Sammendrag
Kapittelet gir en innledende oversikt over når forsyningsforskriften kommer til anvendelse. Det fremhever hvilke grunnvilkår som må være oppfylt, og at forskriften bygger på en aktivitetsbasert avgrensning.
Hovedspørsmål
Når gjelder forsyningsforskriften for en anskaffelse?
Juridisk kjerne
Forsyningsforskriften gjennomfører direktiv 2014/25/EU i norsk rett for kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. For at forskriften skal gjelde, må det foreligge en oppdragsgiver etter § 1-2, kontrakten må være en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt knyttet til en forsyningsaktivitet etter §§ 1-3 til 1-9, og anskaffelsen må ha en anslått verdi på minst 100 000 kroner ekskl. mva. Det er hvilken aktivitet anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende for regelvalget. Konsesjonskontrakter reguleres ikke av forsyningsforskriften.
Hovedpunkter
- Forsyningsforskriften gjennomfører direktiv 2014/25/EU.
- Regelverket beskrives som mer fleksibelt enn anskaffelsesforskriften.
- Det kreves oppdragsgiver etter § 1-2.
- Kontrakten må være knyttet til en forsyningsaktivitet etter §§ 1-3 til 1-9.
- Anskaffelsens anslåtte verdi må være minst 100 000 kroner ekskl. mva.
- Aktivitetstilknytningen er avgjørende for om forskriften gjelder.
- Konsesjonskontrakter faller utenfor forskriften.
- Kapittelet er en innledning og viser videre til senere punkter for nærmere omtale.
Vilkår og momenter
- Det må være tale om en oppdragsgiver etter § 1-2.
- Oppdragsgiver må inngå en varekontrakt, tjenestekontrakt eller bygge- og anleggskontrakt.
- Kontrakten må være knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet.
- Forsyningsaktiviteten må være definert i §§ 1-3 til 1-9.
- Anskaffelsen må ha en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva.
- Det er aktiviteten anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende.
- Forskriften kan gjelde selv om ytelsen normalt ville vært anskaffet etter anskaffelsesforskriften, dersom kontrakten inngås med henblikk på å utøve forsyningsaktivitet.
- Konsesjonskontrakter er ikke omfattet.
Relevante paragrafer
- forsyningsforskriften – angir hvem som er oppdragsgivere – § 1-2
- forsyningsforskriften – definerer forsyningsaktiviteter – §§ 1-3 til 1-9
Rettskilder nevnt
- direktiv – grunnlag for gjennomføring i norsk rett – direktiv 2014/25/EU
- forskrift – det sentrale regelverket kapittelet innleder – forsyningsforskriften
- forskrift – sammenligningsgrunnlag for fleksibilitet og regelvalg – anskaffelsesforskriften
Noteanker-temaer
- innledning til virkeområdet
- grunnvilkår for anvendelse
- oppdragsgiver etter § 1-2
- forsyningsaktivitet etter §§ 1-3 til 1-9
- aktivitetsbasert avgrensning
- forholdet til anskaffelsesforskriften
- terskelverdi 100 000 kroner
- konsesjonskontrakter utenfor
Praktisk betydning
Kapittelet brukes som en første avklaring av om en anskaffelse skal følge forsyningsforskriften eller ikke. Det peker særlig på at vurderingen må ta utgangspunkt i hvem oppdragsgiveren er, hvilken aktivitet anskaffelsen gjelder, og kontraktens verdi. I praksis fungerer innledningen som en oversikt før de mer detaljerte vurderingene i senere deler av veilederen. Den gir også et varsel om at aktivitetsformålet kan være avgjørende selv om ytelsen isolert sett ligner en vanlig anskaffelse etter anskaffelsesforskriften.
Søkeord
forsyningsforskriften, virkeområde, anvendelsesområde, oppdragsgiver, forsyningsaktivitet, sektorforskrift, vannforsyning, energiforsyning, transport, posttjenester, offentlig foretak, særrett, enerett, anskaffelsesforskriften, regelvalg, terskelverdi, 100 000 kroner, konsesjonskontrakt
Fulltekst
Forsyningsforskriften gjennomfører direktiv 2014/25/EU [1] om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester i norsk rett. Bestemmelsene i forsyningsforskriften er gjennomgående mer fleksible enn for anskaffelsesforskriften, og det er ikke gitt like omfattende prosedyreregler.
Det er flere vilkår som må være oppfylt for at forsyningsforskriften skal komme til anvendelse:
Det må være tale om en oppdragsgiver etter § 1-2.
Oppdragsgiverne må inngå en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet som definert i §§ 1-3 - 1-9. [2]
Anskaffelsen må ha en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. [3]
Forskriften gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger med en eller flere slike oppdragsgivere. Dette er den samme gruppen oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesforskriften. I tillegg gjelder forsyningsforskriften for offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett. Det gis en nærmere omtale av hvem som er oppdragsgivere etter forsyningsforskriften i punkt 2.
Forskriften gjelder når disse oppdragsgiverne skal inngå en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet som definert i §§ 1-3 til 1-9. De omfattede aktivitetene er forsyning av gass og varme, elektrisitet, drikkevann, transport, havner og lufthavner, post og olje, gass, kull og andre typer brensel. Hvilke anskaffelser som er omfattet av forsyningsforskriften, er nærmere beskrevet i punkt 3.
Det er aktiviteten anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende for om forsyningsforskriften kommer til anvendelse. Hvis en anskaffelse knytter seg til forsyningsaktivitet som definert i forsyningsforskriften §§ 1-3 til 1-9, vil anskaffelsen være underlagt forsyningsforskriften. Dette gjelder selv om kontraktene omhandler en ytelse som normalt anskaffes etter anskaffelsesforskriften, så lenge kontrakten inngås med henblikk på å utøve en forsyningsaktivitet som definert i forsyningsforskriften. [4] Det er gitt en nærmere omtale av dette i punkt 3.1.
Merk at konsesjonskontrakter ikke reguleres av forsyningsforskriften. [5]
Figuren nedenfor illustrerer hvilke anskaffelser som må følge forsyningsforskriften.