Klarhetskravet

Konkurransegrunnlaget skal være klart, presist og utvetydig formulert, slik at det er mulig for alle «rimelig opplyste og normalt aktsomme leverandører» å forstå vilkårenes rekkevidde nøyaktig og på samme måte. 484 Informasjonen i konkurransegrunnlaget skal være tilstrekkelig presis til å sette leverandørene i

Jf. § 4-2 bokstav a Jf. § 4-2 bokstav b Sak C-368/10 Max Havelaar avsnitt 109 og KOFA-sak 2012/17 avsnitt 40

stand til å vurdere hvorvidt de ønsker å delta i konkurransen og til å utarbeide et konkurransedyktig tilbud dersom de ønsker dette.

Et nøyaktig, klart og utvetydig konkurransegrunnlag vil bidra til at oppdragsgiver får tilbud som svarer til det behovet som er bakgrunnen for anskaffelsen. Klarhet er også en nødvendig forutsetning for å sikre forutberegnelighet for leverandørene.

Det er en objektiv fortolkning som må legges til grunn når det skal fastlegges hva innholdet i konkurransegrunnlaget er. 485 Det er derfor ikke avgjørende hva oppdragsgiver selv har ment med den ordlyden han har valgt, dersom det er noe annet som følger av en naturlig forståelse av denne. Konkurransegrunnlagets innhold skal fortolkes ut fra perspektivet til potensielle leverandører, siden formålet med anskaffelsesprosedyrene nettopp er å sikre potensielle leverandørers mulighet til å konkurrere om offentlige kontrakter som er av interesse for dem. 486

Det fremkommer både i forskriften del II og del III at det er oppdragsgiver som har risikoen for uklarheter i konkurransegrunnlaget. 487 Et uklart konkurransegrunnlag kan være i strid med det grunnleggende kravet om forutberegnelighet og medføre avlysningsplikt. 488

KOFA-saker 2019/731 og 2019/732

I forente saker 2019/731 og 2019/732 gjennomførte innklagede en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av flyttetjenester. To leverandører ble avvist fra konkurransen som følge av manglende oppfyllelse av et absolutt krav om «minimum 5 ansatte dedikert til kundeservice». Leverandørene hadde tolket innholdet i kravet på en annen måte enn oppdragsgiver. KOFA mente at slik kravet var formulert kunne det forstås på flere forskjellige måter, der ingen av tolkningene utpekte seg som mer nærliggende enn de andre. Det var ikke åpenbart at kravet måtte forstås slik innklagede hadde forklart. KOFA viste i den anledning også til at begge leverandørene som hadde blitt avvist hadde forstått kravet på samme måte. Konkurransegrunnlaget var dermed ikke utformet på en slik måte at alle rimelig opplyste og alminnelige aktsomme leverandører kunne forstå minstekravet på samme måte.