultatkunngjøring for konkurranser over EØS-terskelverdiene, underbygger at det nasjonale segmentet har et enklere kunngjøringsregime uten tilsvarende plikt til resultatkunngjøring etter § 31-2.
Relaterte rettskilder
- dfo-veileder-11.13.2-1 - DFØ Veileder – 11.13.2 Når er det kunngjøringsplikt etter del II? - DFØ - 2026-04-26
- dfo-veileder-32.4-1 - DFØ Veileder – 32.4 Når er det kunngjøringsplikt? - DFØ - 2026-04-26
Note 2: Opplysningsplikt om etterfølgende tjenestekontrakt
Opplysningsplikt om etterfølgende tjenestekontrakt
Innhold og terskel
Ordlyden pålegger oppdragsgiveren en opplysningsplikt: Dersom det på kunngjøringstidspunktet foreligger en plan om å inngå en tjenestekontrakt i forlengelsen av plan- og designkonkurransen, skal dette fremgå av kunngjøringen. Uttrykket «planlegger å inngå» peker på en reell intensjon, ikke bare en teoretisk mulighet. Det kreves ikke at alle detaljer i det videre anskaffelsesløpet er avklart, men oppdragsgiver må ha lagt opp til at konkurransen kan munne ut i en etterfølgende tjenestekontrakt etter de prosedyresporene bestemmelsen viser til.
Ordet «etterfølgende» markerer at det er tale om en egen kontrakt som kommer i tillegg til selve konkurransen og eventuell premieutdeling. «Tjenestekontrakt» avgrenser mot vare- og bygge- og anleggskontrakter. Modellen er at plan- og designkonkurransen fungerer som et seleksjons- og løsningsstadium, mens tjenestekontrakten tildeles i et etterfølgende trinn – typisk gjennom konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring med vinneren.
Systematisk forankring
Opplysningsplikten er knyttet til den særskilte adgangen til å tildele etterfølgende tjenestekontrakt uten ny kunngjøring etter § 13-3 første ledd bokstav d / § 13-4 bokstav g (over EØS-terskelverdi) og § 8-17 femte ledd bokstav a (under EØS-terskelverdi). At plikten er gjentatt i både første og annet ledd, viser at dette er et gjennomgående transparenskrav uavhengig av verdisegment. Opplysningen i kunngjøringen er en materiell forutsetning for at unntaksadgangen kan benyttes: Er kunngjøringen taus, kan oppdragsgiver ikke senere påberope seg hjemmelen for å tildele etterfølgende tjenestekontrakt uten ny kunngjøring.
EU-domstolens dom i C-340/02 – krav til funksjonelt ledd og klar definisjon
Den viktigste kilden til forståelsen av opplysningsplikten er EU-domstolens dom i sak C-340/02 (Kommisjonen mot Frankrike, 14. oktober 2004). Saken gjaldt tildeling av en kontrakt om bistand til byggherre i forbindelse med oppføring av et renseanlegg. Kontrakten ble tildelt vinneren av en plan- og designkonkurranse uten forutgående kunngjøring i EF-Tidende, med henvisning til unntaket i tjenestedirektivet 92/50 artikkel 11 nr. 3 bokstav c for kontrakter som er «et ledd i» en plan- og designkonkurranse.
EU-domstolen fastslo at unntaket skal tolkes innskrenkende, og at bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt påhviler den som påberoper seg unntaket (premiss 38). Domstolen oppstilte to sentrale krav. For det første krever prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet at gjenstanden for hver enkelt kontrakt samt tildelingskriteriene defineres klart (premiss 34–35). For det andre innebærer uttrykket «er et ledd i en plan- og designkonkurranse» at det må vedvare et direkte funksjonelt ledd mellom plan- og designkonkurransen og den etterfølgende kontrakten (premiss 41). En blott reservasjon i kunngjøringen om at vinneren «kan anmodes om å medvirke» ved en senere kontrakt, var ikke tilstrekkelig til å oppfylle disse kravene (premiss 33–36, 40–41).
Dommen fastsetter ikke uttrykkelig en konkret detaljeringsgrad for kunngjøringen. Det den fastslår, er at den etterfølgende kontraktens gjenstand og tildelingskriterier må være klart definert, og at det må foreligge et direkte funksjonelt ledd mellom konkurransen og kontrakten. For § 31-2 innebærer dette at kunngjøringen må formuleres så klart at leverandørene kan forstå (1) at konkurransen kan lede til et etterfølgende tjenesteoppdrag, (2) hva kontrakten vil gjelde, og (3) at det er vinneren som vil bli invitert. En ren abstrakt henvisning til «mulige videre oppdrag» er ikke tilstrekkelig.
Dommen ble avsagt under det eldre tjenestedirektivet 92/50, ikke under dagens direktiv 2014/24/EU. Prinsippene om innskrenkende tolkning av unntak og krav til forutberegnelighet er imidlertid videreført, og dommen er fortsatt den sentrale EU-rettslige referansen for denne problemstillingen.
