Innledning

Leverandøren står i utgangspunktet fritt til å organisere seg på den måten han selv finner hensiktsmessig. Dette inkluderer adgangen til å benytte underleverandører på de deler av kontrakten hvor dette er hensiktsmessig.

Bruk av underleverandører kan styrke konkurransen i offentlige anskaffelser og legge til rette for at det inngis flere og bedre tilbud. Muligheten til å bruke underleverandører er særlig viktig for at små og mellomstore virksomheter skal gis adgang til kontrakter med det offentlige.

En underleverandør forstås vanligvis som en leverandør som utfører én eller flere deler av kontraktsforpliktelsen mellom hovedleverandør og oppdragsgiver. Det vil si at støtte til rene administrative tjenester, som telefonitjenester, regnskapstjenester, IT-tjenester med mer, faller utenfor. 785 Begrepet er ikke definert i anskaffelsesforskriften.

Adgangen til å benytte underleverandører følger forutsetningsvis av forskriften, jf. særlig § 19-2. 786 Muligheten er også bekreftet i flere avgjørelser fra EU-domstolen, hvor det slås fast at en leverandør ikke kan avvises utelukkende med den begrunnelse at han planlegger å benytte ressurser som leverandøren ikke selv er i besittelse av, men hvor ressursene tilhører én eller flere andre juridiske personer.787

Anskaffelsesforskriften inneholder krav om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden ved anskaffelser innenfor bransjer hvor det er særlige utfordringer med arbeidslivskriminalitet. 788 Oppdragsgiver skal stille krav om maksimalt to ledd i leverandørkjeden under den valgte leverandøren, når leverandøren skal utføre bygg- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 29.

EU-domstolen har akseptert restriksjoner i leverandørens rett til å benytte underleverandører når restriksjonen ivaretar et formål av allmenn interesse og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet. 789

I sak C-63/18 Vitali, vurderte EU-domstolen om en italiensk lovbestemmelse som begrenset bruken av underleverandører i offentlige bygge- og anleggskontrakter til 30 prosent av kontraktens verdi var lovlig. Formålet med den italienske lovbestemmelsen var å bekjempe kriminalitet i bygge- og anleggskontrakter. EU-domstolen fant at lovbestemmelsen innebar et generelt og abstrakt forbud mot bruk av underentreprise, ettersom forbudet fikk anvendelse uavhengig av økonomisk sektor, anleggsarbeidenes karakter og underentreprenørens identitet. Dessuten fikk ikke oppdragsgiver mulighet til å gjøre en konkret vurdering fra sak til sak. Den italienske lovbestemmelsen var derfor i strid med

Så fremt disse ikke er tilknyttet utførelsen av leveransen slik den er beskrevet i anskaffelsesdokumentene Forskriftens § 19-2 gjennomfører delvis direktiv 2014/24/EU artikkel 71 Se sak C-176/98 Holst Italia avsnitt 26 og 27, og sak C-314/01 Siemens og ARGE Telekom avsnitt Jf. § 19-3 Jf. sak C-298/15 Borta avsnitt 51

anskaffelsesdirektivet. 790 Dette trekker i retning av at adgangen til slike begrensninger i retten til å benytte underleverandører er restriktiv. 791