(1) Oppdragsgiveren kan foreta endringer som ikke er vesentlige i en kontrakt uten å gjennomføre en ny konkurranse etter forskriften . (2) En endring er vesentlig dersom den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 11-2 - Endringer i kontrakten
Kommentar til FOA § 11-2 – Endringer i kontrakten
§ 11-2 er del IIs eneste bestemmelse om adgangen til å endre inngåtte kontrakter uten ny konkurranse. Bestemmelsen regulerer et av de mest praktiske spørsmålene i anskaffelsesretten: grensen mellom kontraktsrettslig tilpasning av et løpende avtaleforhold og anskaffelsesrettslig plikt til å kunngjøre en ny konkurranse.
Bestemmelsen har en enkel todelt struktur. Første ledd fastslår hovedregelen: oppdragsgiveren kan foreta endringer som ikke er vesentlige. Annet ledd definerer vesentlighetsnormen: en endring er vesentlig dersom den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten.
Sammenlignet med del III §§ 28-1 og 28-2 er del II-reguleringen bevisst forenklet. Del III inneholder en detaljert katalog over spesifikt tillatte endringer (endringsklausuler, tilleggsytelser, uforutsette omstendigheter, leverandørskifte og de minimis-endringer under angitte prosentterskler, jf. § 28-1) og fire presumpsjoner for når en endring «alltid» er vesentlig (jf. § 28-2 bokstav a–d). Ingen av disse detaljreglene gjelder direkte i del II. Del II legger i stedet opp til en friere helhetsvurdering av om kontraktens innhold er blitt vesentlig forskjellig fra det opprinnelige. Forenklingsutvalgets flertall la til grunn at grensen for hva som er vesentlig ikke nødvendigvis må være lik i de forskjellige delene av forskriften, og at adgangen til å gjøre endringer i kontrakter etter del II vil være videre enn etter del III, jf. NOU 2014:4 punkt 15.5.4.
DFØ-veilederen til § 11-2 bekrefter dette og presiserer at det legges opp til «en friere vurdering ved endring i kontrakt etter del II, enn etter den tilsvarende bestemmelsen i del III». Veilederen fremhever samtidig at momentene i § 28-2 kan være relevante for helhetsvurderingen, og at en endring som ikke er vesentlig etter del III, i all hovedsak heller ikke vil være vesentlig etter del II.
KOFA har i nyere praksis gjentatte ganger anvendt § 11-2 direkte og bekreftet den noe videre endringsadgangen. I KOFA 2024/701 (Nordre Land kommune) uttalte nemnda at «reglene om vesentlig endring bygger på de grunnleggende prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet» og at «momentene i anskaffelsesforskriften § 28-2 (del III) kan være relevante», men at «adgangen til å gjøre endringer er noe større etter del II, se NOU 2014:4 pkt. 15.5.4». Tilsvarende formulering er brukt i KOFA 2025/1898 (Skien kommune).
Konsekvensen av at en endring er vesentlig, er at den anses som en ny anskaffelse som krever ny kunngjøring. Gjennomføring av en vesentlig endring uten kunngjøring vil utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse, jf. LOA § 12 og anskaffelsesforskriften § 11-2 første ledd, lest forutsetningsvis. KOFA kan i slike tilfeller ilegge overtredelsesgebyr, slik nemnda gjorde i KOFA 2024/701 (gebyr på 350 000 kroner for vesentlig endring av rammeavtale under del II).
Bestemmelsen gjelder for alle kontraktstyper som følger del II – vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter – og for både enkeltkontrakter og rammeavtaler. For rammeavtaler må vesentlighetsvurderingen ta utgangspunkt i rammeavtalevilkårene som ble konkurranseutsatt, og endringen sammenlignes med disse.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 11-2 - Endringer i kontrakten
Kommentar til FOA § 11-2 – Endringer i kontrakten
§ 11-2 er del IIs eneste bestemmelse om adgangen til å endre inngåtte kontrakter uten ny konkurranse. Bestemmelsen regulerer et av de mest praktiske spørsmålene i anskaffelsesretten: grensen mellom kontraktsrettslig tilpasning av et løpende avtaleforhold og anskaffelsesrettslig plikt til å kunngjøre en ny konkurranse.
Bestemmelsen har en enkel todelt struktur. Første ledd fastslår hovedregelen: oppdragsgiveren kan foreta endringer som ikke er vesentlige. Annet ledd definerer vesentlighetsnormen: en endring er vesentlig dersom den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten.
Sammenlignet med del III §§ 28-1 og 28-2 er del II-reguleringen bevisst forenklet. Del III inneholder en detaljert katalog over spesifikt tillatte endringer (endringsklausuler, tilleggsytelser, uforutsette omstendigheter, leverandørskifte og de minimis-endringer under angitte prosentterskler, jf. § 28-1) og fire presumpsjoner for når en endring «alltid» er vesentlig (jf. § 28-2 bokstav a–d). Ingen av disse detaljreglene gjelder direkte i del II. Del II legger i stedet opp til en friere helhetsvurdering av om kontraktens innhold er blitt vesentlig forskjellig fra det opprinnelige. Forenklingsutvalgets flertall la til grunn at grensen for hva som er vesentlig ikke nødvendigvis må være lik i de forskjellige delene av forskriften, og at adgangen til å gjøre endringer i kontrakter etter del II vil være videre enn etter del III, jf. NOU 2014:4 punkt 15.5.4.
DFØ-veilederen til § 11-2 bekrefter dette og presiserer at det legges opp til «en friere vurdering ved endring i kontrakt etter del II, enn etter den tilsvarende bestemmelsen i del III». Veilederen fremhever samtidig at momentene i § 28-2 kan være relevante for helhetsvurderingen, og at en endring som ikke er vesentlig etter del III, i all hovedsak heller ikke vil være vesentlig etter del II.
KOFA har i nyere praksis gjentatte ganger anvendt § 11-2 direkte og bekreftet den noe videre endringsadgangen. I KOFA 2024/701 (Nordre Land kommune) uttalte nemnda at «reglene om vesentlig endring bygger på de grunnleggende prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet» og at «momentene i anskaffelsesforskriften § 28-2 (del III) kan være relevante», men at «adgangen til å gjøre endringer er noe større etter del II, se NOU 2014:4 pkt. 15.5.4». Tilsvarende formulering er brukt i KOFA 2025/1898 (Skien kommune).
Konsekvensen av at en endring er vesentlig, er at den anses som en ny anskaffelse som krever ny kunngjøring. Gjennomføring av en vesentlig endring uten kunngjøring vil utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse, jf. LOA § 12 og anskaffelsesforskriften § 11-2 første ledd, lest forutsetningsvis. KOFA kan i slike tilfeller ilegge overtredelsesgebyr, slik nemnda gjorde i KOFA 2024/701 (gebyr på 350 000 kroner for vesentlig endring av rammeavtale under del II).
Bestemmelsen gjelder for alle kontraktstyper som følger del II – vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter – og for både enkeltkontrakter og rammeavtaler. For rammeavtaler må vesentlighetsvurderingen ta utgangspunkt i rammeavtalevilkårene som ble konkurranseutsatt, og endringen sammenlignes med disse.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).