§ 22-4 – Unntak fra kravet om bruk av elektronisk kommunikasjon
Fulltekst
(1) Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å kreve bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler dersom a. anskaffelsens art innebærer at bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler ville kreve særlige verktøy, løsninger eller filformater som ikke er alminnelig tilgjengelige eller ikke kan behandles av alminnelig tilgjengelig programvare, og oppdragsgiveren ikke kan tilby alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter som nevnt i § 22-2 tredje ledd b. de filformatene som ville vært egnet for utformingen av tilbudene, ikke kan behandles av en åpen eller alminnelig tilgjengelig programvare, eller er omfattet av en lisensordning og ikke kan lastes ned av oppdragsgiveren eller gjøres tilgjengelig over internett eller på en annen lett tilgjengelig måte c. opplysningene som skal utveksles, forventes å være av en slik art eller et slikt format at bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler ville kreve særlig utstyr som ikke er alminnelig tilgjengelig for oppdragsgiveren. (2) Oppdragsgiveren er heller ikke forpliktet til å kreve bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler til levering av fysiske modeller eller skalamodeller som ikke kan leveres ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmidler . (3) Oppdragsgiveren kan ikke tillate bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler hvis det er nødvendig å bruke andre kommunikasjonsmidler a. som følge av sikkerhetsbrudd i den elektroniske kommunikasjonsløsningen , eller b. fordi sensitive opplysninger ikke kan beskyttes på tilfredsstillende måte ved bruk av elektroniske verktøy og løsninger som er alminnelig tilgjengelig for leverandørene, eller som kan gjøres tilgjengelig på en alternativ måte som nevnt i § 22-2 tredje ledd. (4) Dersom oppdragsgiveren ikke krever bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, skal det brukes ordinær postgang eller andre egnede forsendelsesmåter , eventuelt kombinert med elektroniske hjelpemidler.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 22-4 - Unntak fra kravet om bruk av elektronisk kommunikasjon
Bestemmelsens funksjon
§ 22-4 er unntaksbestemmelsen fra hovedregelen om elektronisk kommunikasjon i kapittel 22. Den regulerer uttømmende når oppdragsgiveren kan eller må fravike kravet om elektroniske kommunikasjonsmidler. Bestemmelsens kasuistiske oppbygning – med konkrete, avgrensede unntaksgrunner – taler for at den er en uttømmende unntaksregel, og DFØs veileder til § 22-4 (punkt 19.4) støtter dette uttrykkelig.
Strukturen: fakultativt, obligatorisk og prosessuelt
Bestemmelsen har en viktig systematisk tredeling:
Første og annet ledd gir fakultative unntak: oppdragsgiveren er «ikke forpliktet til å kreve» elektronisk kommunikasjon når tekniske eller praktiske grunner gjør det problematisk (første ledd bokstav a–c) eller når fysiske modeller skal leveres (annet ledd). Oppdragsgiveren har valgfrihet – men ikke en generell adgang til å velge papirbasert kommunikasjon.
Tredje ledd gir et obligatorisk unntak: oppdragsgiveren «kan ikke tillate» elektronisk kommunikasjon når det er nødvendig å bruke andre kommunikasjonsmidler av sikkerhetsgrunner (bokstav a) eller fordi sensitive opplysninger ikke kan beskyttes tilfredsstillende (bokstav b).
Fjerde ledd er en gjennomføringsregel som angir hva som skal brukes i stedet: ordinær postgang eller andre egnede forsendelsesmåter, eventuelt kombinert med elektroniske hjelpemidler.
Skillet mellom fakultativt og obligatorisk unntak er et sentralt tolkningspunkt. Formuleringen «er ikke forpliktet til å kreve» (første og annet ledd) markerer at oppdragsgiveren kan velge å fastholde elektronisk kommunikasjon selv om vilkårene er oppfylt, mens «kan ikke tillate» (tredje ledd) innebærer at elektronisk kommunikasjon er rettslig utelukket.
