Beregning av livssykluskostnader

Hvis oppdragsgiver har valgt å benytte livssykluskostnader som beregningsmetode for å finne den laveste kostnaden skal vilkårene i § 18-2 følges. Livssyklus omfatter «alle faser i varens, tjenestens eller bygge- og anleggsarbeidets levetid fra anskaffelsen av råvarer eller opparbeidingen av ressurser, til avhendingen, kasseringen eller opphøret. Dette inkluderer blant annet forskning og utvikling, produksjon, handel, transport, bruk og vedlikehold».

Det skal angis i anskaffelsesdokumentene hvilke opplysninger leverandørene skal gi, og hvilken beregningsmetode oppdragsgiver skal bruke.

Oppdragsgiver kan ta utgangspunkt i to grupper livssykluskostnader. Det ene er kostnader som oppdragsgiver eller andre brukere dekker. Dette kan være kostnader knyttet til anskaffelsen, driftskostnader som forbruk av energi og andre ressurser, vedlikeholdskostnader, og kostnader ved livssyklusens slutt, slik som innsamlings- og gjenvinningskostnader. Dette er ikke en uttømmende liste og kan omfatte både direkte kostnader som kjøp av vedlikeholdsutstyr og indirekte kostnader som at oppdragsgivers ansatte bruker sin arbeidstid.

Den andre gruppen er kostnader som skyldes miljøbelastninger i livssyklusen. Det er en forutsetning at verdien kan tallfestes og etterprøves. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til klimagassutslipp og forurensende utslipp og andre klimatiltakskostnader. Kostnader for å motvirke forurensning forårsaket av utvinning av råstoff som brukes i produktet, eller forårsaket av produktet selv eller framstillingen av det er også relevante. Metoden for å beregne disse kostnadene skal være basert på objektivt etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier, tilgjengelig for alle interesserte parter og basert på opplysninger som leverandørene skal kunne fremskaffe med rimelig innsats. I praksis gjøres dette ved at oppdragsgiver bruker anerkjente metoder for beregning av CO2-utslipp, forurensning, avfallsregnskap mm. DFØ har samlet flere verktøy som kan benyttes.