(1) Oppdragsgiveren kan tidligst inngå en kontrakt etter utløpet av en rimelig karensperiode som er fastsatt av oppdragsgiveren. (2) Ved inngåelsen av en kontrakt om særlige tjenester over EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd , gjelder reglene om karensperiode i § 25-2. (3) Kravet om karensperiode gjelder ikke a. når oppdragsgiveren ikke har plikt til å kunngjøre konkurransen b. når den valgte leverandøren er den eneste berørte leverandøren c. når oppdragsgiveren tildeler kontrakter under en rammeavtale.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 10-2 - Karensperiode før inngåelse av kontrakt
Generell kommentar til § 10-2
§ 10-2 regulerer karensperioden for anskaffelser etter del II. Karensperioden er tidsrommet mellom meddelelsen om valg av leverandør og det tidligste tidspunktet for kontraktsinngåelse. Bestemmelsen skal sikre at berørte leverandører har en reell mulighet til å vurdere tildelingsbeslutningen og eventuelt reagere – typisk ved klage til KOFA eller begjæring om midlertidig forføyning – før oppdragsgiveren blir avtalerettslig bundet.
Bestemmelsen har tre ledd med ulik funksjon og ulik rettslig karakter.
Første ledd oppstiller hovedregelen: oppdragsgiveren må fastsette en karensperiode, og kan tidligst inngå kontrakt etter at perioden er utløpt. I motsetning til del III § 25-2, som krever minst 10 dager (15 dager ved unntak fra elektronisk kommunikasjon), stiller del II bare krav om at karensperioden skal være «rimelig». Denne fleksible standarden er bevisst valgt for del II, der anskaffelsene typisk er mindre komplekse og prosedyrekravene er mer fleksible. DFØ-veilederen til § 10-2 presiserer at rimelighetsvurderingen beror på anskaffelsens kompleksitet, omfang, verdi og tildelingskriterier. Dersom oppdragsgiveren tar utgangspunkt i del III-minimumsfristen på 10/15 dager, vil dette alltid oppfylle kravet. Karensperioden kan settes kortere ved ukompliserte anskaffelser med lavest pris som tildelingskriterium, men den må uansett være tilstrekkelig lang til at leverandørene får en reell mulighet til å etterprøve prosessen.
Annet ledd er en del II-særregel som gjelder kontrakter om særlige tjenester over EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd. For slike kontrakter gjelder ikke den fleksible del II-karensregelen, men de strengere og mer presise reglene om karensperiode i § 25-2. Bakgrunnen er at disse anskaffelsene – selv om de behandles etter del II – overskrider EØS-terskelverdien og derfor underlegges del III-standarden for karensperioden.
Tredje ledd angir tre unntak fra karensperiodekravet. Unntakene gjelder når oppdragsgiveren ikke har plikt til å kunngjøre konkurransen (bokstav a), når den valgte leverandøren er eneste berørte leverandør (bokstav b), og ved tildeling av kontrakter under en rammeavtale (bokstav c). I del III § 25-2 annet ledd finnes et fjerde unntak for tildeling under dynamisk innkjøpsordning, men dette er ikke tatt inn i del II fordi del II ikke regulerer dynamisk innkjøpsordning. Unntakene opphever bare karensplikten; øvrige regler om meddelelse og begrunnelse gjelder fullt ut.
Sammenhengen mellom § 10-2 og meddelelsesplikten i § 10-1 er sentral. Oppdragsgiveren skal i meddelelsen om valg av leverandør angi karensperiodens lengde. Karensperioden begynner å løpe fra dagen etter at meddelelsen er sendt, og beregnes etter forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen, jf. § 7-6. Etter utløpet av karensperioden kan oppdragsgiveren lovlig inngå kontrakt umiddelbart, jf. KOFA 2015/55.
Bestemmelsen må også ses i sammenheng med håndhevelsessystemet for øvrig. Del II har – i motsetning til del III – ikke egne regler om suspensjon eller uten virkning-sanksjoner. Karensperioden er derfor det viktigste tidsmessige vernet for leverandørene i del II-anskaffelser.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 10-2 - Karensperiode før inngåelse av kontrakt
Generell kommentar til § 10-2
§ 10-2 regulerer karensperioden for anskaffelser etter del II. Karensperioden er tidsrommet mellom meddelelsen om valg av leverandør og det tidligste tidspunktet for kontraktsinngåelse. Bestemmelsen skal sikre at berørte leverandører har en reell mulighet til å vurdere tildelingsbeslutningen og eventuelt reagere – typisk ved klage til KOFA eller begjæring om midlertidig forføyning – før oppdragsgiveren blir avtalerettslig bundet.
Bestemmelsen har tre ledd med ulik funksjon og ulik rettslig karakter.
Første ledd oppstiller hovedregelen: oppdragsgiveren må fastsette en karensperiode, og kan tidligst inngå kontrakt etter at perioden er utløpt. I motsetning til del III § 25-2, som krever minst 10 dager (15 dager ved unntak fra elektronisk kommunikasjon), stiller del II bare krav om at karensperioden skal være «rimelig». Denne fleksible standarden er bevisst valgt for del II, der anskaffelsene typisk er mindre komplekse og prosedyrekravene er mer fleksible. DFØ-veilederen til § 10-2 presiserer at rimelighetsvurderingen beror på anskaffelsens kompleksitet, omfang, verdi og tildelingskriterier. Dersom oppdragsgiveren tar utgangspunkt i del III-minimumsfristen på 10/15 dager, vil dette alltid oppfylle kravet. Karensperioden kan settes kortere ved ukompliserte anskaffelser med lavest pris som tildelingskriterium, men den må uansett være tilstrekkelig lang til at leverandørene får en reell mulighet til å etterprøve prosessen.
Annet ledd er en del II-særregel som gjelder kontrakter om særlige tjenester over EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd. For slike kontrakter gjelder ikke den fleksible del II-karensregelen, men de strengere og mer presise reglene om karensperiode i § 25-2. Bakgrunnen er at disse anskaffelsene – selv om de behandles etter del II – overskrider EØS-terskelverdien og derfor underlegges del III-standarden for karensperioden.
Tredje ledd angir tre unntak fra karensperiodekravet. Unntakene gjelder når oppdragsgiveren ikke har plikt til å kunngjøre konkurransen (bokstav a), når den valgte leverandøren er eneste berørte leverandør (bokstav b), og ved tildeling av kontrakter under en rammeavtale (bokstav c). I del III § 25-2 annet ledd finnes et fjerde unntak for tildeling under dynamisk innkjøpsordning, men dette er ikke tatt inn i del II fordi del II ikke regulerer dynamisk innkjøpsordning. Unntakene opphever bare karensplikten; øvrige regler om meddelelse og begrunnelse gjelder fullt ut.
Sammenhengen mellom § 10-2 og meddelelsesplikten i § 10-1 er sentral. Oppdragsgiveren skal i meddelelsen om valg av leverandør angi karensperiodens lengde. Karensperioden begynner å løpe fra dagen etter at meddelelsen er sendt, og beregnes etter forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen, jf. § 7-6. Etter utløpet av karensperioden kan oppdragsgiveren lovlig inngå kontrakt umiddelbart, jf. KOFA 2015/55.
Bestemmelsen må også ses i sammenheng med håndhevelsessystemet for øvrig. Del II har – i motsetning til del III – ikke egne regler om suspensjon eller uten virkning-sanksjoner. Karensperioden er derfor det viktigste tidsmessige vernet for leverandørene i del II-anskaffelser.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).