FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesforskriften

§ 26-8 – Gjennomføring av innovasjonspartnerskap

Fulltekst

(1) Innovasjonspartnerskapet skal sette delmål for forsknings- og innovasjonsprosessen som
partneren eller partnerne skal oppfylle.
(2) Innovasjonspartnerskapet skal struktureres i faser etter rekkefølgen av trinnene i forsknings- og
innovasjonsprosessen . Prosessen kan inkludere produksjonen av varene, utførelsen av tjenestene
eller ferdigstillelsen av bygge- og anleggsarbeidene.
(3) Oppdragsgiveren skal sørge for at innovasjonspartnerskapets struktur, og særlig varigheten og
verdien av dets faser, reflekterer graden av innovasjon i den foreslåtte løsningen og rekkefølgen av
forsknings- og utviklingsaktivitetene som er nødvendige for å utvikle en innovativ løsning som
foreløpig ikke er tilgjengelig på markedet . Den anslåtte verdien av varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som oppdragsgiver skal anskaffe, skal stå i forhold til investeringene som er
nødvendige for å utvikle dem.
(4) Etter hvert trinn i prosessen kan oppdragsgiveren avslutte innovasjonspartnerskapet eller
redusere antallet partnere ved å si opp individuelle kontrakter på grunnlag av de avtalte delmålene.
Dette gjelder bare når oppdragsgiveren har forbeholdt seg denne retten og angitt vilkårene for å
bruke den i anskaffelsesdokumentene.
(5) I et innovasjonspartnerskap med flere partnere kan oppdragsgiveren ikke uten samtykke gi de
øvrige partnere tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger som en partner har gitt
innenfor rammene av partnerskapet. Et samtykke skal gjelde de bestemte opplysningene som
oppdragsgiveren planlegger å gi tilgang til.
(6) Oppdragsgiveren skal betale vederlag i passende avdrag til partneren eller partnerne i
innovasjonspartnerskapet.
(7) Oppdragsgiveren kan bare anskaffe de utviklede varene, tjenestene eller bygge- og
anleggsarbeidene når de oppfyller de avtalte ytelsesmålene og ikke overstiger de avtalte
maksimumskostnadene .

Paragrafkommentar

Kommentar til FOA § 26-8 - Gjennomføring av innovasjonspartnerskap

Paragrafkommentar til § 26-8

§ 26-8 regulerer gjennomføringen av et allerede etablert innovasjonspartnerskap. Bestemmelsen er bygget opp som en fasebasert kontraktsmodell med syv ledd som følger utviklingsløpets logiske gang:

Første til tredje ledd etablerer rammene for utviklingsløpet: det skal settes delmål for forsknings- og innovasjonsprosessen (første ledd), partnerskapet skal struktureres i faser (annet ledd), og struktur, varighet og verdi skal reflektere innovasjonsgraden og stå i forhold til de nødvendige utviklingsinvesteringene (tredje ledd). Fjerde ledd gir oppdragsgiver en betinget rett til å avslutte partnerskapet eller redusere antallet partnere underveis, men bare dersom retten og vilkårene er forbeholdt i anskaffelsesdokumentene. Femte ledd verner partnernes fortrolige opplysninger i flerpartspartnerskap. Sjette ledd pålegger oppdragsgiver å betale vederlag i passende avdrag. Syvende ledd angir vilkårene for den etterfølgende anskaffelsen: løsningen må oppfylle avtalte ytelsesmål og ikke overstige avtalte maksimumskostnader.

Bestemmelsen har en dobbelt funksjon. Den regulerer prosjektstyring og kontraktsøkonomi, men fungerer samtidig som en rettslig skranke mot at innovasjonspartnerskap brukes uten reell sammenheng mellom utviklingsbehov, fasestruktur og økonomiske rammer. Oppdragsgiver må allerede ved etableringen utforme et etterprøvbart styringsregime – bestemmelsen åpner ikke for et ubundet utviklingsløp.

Tre gjennomgående hensyn bærer bestemmelsen: (1) krav om et reelt og strukturert utviklingsløp tilpasset innovasjonsinnholdet, (2) forutberegnelighet ved at adgangen til avslutning, seleksjon og anskaffelse er betinget av forhåndsavtalte vilkår, og (3) balanse mellom samarbeid og konkurransehensyn gjennom fortrolighetsvern og løpende vederlag.

Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 31 nr. 2. Forarbeidene (Prop. 51 L (2015–2016)) gir lovgivningspolitisk bakgrunn for prosedyreformen, men sier lite konkret om innholdet i § 26-8. DFØs veileder pkt. 40.2 gir praktisk orientering, men er kortfattet og uten eksempler eller terskler for de nærmere vurderingene. Det foreligger ikke kjent KOFA-praksis eller norske domsavgjørelser som direkte behandler bestemmelsen. Tolkningen hviler derfor hovedsakelig på ordlyd og intern systematikk i § 26-8.

Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).