Oppdragsgivers plikt til å foreta identifikasjon ved visse straffbare forhold

Ved vurderingen av om en leverandør skal avvises for straffbare forhold etter § 24-2 andre ledd, skal oppdragsgiver sidestille feil eller overtredelser begått av en person i leverandørens administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan, eller som har kompetanse til å representere, kontrollere eller treffe beslutninger i slike organer, med feil eller overtredelser begått av leverandøren selv. Dette betyr at det skal skje identifikasjon mellom selve leverandøren og straffedømte fysiske personer, for eksempel eiere, daglig leder, styremedlemmer mv.

Kravet om at det skal være «en person i leverandørens administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan, eller som har kompetanse til å representere, kontrollere eller treffe beslutninger i slike organer» innebærer at personen det gjelder skal ha et visst ansvar i leverandørens virksomhet.

Dette tilsier at det ikke skal skje identifikasjon mellom en leverandør og underordnet personell uten beslutnings- eller kontrollkompetanse. Utfallet vil kunne bli e annerledes der leverandøren har profitert på handlingene, og slike handlinger er uttrykk for en generell virksomhetskultur eller fremstår som et forsøk på å omgå avvisningsreglene.

Det stilles ikke krav om at domfellelser må ha tilknytning til tilbyderens yrkesmessige virksomhet, eller til yrkesutøvelse overhodet. Straffbare handlinger begått i privat sammenheng kan dermed også være relevante. I LB-2016-1675 hadde en person som var styreleder, daglig leder og eier av leverandørselskapet gjort bedrageri i forbindelse med frivillig arbeid. Lagmannsretten anså likevel vilkårene for identifikasjon som oppfylt.

KOFA-sak 2009/28

I saken fant nemnda at en straffedømt person hadde en så sentral stilling i selskapet at det var grunnlag for identifikasjon med leverandøren, og at leverandøren med rette var avvist. Dette ble blant annet begrunnet med at denne personen hadde myndighet til å representere leverandøren utad og fremstod som daglig leder eller nøkkelperson. I tillegg hadde denne personen tette familiære forbindelser til aksjonærene i selskapet. KOFA uttalte følgende:

«Det er således klagenemndas oppfatning at ikke bare ledere, men også nøkkelpersoner i virksomheten med oppgaver som knytter seg til forberedelsen av tilbud eller utførelsen av oppdrag for det offentlige, vil kunne anses som identifiserbare med selskapet for øvrig. Dette gjelder også i det tilfellet der vedkommende har en underordnet stilling, men allikevel er gitt oppgaver som er sentrale for driften av selskapet.»

KOFA-sak 2009/28

KOFA-sak 2013/111

Saken gjaldt spørsmålet om et tilbud måtte avvises fordi en person tilknyttet selskapet tidligere var dømt for grov korrupsjon. Klager viste særlig til KOFA-avgjørelse 2011/206, hvor det ble slått fast at det aktuelle selskapet skulle vært avvist på grunn av personens sentrale rolle som ansatt og gjennom eierskap. Klagenemnda vurderte at det ikke lenger var grunnlag for å identifisere leverandøren med den tidligere ansatte. Eierskapet og andre økonomiske tilknytningspunkter var under avvikling, og personens ansettelsesforhold var formelt avsluttet. Selv om det fortsatt ble utbetalt lønn til vedkommende i en periode, ga dette verken rett eller plikt til arbeid, og personen hadde dermed ingen rolle i selskapet. Lønnsutbetalingen alene ga derfor ikke grunnlag for identifikasjon.

KOFA-sak 2013/111