Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt

Denne begrunnelsen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om vilkåret om at det er klart at krav gir en bedre klima- og miljøeffekt er oppfylt. Dette innebærer at begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det kan ikke stilles så strenge krav til begrunnelsen at oppdragsgivere unngår å benytte seg av unntaket når det gir den beste klima- og miljøeffekten. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger dermed ikke nødvendigvis å framlegge vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke være nok å vise til at det er vurdert, og at konklusjonen er at det er klart at det gir en bedre effekt å stille krav.

Begrunnelsen må inneholde oppdragsgivers konkrete vurderinger om fordelene ved å velge krav framfor kriterium. I tillegg kan det være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant dokumentasjon.

I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av kriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor kriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor kriterium må imidlertid vurderes konkret.

Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere avhengig av den konkrete anskaffelsen, herunder dens art, omfang, verdi og kompleksitet, men også hvor enkelt eller komplisert det er å sannsynliggjøre at det er klart at det er bedre.

KOFA-sak 2024/639

Oppdragsgiver hadde ikke inkludert en begrunnelse i anskaffelsesdokumentene for bruk av krav i stedet for tildelingskriterier etter fjerde ledd. Klagenemnda slo fast at det utgjorde en feil i konkurransegrunnlaget. Feilen kunne ikke rettes. Nemnda vurderte derfor om dette medførte en avlysningsplikt. Det kom den til at det ikke gjorde. Det var i saken, ifølge nemnda, «ikke anført, og dermed heller ikke sannsynliggjort» at den manglende begrunnelsen hadde påvirket gjennomføringen av anskaffelsen, deltakerinteressen eller vurderingen av klagers tilbud i konkurransen.

KOFA-sak 2024/639