Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt

Oppdragsgiver kan erstatte klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt. Det må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Etter regelen kan krav brukes til å erstatte kriterier etter både andre og tredje ledd. Det vil si kriterier som enten skulle vært vektet 30 prosent, eller burde vært prioritert som en av de tre høyeste prioriterte.

For å bruke unntaket kreves det at oppdragsgiver må kunne begrunne at det å stille krav har en bedre klima- og miljøeffekt. Det stilles ikke nærmere krav til hvor mye bedre effekten må være. Altså vil det være tilstrekkelig dersom det å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen vil gi en marginalt bedre effekt, enn å ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene.

Hva som må til for at det er klart, vil bero på en konkret vurdering av hver enkel anskaffelse. For å kunne identifisere om det er klart at det vil være bedre å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, er det sentralt at oppdragsgiver under planleggingen av anskaffelsen kartlegger hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har og hvilke klima- og miljøhensyn som vil ha effekt på disse.

Dette gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne de ulike tiltakene, og vurdere om det gir bedre klima- og miljøeffekt å bruke klima- og miljøkrav, i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene.

Merk at det er den samlede klima- og miljøeffekten som skal vurderes og som klart må gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det er altså slik at det eller de krav som tas inn i kravspesifikasjonen, skal gi en bedre effekt enn den kombinasjonen av tildelingskriterier som gir den beste effekten.

Det stilles i tråd med forholdsmessighetsprinsippet strengere krav til vurderinger som foretas for en anskaffelse med veldig høy verdi, enn en med lavere, eller til en anskaffelse hvor klima- og miljøbelastningen er veldig høy sammenliknet med en anskaffelse med begrenset klima- og miljøbelastning.

Et vurderingstema som kan inngå i den konkrete vurderingen av om vilkåret er oppfylt, vil kunne være at kriterier i sin karakter er relative, mens krav vil være absolutte. Dermed vil det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere (se også omtale av KOFA-sak 2024/1387 nedenfor). I noen anskaffelser kan klima- og miljøbelastningen i betydelig grad reduseres gjennom krav, og det å stille krav kan eksempelvis sikre at alle produkter i en anskaffelse har en god miljøstandard. I et modent marked, der mange leverandører vil kunne oppfylle bestemte krav til kvalitet, vil det ikke nødvendigvis være egnet å bruke tildelingskriterier for å skille leverandørene, ettersom alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet utlignes.

Et annet vurderingstema kan være at det å stille krav i stedet for tildelingskriterier i konkrete tilfeller kan sikre og stimulere til investering i klima- og miljøvennlig teknologi, hvor vekting av klima- og miljøhensyn ikke vil sikre at man oppnår de samme klima- og miljøvennlige løsningene i markedet.

Se utdypende faglig veiledning for ulike innkjøpskategorier

KOFA-sak 2024/1387

Saken gjaldt åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av blæreskannere. Spørsmålet var om oppdragsgiver hadde brutt forskriftens § 7-9 ved å oppstille minstekrav om levetid på minimum 10 år og tilgang på reservedeler og forbruksvarer i stedet for et tildelingskriterium. Nemnda tok utgangspunkt i at det å stille absolutte krav i sin natur vil være bedre egnet til å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere på slike krav.

Nemnda uttalte at et viktig miljøtiltak for vareanskaffelser vil være å redusere behovet for å produsere nye produkter, «særlig der produktene har et stort klimaavtrykk som følge av produksjonsmetode og/eller komponenter». Nemnda sluttet seg til oppdragsgivers begrunnelse om at det å stille krav om minimum 10 års levetid ville sikre at produktene som ble anskaffet faktisk hadde denne levetiden, og at det både ville redusere behovet for produksjon av nye produkter og transportbehov. Det ville igjen redusere CO2-utslipp.

Nemnda viste videre til at oppdragsgiver hadde gjennomført markedsundersøkelser og sendt kravene på høring. Det spilte også inn i vurderingen at minstekravene var strenge, slik at et tilsvarende tildelingskriterium ikke nødvendigvis ville gi samme effekt. Vilkåret i forskriften § 7-9 fjerde ledd var dermed oppfylt og kravene lovlige.

KOFA-sak 2024/1387

KOFA-sak 2024/639

Saken gjaldt åpen tilbudskonkurranse for rivning av eksisterende reingjerde og bygging av nytt gjerde langs riksgrensen mellom Norge og Russland. Oppdragsgiver hadde i tillegg til et tildelingskriterium om «miljø», som var vektet 15 prosent, oppstilt krav om frakt av materiell med helikopter «for å beskytte sårbar arktisk natur» og håndtering av avfall for å minimere miljøbelastning.

Når det gjelder vurderingen av miljø- og klimabelastningen fra henholdsvis transport med ATV eller helikopter uttaler nemda at det er opp til oppdragsgiver å prioritere hvilke klima- eller miljøhensyn som oppdragsgiver ønsker å ivareta i den konkrete anskaffelsen.

Når det gjaldt spørsmålet om oppdragsgiver hadde brutt forskriftens § 7-9 ved å ikke vekte miljøkriteriet 30 prosent, uttalte nemnda at «[u]t ifra formålet med hovedregelen og unntaket, er det den samlede effekten av tildelingskriteriet og minstekravene som klart må være bedre enn 30 prosent vekting av miljøkriteriet». Etter en konkret vurdering kom nemnda til at vilkåret om at det måtte være «klart at det ga en bedre klima- og miljøeffekt» var oppfylt.

KOFA-sak 2024/639

Se også omtale av eventuell kombinasjon av krav i kravspesifikasjonen og tildelingskriterier i punkt 8.8.2.3.

Les om reglene om kravspesifikasjoner etter del III i kapittel 20.