Oppsigelse som følge av at EFTA-domstolen har slått fast brudd på EØS-avtalen

fast brudd på EØS-avtalen Etter § 28-3 bokstav c kan oppdragsgiver si opp en kontrakt dersom EFTA-domstolen har slått fast at oppdragsgiver har begått et brudd på EØS-avtalen som innebærer at han ikke skulle ha inngått kontrakt med den valgte leverandøren.

Forutsetningen for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at oppdragsgiver har foretatt en anskaffelse med verdi over EØS-terskelverdiene. Forskriften del III inneholder en rekke forskjellige prosessuelle regler som gjennomfører anskaffelsesdirektivet 1194 i norsk rett. Siden direktivet er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning nr. 97/2016 kan EFTA-domstolen statuere brudd på EØSavtalen ved overtredelse av en eller flere av disse reglene.

Direktiv 2014/24/EU

For at EFTA-domstolen skal kunne statuere brudd på EØS-reglene må det først ha funnet sted en rettslig prosess. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har ved mistanke om brudd på EØS-retten muligheten til å ta opp saker, enten på eget initiativ eller på grunnlag av klager. Dersom ESA etter å ha foretatt undersøkelser mistenker brudd på EØS-retten kan de sette i gang den såkalte traktatbruddprosedyren. Det første formelle skrittet i denne prosedyren er at ESA sender et såkalt åpningsbrev til norske myndigheter. Dersom saken ikke løses på dette stadiet er neste trinn at ESA utsteder en grunngitt uttalelse. Dersom man ikke finner en løsning etter dette kan ESA etter ODA-avtalens artikkel 31 1195 anlegge traktatbruddsak for EFTA-domstolen.

Dersom EFTA-domstolen i en traktatbruddsak kommer med en fellende dom vil dette si at det foreligger brudd på EØS-retten.

Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol