Lovavdelingen kom til at et nytt avslag på innsyn i samme dokument må klagebehandles på vanlig måte, selv om spørsmålet tidligere er behandlet av klageinstansen i en annen klagesak. Det er ikke grunnlag for å tolke klageretten innskrenkende i slike tilfeller.
Hva saken gjaldt
Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet hadde først avslått innsyn i et dokument, og avslaget ble påklaget og opprettholdt av departementet og deretter av Kongen i statsråd.
Senere ba en annen person om innsyn i samme dokument. Også dette kravet ble avslått av departementet, og avslaget ble påklaget. Spørsmålet var om det da måtte fremmes en ny klagesak for Kongen i statsråd, eller om det var nok å vise til at spørsmålet allerede var behandlet av klageinstansen.
Spørsmålet ble vurdert på grunnlag av opplysningene i brevet fra departementet og telefonopplysninger, og under forutsetning av at det ikke hadde kommet nye argumenter etter den første klagebehandlingen.
Rettslig vurdering
Etter offentleglova § 32 første ledd første punktum kan det klages over avgjørelser etter loven, herunder avslag på innsynskrav. Klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder så langt de passer, jf. offentleglova § 32 tredje ledd andre punktum.
Lovavdelingen la til grunn at det ikke er grunnlag for å tolke klageretten innskrenkende i tilfeller der klageinstansen tidligere har behandlet innsynsspørsmålet i samme dokument, men etter klage fra en annen person. Dette gjelder også dersom underinstansen mener at det ikke har kommet nye opplysninger eller argumenter.
Klageinstansen kan ha en annen vurdering enn underinstansen av om det foreligger nye opplysninger som tilsier innsyn, og den kan også endre oppfatning uten nye argumenter eller opplysninger. Derfor måtte FAD fremme klagesaken for Kongen i statsråd på vanlig måte, ellers ville saken ikke være behandlet av klageinstansen slik loven krever.
Samtidig presiserte Lovavdelingen at den nye klagesaken kan behandles enklere enn den første, og at det kan vises til vurderingene i den tidligere saken dersom forutsetningene ikke har endret seg. Dette må likevel skje innenfor rammene av forvaltningsloven § 33 femte ledd første punktum, jf. § 17 første ledd første punktum.
Uttalelsen i fulltekst
Hvordan behandle klage over avslag på krav om innsyn når innsyn alt er nekta i same dokument?
Vi viser til brev 3. oktober 2012, der Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) ber om ei vurdering frå Lovavdelinga når det gjeld reglane for handsaming av klager over avslag på innsyn. Bakgrunnen er at FAD tidlegare har nekta innsyn i et dokument. Avslaget vart påklaga, men oppretthalde av FAD og seinare av Kongen i statsråd. Seinare kravde ein annan person innsyn i same dokument, og FAD har avslått òg dette kravet. Denne saka vart òg påklaga, og FAD sto fast ved avgjerda om å nekte innsyn. Spørsmålet er så om det må fremjast ny klagesak for Kongen i statsråd, eller om det kan visast til at spørsmålet alt er handsama av klageinstansen.
Vår vurdering av spørsmålet er basert på dei opplysningane som går fram av FAD sitt brev og opplysningar innhenta på telefon. Spørsmålet er dessutan stilt under føresetnad av at det ikkje har kome fram nye argument i saka etter klagehandsaminga for Kongen i statsråd.
Etter offentleglova § 32 fyrste ledd fyrste punktum kan det klagast over «avgjerder etter denne lova». Dette omfattar avslag på innsynskrav. I slike saker gjeld klagereglane i forvaltningsreglane kapittel VI så langt dei passar, jf. offentleglova § 32 tredje ledd andre punktum. Den som har fått avslag på krav om partsinnsyn etter forvaltningslova, kan etter forvaltningslova § 21 andre ledd fyrste punktum påklage dette etter reglane i kapittel VI. For departementa er Kongen i statsråd klageinstans.
Vi kan ikkje sjå at det ligg føre noko grunnlag for å tolke føresegnene om klagerett innskrenkande for tilfella der klageinstansen tidligere har handsama spørsmålet om innsyn i det same dokumentet frå ein annan klagar. Dette må gjelde sjølv om det etter underinstansen si vurdering ikkje har kome fram nye opplysningar eller argument i saka sidan klagehandsaminga i den førre klagesaka. Klageinstansen kan ha ei anna oppfatning enn underinstansen av om det ligg føre nye opplysningar som tilseier innsyn, og slike nye opplysningar kan òg kome til medan saka er under handsaming. Klageinstansen kan elles endre oppfatning av innsynsspørsmålet utan at det ligg føre nye argument eller opplysningar. Til dømes kan dei momenta som tilsa unntak i den fyrste saka, bli vurdert som mindre viktige i den nye saka.
Vår vurdering er såleis at FAD må fremje klagesak for Kongen i statsråd på vanleg måte, sjølv om tilsvarande spørsmål har vore oppe tidlegare. Saka vil elles ikkje vere handsama av klageinstansen slik lova krev.
Dette er derimot ikkje til hinder for at den nye klagesaka vil kunne handsamast noko enklare enn den fyrste. Det vil vere høve til å vise til vurderingane frå den fyrste saka, og dersom ein finn at føresetnadene ikkje har endra seg, vil ein langt på veg kunne byggje på desse vurderingane i den nye saka, utan å gå inn på nye vurderingar. Dette må likevel skje innanfor rammene i forvaltningslova § 33 femte ledd fyrste punktum, jf. § 17 fyrste ledd fyrste punktum.