Konsekvens av manglende opplysning
Dersom kunngjøringen er taus om den etterfølgende tjenestekontrakten, vil hjemmelen for å tildele kontrakten uten ny kunngjøring normalt falle bort. Oppdragsgiver må da enten gjennomføre en ny, ordinær anskaffelsesprosess eller dokumentere et annet rettslig grunnlag for direkte tildeling.
KOFA 2023/1223 – systematisk bekreftelse
KOFA 2023/1223 (Arkitektbedriftene i Norge mot Oslo kommune v/Oslobygg KF, 18. juni 2024) gjaldt en åpen anbudskonkurranse for parallelloppdrag, ikke en plan- og designkonkurranse. Nemnda uttalte at adgangen til å tildele en etterfølgende tjenestekontrakt er særskilt regulert for plan- og designkonkurranser i del V, og at den ikke kan etterlignes gjennom en vid opsjon i en ordinær konkurranse. Avgjørelsen drøfter ikke § 31-2 eller kunngjøringsinnhold direkte, men bekrefter systematisk at opplysningsplikten gjelder en bestemt, regelbundet kontraktsadgang som er integrert i plan- og designkonkurranser som konkurranseform. En nærmere behandling av denne avgjørelsen hører til temasiden om etterfølgende tjenestekontrakt.
Relaterte rettskilder
- 2023/1223 - KOFA 2023/1223 – Arkitektbedriftene i Norge - KOFA - 2024-06-18
- Case C-340/02 - EU C-340/02 - EU-domstolen - 2004-10-14
- 2008/29 - 2008/29 Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune - KOFA - 2008-06-23
Note 3: Resultatkunngjøring over EØS-terskelverdi
Resultatkunngjøring over EØS-terskelverdi
Plikt til resultatkunngjøring
Tredje ledd pålegger oppdragsgiveren å kunngjøre resultatet av plan- og designkonkurranser med anslått verdi lik eller over EØS-terskelverdiene. Plikten henger sammen med det generelle kravet til resultatkunngjøring i § 21-6 fjerde ledd og kunngjøringsregimet i § 21-1.
Resultatkunngjøringen skal sikre åpenhet og etterprøvbarhet i den delen av markedet som omfattes av EØS-regimets fullere kunngjøringskrav. Plikten gjelder uavhengig av om oppdragsgiver planlegger en etterfølgende tjenestekontrakt.
Bare over EØS-terskelverdi
Bestemmelsen oppstiller resultatkunngjøringsplikten bare for konkurranser over EØS-terskelverdiene. For plan- og designkonkurranser i det nasjonale mellomsegmentet (annet ledd) gjelder ingen tilsvarende plikt til resultatkunngjøring etter § 31-2. Dette er en bevisst asymmetri som gjenspeiler at det nasjonale segmentet har enklere kunngjøringsregler enn EØS-segmentet.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 31-2 - Kunngjøring
Paragrafkommentar til § 31-2
§ 31-2 samler kunngjøringsreglene for plan- og designkonkurranser i del V. Bestemmelsen er bygget opp etter to hovedskiller: konkurransens anslåtte verdi og skillet mellom kunngjøring av selve konkurransen og kunngjøring av resultatet.
Første ledd gjelder plan- og designkonkurranser med anslått verdi lik eller over EØS-terskelverdiene i § 5-3 første ledd bokstav a eller b, beregnet etter den særskilte verdiberegningsregelen i § 5-4 trettende ledd. Kunngjøringsplikten knyttes til regimet i § 21-1, som innebærer kunngjøring i TED og Doffin. Annet ledd gjelder den nasjonale mellomkategorien – fra 1,3 millioner kroner ekskl. mva. opp til EØS-terskel – og viser til § 8-17 første ledd bokstav a, som innebærer kunngjøring i Doffin. Bestemmelsen etablerer dermed et terskelstyrt sporvalg for kunngjøring av plan- og designkonkurranser.
Både første og annet ledd inneholder en opplysningsplikt i annet punktum: Dersom oppdragsgiveren planlegger å inngå en etterfølgende tjenestekontrakt med vinneren, skal dette angis i kunngjøringen. Plikten henger sammen med den særskilte adgangen til å tildele etterfølgende tjenestekontrakt uten ny kunngjøring etter § 13-3 første ledd bokstav d / § 13-4 bokstav g (over EØS-terskelverdi) og § 8-17 femte ledd bokstav a (under EØS-terskelverdi). Opplysningen i kunngjøringen er en materiell forutsetning for at denne adgangen kan benyttes. EU-domstolens dom i C-340/02 er den sentrale EU-rettslige referansen for forståelsen av opplysningsplikten og kravet om et direkte funksjonelt ledd mellom konkurransen og den etterfølgende kontrakten – se noten til annet punktum.
Tredje ledd pålegger oppdragsgiveren å kunngjøre resultatet av plan- og designkonkurranser over EØS-terskelverdiene, jf. § 21-1 og § 21-6 fjerde ledd. Det er ingen tilsvarende plikt til resultatkunngjøring for konkurranser i det nasjonale segmentet.
De sentrale tolkningspunktene i bestemmelsen er verdiberegningen etter § 5-4 trettende ledd (som avgjør sporvalget), terskelen for opplysningsplikten om etterfølgende tjenestekontrakt («planlegger å inngå»), og kravene til tydelighet i kunngjøringen.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).