§ 29-1 – Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
Fulltekst
(1) Flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap . (2) Når flere oppdragsgivere gjennomfører anskaffelser i fellesskap i alle oppdragsgivernes navn, er de felles ansvarlige for å overholde forskriften . Dette gjelder også når en av oppdragsgiverne gjennomfører anskaffelsen på vegne av de andre oppdragsgiverne . (3) Når flere oppdragsgivere gjennomfører deler av anskaffelsen i fellesskap, er de felles ansvarlige for å overholde forskriften bare for de delene som de gjennomfører i fellesskap . Hver av oppdragsgiverne er ansvarlige for å overholde reglene for de delene som de gjennomfører på egne vegne.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 29-1 - Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
Kommentar til § 29-1
§ 29-1 er den generelle bestemmelsen om fellesanskaffelser i kapittel 29. Bestemmelsen har tre ledd med ulike funksjoner.
Første ledd er en adgangsregel: flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap. Formuleringen er tillatende og vid – den er ikke begrenset til bestemte kontraktstyper, kombinasjoner av oppdragsgivere eller organisatoriske modeller. DFØs veileder (kapittel 43.1 og 43.2) fremhever at bestemmelsen kan brukes for felles kjøp til separat bruk, felles kjøp til felles bruk, felles FoU-tjenester, felles rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger.
Annet ledd regulerer ansvaret når anskaffelsen gjennomføres fullt ut i fellesskap – «i alle oppdragsgivernes navn». Da er alle deltakende oppdragsgivere felles ansvarlige for å overholde forskriften. Ansvaret gjelder også der én oppdragsgiver gjennomfører anskaffelsen «på vegne av» de andre (representasjonsmodellen). Intern arbeidsdeling opphever ikke det felles ansvaret.
Tredje ledd regulerer den delte modellen: når bare deler av anskaffelsen gjennomføres i fellesskap, er oppdragsgiverne felles ansvarlige bare for disse delene. For de øvrige delene – typisk egne avrop, tildelingsbeslutninger og kontraktsoppfølging – er den enkelte oppdragsgiver individuelt ansvarlig. KOFA 2022/290 (Braathe Gruppen AS) illustrerer dette tydelig: Sortland kommune kunne ikke skyve ansvaret for egne avrop under en rammeavtale over på vertskommunen i innkjøpssamarbeidet. KOFA 2021/1602 (Helse Bergen HF) bygger på tilsvarende systematikk: Sykehusinnkjøp HF forvaltet rammeavtalen for ambulansebiler, men de enkelte helseforetakene «selv foresto avropene og var juridisk og økonomisk ansvarlig for bestillinger i henhold til avtalen» (avsnitt 4). Helse Bergen ble holdt ansvarlig for sitt eget avrop på en utgått rammeavtale, uten at Sykehusinnkjøps rolle som forvalter av avtalen endret dette.
Et gjennomgående praktisk spørsmål er identifikasjonskravet: alle deltakende oppdragsgivere må identifiseres tilstrekkelig klart i kunngjøringen eller i dokumenter som er direkte tilgjengelige derfra. KOFA 2024/425 og 2024/595 aksepterte at identifikasjonen kan fremgå av konkurransegrunnlaget når dette er lenket fra kunngjøringen. KOFA 2019/389 (Bodø kommune) viser den motsatte situasjonen: kunngjøringen identifiserte bare Bodø kommune, mens 13 andre deltakerkommuner bare fremgikk av konkurransegrunnlaget uten at kunngjøringen signaliserte dette tilstrekkelig – nemnda konstaterte brudd på FOA § 26-1 tredje ledd og avlysningsplikt. EU-domstolens dom i C-216/17 oppstiller tilsvarende krav for rammeavtaler: forhåndsidentifisering av oppdragsgiverkretsen og angivelse av samlet omfang eller maksimumsverdi. Identifikasjonskravet behandles nærmere på temasiden Identifikasjon av oppdragsgivere ved fellesanskaffelser og rammeavtaler.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 29-2 og 29-3 om innkjøpssentraler, som er en alternativ modell for samordnede innkjøp. Kapittel 29 er gitt i del III, men DFØs veileder (kapittel 43.1) peker på at reglene kan følges også under EØS-terskelverdiene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 29-1 - Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
Kommentar til § 29-1
§ 29-1 er den generelle bestemmelsen om fellesanskaffelser i kapittel 29. Bestemmelsen har tre ledd med ulike funksjoner.
Første ledd er en adgangsregel: flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap. Formuleringen er tillatende og vid – den er ikke begrenset til bestemte kontraktstyper, kombinasjoner av oppdragsgivere eller organisatoriske modeller. DFØs veileder (kapittel 43.1 og 43.2) fremhever at bestemmelsen kan brukes for felles kjøp til separat bruk, felles kjøp til felles bruk, felles FoU-tjenester, felles rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger.
Annet ledd regulerer ansvaret når anskaffelsen gjennomføres fullt ut i fellesskap – «i alle oppdragsgivernes navn». Da er alle deltakende oppdragsgivere felles ansvarlige for å overholde forskriften. Ansvaret gjelder også der én oppdragsgiver gjennomfører anskaffelsen «på vegne av» de andre (representasjonsmodellen). Intern arbeidsdeling opphever ikke det felles ansvaret.
Tredje ledd regulerer den delte modellen: når bare deler av anskaffelsen gjennomføres i fellesskap, er oppdragsgiverne felles ansvarlige bare for disse delene. For de øvrige delene – typisk egne avrop, tildelingsbeslutninger og kontraktsoppfølging – er den enkelte oppdragsgiver individuelt ansvarlig. KOFA 2022/290 (Braathe Gruppen AS) illustrerer dette tydelig: Sortland kommune kunne ikke skyve ansvaret for egne avrop under en rammeavtale over på vertskommunen i innkjøpssamarbeidet. KOFA 2021/1602 (Helse Bergen HF) bygger på tilsvarende systematikk: Sykehusinnkjøp HF forvaltet rammeavtalen for ambulansebiler, men de enkelte helseforetakene «selv foresto avropene og var juridisk og økonomisk ansvarlig for bestillinger i henhold til avtalen» (avsnitt 4). Helse Bergen ble holdt ansvarlig for sitt eget avrop på en utgått rammeavtale, uten at Sykehusinnkjøps rolle som forvalter av avtalen endret dette.
Et gjennomgående praktisk spørsmål er identifikasjonskravet: alle deltakende oppdragsgivere må identifiseres tilstrekkelig klart i kunngjøringen eller i dokumenter som er direkte tilgjengelige derfra. KOFA 2024/425 og 2024/595 aksepterte at identifikasjonen kan fremgå av konkurransegrunnlaget når dette er lenket fra kunngjøringen. KOFA 2019/389 (Bodø kommune) viser den motsatte situasjonen: kunngjøringen identifiserte bare Bodø kommune, mens 13 andre deltakerkommuner bare fremgikk av konkurransegrunnlaget uten at kunngjøringen signaliserte dette tilstrekkelig – nemnda konstaterte brudd på FOA § 26-1 tredje ledd og avlysningsplikt. EU-domstolens dom i C-216/17 oppstiller tilsvarende krav for rammeavtaler: forhåndsidentifisering av oppdragsgiverkretsen og angivelse av samlet omfang eller maksimumsverdi. Identifikasjonskravet behandles nærmere på temasiden Identifikasjon av oppdragsgivere ved fellesanskaffelser og rammeavtaler.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 29-2 og 29-3 om innkjøpssentraler, som er en alternativ modell for samordnede innkjøp. Kapittel 29 er gitt i del III, men DFØs veileder (kapittel 43.1) peker på at reglene kan følges også under EØS-terskelverdiene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).