Subsidiaritet – § 22-2 tredje ledd som felles korrektiv
Flere av unntakene er subsidiære: Dersom oppdragsgiveren kan tilby alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter som nevnt i § 22-2 tredje ledd, faller grunnlaget for unntak bort. Denne subsidiaritetsmekanismen gjelder uttrykkelig i første ledd bokstav a og tredje ledd bokstav b. Forskriften legger dermed opp til at oppdragsgiveren aktivt skal vurdere avhjelpende tiltak før hovedregelen fravikes.
Dokumentasjonsplikt
Bruk av unntaket ved mottak av tilbud skal begrunnes i anskaffelsesprotokollen, jf. § 10-5 annet ledd bokstav c. DFØs veileder (punkt 33.6) fremhever at begrunnelsen skal være konkret og etterprøvbar. Bestemmelsen er ment som et snevert og dokumentasjonspliktig avvik fra hovedregelen – ikke som en generell adgang til papirbasert kommunikasjon av bekvemmelighetshensyn.
Direktivbakgrunn
Forskriften gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 22 nr. 1, som oppstiller tilsvarende krav om elektronisk kommunikasjon med unntak for situasjoner der alternative tilgangsmuligheter er vurdert. Unntakene skal tolkes restriktivt i tråd med direktivets formål om å fremme elektronisk kommunikasjon som hovedregel.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 22-4 - Unntak fra kravet om bruk av elektronisk kommunikasjon
Bestemmelsens funksjon
§ 22-4 er unntaksbestemmelsen fra hovedregelen om elektronisk kommunikasjon i kapittel 22. Den regulerer uttømmende når oppdragsgiveren kan eller må fravike kravet om elektroniske kommunikasjonsmidler. Bestemmelsens kasuistiske oppbygning – med konkrete, avgrensede unntaksgrunner – taler for at den er en uttømmende unntaksregel, og DFØs veileder til § 22-4 (punkt 19.4) støtter dette uttrykkelig.
Strukturen: fakultativt, obligatorisk og prosessuelt
Bestemmelsen har en viktig systematisk tredeling:
Skillet mellom fakultativt og obligatorisk unntak er et sentralt tolkningspunkt. Formuleringen «er ikke forpliktet til å kreve» (første og annet ledd) markerer at oppdragsgiveren kan velge å fastholde elektronisk kommunikasjon selv om vilkårene er oppfylt, mens «kan ikke tillate» (tredje ledd) innebærer at elektronisk kommunikasjon er rettslig utelukket.
Subsidiaritet – § 22-2 tredje ledd som felles korrektiv
Flere av unntakene er subsidiære: Dersom oppdragsgiveren kan tilby alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter som nevnt i § 22-2 tredje ledd, faller grunnlaget for unntak bort. Denne subsidiaritetsmekanismen gjelder uttrykkelig i første ledd bokstav a og tredje ledd bokstav b. Forskriften legger dermed opp til at oppdragsgiveren aktivt skal vurdere avhjelpende tiltak før hovedregelen fravikes.
Dokumentasjonsplikt
Bruk av unntaket ved mottak av tilbud skal begrunnes i anskaffelsesprotokollen, jf. § 10-5 annet ledd bokstav c. DFØs veileder (punkt 33.6) fremhever at begrunnelsen skal være konkret og etterprøvbar. Bestemmelsen er ment som et snevert og dokumentasjonspliktig avvik fra hovedregelen – ikke som en generell adgang til papirbasert kommunikasjon av bekvemmelighetshensyn.
Direktivbakgrunn
Forskriften gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 22 nr. 1, som oppstiller tilsvarende krav om elektronisk kommunikasjon med unntak for situasjoner der alternative tilgangsmuligheter er vurdert. Unntakene skal tolkes restriktivt i tråd med direktivets formål om å fremme elektronisk kommunikasjon som hovedregel.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).