§ 22-2 – Generelle krav til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon
Fulltekst
(1) Verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon, skal være ikkediskriminerende og alminnelig tilgjengelige og ikke begrense leverandørenes muligheter for å delta i konkurransen. De skal også kunne fungere sammen med alminnelig brukte IKT-produkter . (2) Spesifikasjoner og andre opplysninger som er nødvendige for å kunne levere forespørsler om å delta i konkurransen eller tilbud elektronisk, inkludert opplysninger om kryptering og tidsstempling , skal være tilgjengelige for alle leverandørene. (3) Oppdragsgiveren kan kreve bruk av bestemte verktøy og løsninger som ikke er alminnelig tilgjengelige, dersom de er nødvendige for å utveksle relevante dokumenter . Oppdragsgiveren skal i så fall tilby alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter. Oppdragsgiveren anses å ha tilbudt tilfredsstillende alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter dersom han a. gir gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang til de aktuelle verktøyene og løsningene fra kunngjøringstidspunktet eller den dagen han sender invitasjonen til å bekrefte interessen. Oppdragsgiveren skal angi internettadressen hvor verktøyene og løsningene er tilgjengelige, i kunngjøringen eller i invitasjonen; b. gir leverandørene muligheten til å delta i konkurransen ved bruk av midlertidige passord eller andre midlertidige adgangstegn som han gratis stiller til disposisjon for leverandørene. Oppdragsgiveren er likevel ikke forpliktet til å gi en slik tilgang dersom leverandøren selv er skyld i at han ikke får tilgang; eller c. tilbyr en alternativ kanal eller oppfyllelsesmåte for å gi tilbud elektronisk.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 22-2 - Generelle krav til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon
Oversikt
§ 22-2 fastsetter de tekniske grunnkravene til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessen. Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 22 nr. 1, nr. 5 og nr. 6 og må leses i sammenheng med § 22-1 om hovedregelen om elektronisk kommunikasjon og § 22-4 om unntak.
Struktur
Bestemmelsen er bygget opp i tre ledd med ulik funksjon:
Første ledd oppstiller fire kumulative hovedkrav: verktøyene skal være (i) ikkediskriminerende, (ii) alminnelig tilgjengelige, (iii) ikke begrense leverandørenes deltakelsesmuligheter, og (iv) kunne fungere sammen med alminnelig brukte IKT-produkter. Direktivet bruker tilsvarende uttrykk: «non-discriminatory, generally available and interoperable with the ICT products in general use and shall not restrict economic operators' access to the procurement procedure» (artikkel 22 nr. 1 første avsnitt). Kravene gjelder hele det tekniske oppsettet for kommunikasjonen, ikke bare tilbudsinnlevering.
Andre ledd pålegger oppdragsgiveren å gjøre spesifikasjoner og andre nødvendige opplysninger – herunder om kryptering og tidsstempling – tilgjengelige for alle leverandører. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 22 nr. 6 bokstav a, som krever at «information on specifications for the electronic submission of tenders and requests to participate, including encryption and time-stamping, shall be available to interested parties».
Tredje ledd åpner for at oppdragsgiveren unntaksvis kan kreve bruk av verktøy som ikke er alminnelig tilgjengelige, men bare når dette er nødvendig for å utveksle relevante dokumenter. Oppdragsgiveren må da tilby alternative tilgangsmuligheter. Bokstav a–c gjennomfører de tre modellene i artikkel 22 nr. 5 som anses tilstrekkelige.
Sentrale tolkningspunkter
Kravene i første ledd er samlet uttrykk for at oppdragsgiverens teknologivalg ikke skal fungere som adgangsbarriere. Interoperabilitetskravet i siste punktum innebærer at verktøyene må kunne brukes med vanlig programvare og utstyr.
Nødvendighetsvilkåret i tredje ledd setter en reell terskel. Direktivet bruker formuleringen «where necessary» (artikkel 22 nr. 5), og direktivets fortale (betraktning 52–53 til 2014/24/EU) understreker at elektronisk kommunikasjon skal være hovedregelen og at unntak skal være snevre. At løsningen er praktisk eller innarbeidet hos oppdragsgiveren, er ikke tilstrekkelig.
Kildemessig situasjon
Det foreligger ikke spesifikke norske forarbeider, KOFA-praksis eller domstolspraksis som drøfter § 22-2 konkret. Bestemmelsens innhold lar seg imidlertid presisere gjennom direktivteksten i artikkel 22 (konsolidert versjon via EUR-Lex). DFØs veileder (punkt 19.4 og 31.1.3.3) behandler tilsvarende formuleringer i konteksten av tilgjengeliggjøring av konkurransegrunnlaget, og gir dermed indirekte tolkningsstøtte for enkelte uttrykk. Kommentaren er i hovedsak forankret i ordlyd, direktivtekst, systematikk og de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass5_kap17_22_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 22-2 - Generelle krav til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon
Oversikt
§ 22-2 fastsetter de tekniske grunnkravene til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessen. Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 22 nr. 1, nr. 5 og nr. 6 og må leses i sammenheng med § 22-1 om hovedregelen om elektronisk kommunikasjon og § 22-4 om unntak.
Struktur
Bestemmelsen er bygget opp i tre ledd med ulik funksjon:
Sentrale tolkningspunkter
Kravene i første ledd er samlet uttrykk for at oppdragsgiverens teknologivalg ikke skal fungere som adgangsbarriere. Interoperabilitetskravet i siste punktum innebærer at verktøyene må kunne brukes med vanlig programvare og utstyr.
Nødvendighetsvilkåret i tredje ledd setter en reell terskel. Direktivet bruker formuleringen «where necessary» (artikkel 22 nr. 5), og direktivets fortale (betraktning 52–53 til 2014/24/EU) understreker at elektronisk kommunikasjon skal være hovedregelen og at unntak skal være snevre. At løsningen er praktisk eller innarbeidet hos oppdragsgiveren, er ikke tilstrekkelig.
Kildemessig situasjon
Det foreligger ikke spesifikke norske forarbeider, KOFA-praksis eller domstolspraksis som drøfter § 22-2 konkret. Bestemmelsens innhold lar seg imidlertid presisere gjennom direktivteksten i artikkel 22 (konsolidert versjon via EUR-Lex). DFØs veileder (punkt 19.4 og 31.1.3.3) behandler tilsvarende formuleringer i konteksten av tilgjengeliggjøring av konkurransegrunnlaget, og gir dermed indirekte tolkningsstøtte for enkelte uttrykk. Kommentaren er i hovedsak forankret i ordlyd, direktivtekst, systematikk og de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass5_kap17_22_klar_2026-06-20).