Rammeavtalens omfang

Oppdragsgiver skal oppgi både rammeavtalens estimerte totalverdi og/eller mengde og rammeavtalens maksimale verdi og/eller mengde.

Opplysninger om estimert verdi og/eller mengde skal angis i kunngjøringen av anskaffelsen. Opplysninger om den maksimale verdi og/eller mengde skal angis i enten kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-23/20 Simonsen & Weel

Saken dreide seg om en anskaffelse av en rammeavtale med én leverandør om levering av medisinsk utstyr til hjemmepasienter og institusjoner. Oppdragsgiver hadde verken gitt opplysninger om rammeavtalens anslåtte eller maksimale verdi eller mengde i kunngjøringen.

EU-domstolen slo fast at estimert verdi og/eller mengde må angis i kunngjøringen. Også den maksimale verdien og/eller mengde må angis, men her bestemmer oppdragsgiver selv om dette skal stå i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.

At den maksimale verdi og/eller mengde må opplyses, begrunner domstolen med at leverandøren må kjenne sin maksimale forpliktelse for å kunne vurdere sine evner til å oppfylle rammeavtalen, og viser blant annet til likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsprinsippet. Hvis den maksimale mengde eller verdi ikke er angitt, eller oppdragsgiver for øvrig bare kunne fravike denne, ville leverandøren i prinsippet begå kontraktsbrudd der leverandøren ikke kan levere slike mengder.

EU-domstolen slår videre fast at når den maksimale mengde og/eller verdi er nådd, vil rammeavtalen ha uttømt sin virkning. Dette innebærer at rammeavtalen ikke lenger kan benyttes, og at leverandør ikke er forpliktet til ytterligere leveranser.

Avgjørelsen fastslår altså ikke bare en maksimumsgrense for oppdragsgivers adgang til å foreta avrop, men også en grense for leverandørens leveringsplikt.

EU-domstolen presiserte at det er tillatt å foreta endringer i rammeavtalen som ikke er vesentlige. Det vil i prinsippet være mulig å avtale at grensen økes, så lenge dette ikke utgjør en vesentlig endring. En slik endring forutsetter imidlertid enighet; den valgte tilbyder må altså samtykke i endringen.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-23/20 Simonsen & Weel

Beregning av rammeavtalens verdi skal foretas i samsvar med anskaffelsesforskriftens beregningsregler i § 5-4, se veilederens punkt 5.3. Ved fastsettelse av den estimerte verdien, må oppdragsgiver etter beste evne foreta en skjønnsmessig vurdering av den samlede verdien av forventede avrop under rammeavtalen.

Det er ikke krav om at den beregnede estimerte verdien er nøyaktig, men den må være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøringen av konkurransen. Vurderingen kan for eksempel gjøres basert på historisk bruk og eventuelle andre erfaringstall, justert for eventuelle forventede endringer i mengder, prisutvikling mv. Er beregningen basert på tidligere inngåtte rammeavtaler som ikke tar høyde for etterfølgende markedsutvikling kan dette anses som uforsvarlig.

Ved fastsettelse av den maksimale verdien og/eller mengden vil oppdragsgiver ha et visst skjønn. Et av formålene med bruk av rammeavtaler er å gi oppdragsgiver fleksibilitet, særlig der oppdragsgiver ikke kjenner sitt eksakte behov. Dette tilsier at det ofte vil være hensiktsmessig å fastsette den maksimale grensen noe høyere enn det estimerte omfanget for å ta høyde for endringer i behov eller prisutvikling. Dersom maksimalgrensen settes for lavt, kan det føre til at oppdragsgiver ikke får benyttet rammeavtalen som tiltenkt. Oppdragsgiver må derfor kunne fastsette maksimalverdien med en viss sikkerhetsmargin. Oppdragsgivers verdifastsettelse skal imidlertid være knyttet til oppdragsgivers behov og være saklig begrunnet. Oppdragsgiver kan ikke kunstig forhøye maksimalverdien sammenlignet med sitt forventede behov.

Når oppdragsgiver har tildelt kontrakter som til sammen når maksimalt volum eller verdi, er rammeavtalen i tråd med EU-domstolens praksis uttømt og kan ikke benyttes lenger. Dette innebærer at avrop som foretas etter at den maksimale grensen er nådd, i prinsippet vil kunne utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse, med mindre rammeavtalen lovlig kan endres i form av utvidet omfang. Det betyr i praksis at det må foretas en vurdering av om avrop som går utover den maksimale grensen innebærer en vesentlig endring av rammeavtalen.

Forente saker fra EU-domstolen C-274/21 og C-275/21 EPIC

Saken gjaldt en anskaffelse av antigentester (utstyr for COVID-tester). Spørsmålet var om det kunne tildeles kontrakter på grunnlag av rammeavtaler selv om rammeavtalenes maksimale verdi ble overskredet.

EU-domstolen viste til sak C-23/20 Simonsen & Weel og konkluderte med at det som hovedregel ikke kan tildeles kontrakter når maksimalverdien er overskredet, med mindre tildelingen ikke innebærer en vesentlig endring av rammeavtalen.

Forente saker fra EU-domstolen C-274/21 og C-275/21 EPIC

KOFA-sak 2021/338

I denne saken hadde oppdragsgiver etter anbudskonkurranse tildelt rammeavtale for prosjektering og prosjekt- og konsulenttjenester med en estimert verdi på ti millioner kroner. Oppdragsgiver hadde deretter tildelt kontrakter for over 24 millioner kroner.

Nemnda fant «at for anskaffelser underlagt del III innebærer EU-domstolens avgjørelser i sakene C-216/17 og C-23/20 at oppdragsgiver må angi et høyeste tak for bruk av en rammeavtale».

Klagenemnda vurderte innholdet i rammeavtalen som «betydelig utvidet sammenlignet med det som ble kunngjort. Det foreligger derfor en ny kontrakt som oppdragsgiver skulle ha kunngjort». Klagenemnda kom til at utvidelsen innebar at rammeavtalen var vesentlig endret og at tildelingene innebar ulovlige direkte anskaffelser.

KOFA-sak 2021/338

Der oppdragsgiver i en anskaffelse ikke har angitt det maksimale omfanget, utgjør det et brudd på regelverket. EU-domstolen har imidlertid uttalt at et slikt brudd ikke er tilstrekkelig alvorlig til å utløse sanksjonen «uten virkning». Domstolen viser til at dette er en overtredelse som er tilstrekkelig synlig og kan oppdages av leverandørene. Det betyr at selve rammeavtalen ikke skal anses som en ulovlig direkte anskaffelse.