Avvisningsplikten og prinsippet om forholdsmessighet
36.3 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren > 36.3.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene > 36.3.2.2 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt > 36.3.2.2.2 Avvisningsplikten og prinsippet om forholdsmessighet
Avvisningsplikten i bestemmelsen gjelder «med mindre avvisning vil være klart uforholdsmessig». En beslutning om avvisning kan få store økonomiske konsekvenser for en leverandør. Beslutningen må derfor stå i forhold til selve handlingen som er grunnlag for avvisningen, jf. prinsippet om forholdsmessighet. Eksempelvis kan det være uforholdsmessig å avvise for ubetydelige restanser. Det samme gjelder der grunnen for at leverandøren ikke har oppfylt sine betalingsforpliktelser er at han ikke har fått informasjon om nøyaktig skyldig beløp og derfor ikke har hatt muligheten til å gjøre opp for seg, forut for fristen til å gi tilbud. Ordlyden om at avvisningen må være «klart uforholdsmessig» tilsier at unntaket fra hovedregelen skal tolkes snevert.
KOFA-sak 2004/238
Spørsmålet i saken var om valgte leverandør skulle vært avvist på bakgrunn av skatterestanser.
Klagenemda kom frem til at «en avvisning av Selskapsleverandøren på grunnlag av en restanse på kr. 3.281, som dessuten gjaldt renter, ville være en uforholdsmessig streng reaksjon».
KOFA-sak 2004/238
Kilde: DFØs veileder til anskaffelsesreglene, seksjon 36.3.2.2.2. Forum for offentlige anskaffelser har gjengitt teksten med samme nummerering for at du skal kunne finne tilbake i den offisielle veilederen. Gå til DFØs originalside →