Innledning

En blandet anskaffelse er en kontrakt som inneholder elementer fra ulike deler av anskaffelsesregelverket, eller kontrakter som inneholder både elementer som er omfattet av anskaffelsesregelverket og elementer som er unntatt. Reglene om blandede anskaffelser finnes i kapittel 6 i anskaffelsesforskriften.

Formålet med reglene om blandede anskaffelser er å avklare hvilken forskrift eller hvilken del av anskaffelsesforskriften som gjelder når en kontrakt består av ulike elementer. Som hovedregel er det kontraktens hovedelement som avgjør hvilken del av regelverket som kommer til anvendelse. I en konkret anskaffelse avhenger vurderingen blant annet av hvilken aktivitet anskaffelsen skjer med henblikk på, kontraktstypen, kontraktens verdi og hvilken ytelse som anskaffes.

Tabellen under gir en oversikt over de ulike typene blandede kontrakter som er regulert i anskaffelsesforskriften kapittel 6, hvilken bestemmelse som gjelder, og hvor i dette kapittelet bestemmelsen omtales nærmere.

Elementer i kontraktenBestemmelseOmtaleUlike ytelser som er omfattet av FOA§ 6-16.2Delvis unntatt anskaffelsesreglene§ 6-26.3Delvis omfattet av forsyningsforskriften§ 6-36.4Delvis omfattet av konsesjonskontraktforskriften§ 6-46.5Delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer§ 6-56.6

Bestemmelsene er delvis en kodifisering av rettspraksis fra EU-domstolen. Det kan derfor være relevant å se på tidligere EU-rettspraksis ved tolkning av disse bestemmelsene.

Det er den samlede anslåtte kontraktsverdien av den blandede kontrakten som skal legges til grunn ved beregningen av kontraktens verdi. Skal oppdragsgiver for eksempel inngå kontrakt om oppføringen av en barnehage (bygge- og anleggsarbeid), med etterfølgende drift av barnehagen (tjeneste) skal oppdragsgiver slå sammen verdien av de to kontraktene. At den samlede kontraktsverdien skal legges til grunn følger også av reglene om beregning av anskaffelsens anslåtte verdi.

Flere av forskriftens bestemmelser bygger på en vurdering av hva som utgjør «kontraktens hovedelement». I dette punktet behandles derfor innholdet i begrepet «kontraktens hovedelement» samlet.

Hva som er kontraktens hovedelement, beror på en objektiv vurdering av hele kontraktens gjenstand. I vurderingen vil det være relevant å se på formålet med anskaffelsen og det primære behovet som oppdragsgiver ønsker å få dekket. Av EU-domstolens praksis fremgår det at det er kontraktens hovedformål eller det mest fremtredende elementet i kontrakten som skal avgjøre hvilket regelsett som kommer til anvendelse. EU-domstolen presiserer også at ytelser som er av supplerende karakter ikke skal tillegges avgjørende vekt.

Et moment som kan ha betydning for å avgjøre hva som er kontraktens hovedelement er verdien av de ulike ytelsene. I sak C-412/04 Kommisjonen mot Italia uttalte EU-domstolen at verdien av de ulike ytelsene bare er ett av flere momenter som inngår i helhetsvurderingen. Verdien er derfor ikke et avgjørende moment i en vurdering.

Et annet moment som kan ha betydning er hvordan oppdragsgiver beskriver ytelsene i konkurransegrunnlaget. Dersom oppdragsgiver eksempelvis har detaljerte krav om hvordan bygge- og anleggsarbeider skal se ut eller utføres, eller har et eget budsjett for disse, kan det peke i retning av at bygge- og anleggsarbeider er hovedelementet i kontrakten. Et annet relevant moment er hvilke leverandører som ønsker å delta i konkurransen, og om de opererer innenfor det samme markedssegmentet. Dersom leverandørene primært jobber innenfor bygge- og anleggssektoren, kan det tale for at bygge- og anleggsarbeidene er hovedelementet. Hvis leverandøren derimot planlegger å overlate bygge- og anleggsarbeidene til underleverandører, trekker det i retning av at tjenestene er hovedelementet.

Dersom det er uklart hva som er kontraktens hovedelement, anbefaler DFØ at oppdragsgiver følger det regelsettet som gjelder for den ytelsen eller forskriften som er strengest regulert. Alternativt kan oppdragsgiver velge å tildele separate kontrakter for de ulike ytelsene.