Lovavdelingen kom til at nærings- og handelsministeren som settestatsråd som hovedregel ikke er inhabil til å behandle saker innen fiskeoppdrettssektoren. Forvaltningen av statens eierskap i Cermaq ASA var i seg selv ikke nok til å utløse inhabilitet.
Hva saken gjaldt
Lovavdelingen ble bedt om å vurdere nærings- og handelsministerens habilitet i fiskeoppdrettssaker, etter at han var oppnevnt som settestatsråd for fiskeri- og kystministeren i saker der den ordinære statsråden var inhabil eller ikke ønsket å behandle saken.
Bakgrunnen var at nærings- og handelsministeren forvalter statens eierskap i Cermaq ASA, som driver med fiskeoppdrett og produksjon av fiskefôr. Det ble opplyst at staten hadde en eierandel på 43,54 prosent, og at staten normalt ville ha flertall på generalforsamlingen og i realiteten kontroll over selskapet.
Spørsmålet var om denne tilknytningen til Cermaq ASA gjorde statsråden inhabil etter forvaltningsloven § 6 når han behandlet saker i fiskeoppdrettssektoren som settestatsråd.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen viste til at de absolutte inhabilitetsgrunnene i § 6 første ledd ikke kom til anvendelse. Statsråd Giske hadde ikke ledende stilling eller styreverv i Cermaq ASA, og bokstav e var derfor ikke aktuell.
Etter § 6 annet ledd krevdes det et særegent forhold egnet til å svekke tilliten til upartiskheten. Lovavdelingen la til grunn at det først og fremst er tjenestemannens personlige interesser eller nær tilknytning som kan utgjøre et slikt forhold. At en avgjørelse kunne få konsekvenser for Cermaq ASA, ga ikke i seg selv noen særlig fordel, tap eller ulempe for statsråden personlig.
Lovavdelingen viste også til tidligere uttalelser hvor det er lagt til grunn at det er en vesentlig forskjell mellom egne privatøkonomiske interesser og statens interesser. Den presiserte likevel at det ikke kunne utelukkes inhabilitet i tilfeller med et særlig direkte konkurransemessig forhold mellom det statlige selskapet og en part i saken, men at det skulle mye til.
Konklusjonen var at statsråden ikke er inhabil til å delta i regjeringens behandling av konsesjonssøknader eller andre saker i sektoren bare fordi han forvalter statens eierskap i Cermaq ASA. Dette gjaldt også når han opptrådte som settestatsråd.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 22. januar 2010 fra nærings- og handelsminister Trond Giske til justisministeren med anmodning om Lovavdelingens vurdering av nærings- og handelsministerens habilitet i fiskeoppdrettssaker.
Statsråd Giske ble ved kgl. res. 27. november 2009 oppnevnt som settestatsråd for fiskeri- og kystministeren i saker ”hvor statsråd Lisbeth Berg-Hansen er inhabil eller ikke ønsker å behandle fordi det foreligger omstendigheter som medfører at hun er nær grensen for inhabilitet”. Om bakgrunnen for vurderingen av statsråd Berg-Hansen som inhabil i visse saker viser vi til Fiskeri- og kystdepartementets brev 28. oktober 2009 til Lovavdelingen og Lovavdelingens uttalelse 12. november 2009 (jnr. 2009/7092) vedrørende fiskeri- og kystministerens habilitet.
Nærings- og handelsministeren forvalter statens eierskap i Cermaq ASA, som driver med fiskeoppdrett og produksjon av fiskefôr. Etter det opplyste har staten en eierandel på 43,54 prosent av Cermaq ASA, mens ”De øvrige eierpostene i selskapet er spredt på så mange andre aksjonærer at det i normale tilfeller må legges til grunn at staten vil ha flertall på selskapets generalforsamling og med det i realiteten kontroll over selskapet.” Vi legger til grunn at statsråd Giske for øvrig ikke har noen tilknytning av betydning til Cermaq ASA eller konkurrerende virksomheter i fiskeoppdrettsnæringen.
Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder for offentlige tjenestemenn og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, jf. § 10 første punktum, herunder statsråder i egenskap av øverste leder for et departement. Etter § 10 annet punktum gjelder lovens inhabilitetsregler ikke for en statsråd i egenskap av regjeringsmedlem. Det gjelder likevel visse ulovfestete inhabilitetsregler også når statsrådene opptrer som regjeringsmedlemmer. Disse går ikke videre enn de lovfestete reglene. Vår vurdering vil derfor ta utgangspunkt i inhabilitetsreglene i forvaltningsloven § 6.
Ingen av de absolutte inhabilitetsgrunnene i § 6 første ledd er aktuelle i saken her, heller ikke bokstav e om inhabilitet når tjenestemannen ”leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken”, ettersom statsråd Giske ikke har noen slik stilling i Cermaq ASA.
Etter § 6 annet ledd vil en tjenestemann være inhabil ”når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til”. Det er først og fremst tjenestemannens personlige interesser i eller tilknytning til saken, eller tilknytning til et annet rettssubjekt med interesser i saken, som kan utgjøre et slikt ”særegent forhold”, jf. bl.a. Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 299 flg. Selv om en avgjørelse statsråd Giske fatter som settestatsråd skulle ha konsekvenser for Cermaq ASA, vil ikke dette alene innebære noen ”særlig fordel, tap eller ulempe” for statsråd Giske personlig.
Lovavdelingens uttalelse 25. april 2006 (jnr. 2006/2692) gjaldt vurdering av flere statsråders habilitet ved behandlingen av en konsesjonssøknad fra Pan Fish vedrørende fiskeoppdrett. Også i den saken var det reist spørsmål om nærings- og handelsministerens habilitet til å delta i regjeringens behandling av konsesjonssøknaden, som følge av ministerens ansvar for forvaltning av statens eierskap i Cermaq ASA. Om dette uttalte Lovavdelingen:
”I retningslinjene for r-konferanser punkt 8.3 er det fremhevet at en statsråd bør erklære seg inhabil hvis vedkommende er aksjeeier i et selskap hvis børskurs vil kunne bli påvirket av avgjørelsen i den sak som behandles. Nærings- og handelsministeren er imidlertid ikke selv aksjeeier i Cermaq eller Pan Fish, men han representerer staten som eier i Cermaq. Det er en vesentlig forskjell mellom egne privatøkonomiske interesser og statens interesser.
I juridisk teori har Geir Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer s. 134 [s. 158 i 4. utg. 2006] uttalt:
’At et departement f eks forvalter statens eierinteresser i et selskap, fører ikke til at dets tjenestemenn blir avskåret fra å behandle saker der selskapet er part eller på annen måte er berørt i saken. (…) Departementet behandler med rette konsesjonssøknader der Statoil er involvert på samme måte som saker som angår andre oljeselskaper.’
Lovavdelingen har også lagt til grunn dette synspunktet, jf. tolkningsuttalelse 22. august 2001 (snr. 01/7337 E), hvor det ble lagt til grunn at landbruksministeren ’klart’ ikke var inhabil til å behandle eventuelle konsesjonssøknader fra Statskog SF selv om statsråden utøver øverste myndighet i selskapet gjennom foretaksmøte. Så meget desto mer bør en statsråd da heller ikke være inhabil til å behandle konsesjonssøknader fra andre selskaper i samme sektor.
Lovavdelingen vil ikke utelukke at det kan oppstå tilfeller hvor inhabilitet likevel inntrer på grunn av et særlig direkte konkurransemessig forhold mellom det statlige selskapet og en part i saken, men det skal mye til.
Etter dette er Lovavdelingens konklusjon at nærings- og handelsministeren ikke er inhabil til å delta i regjeringens behandling av konsesjonssøknaden fra Pan Fish.”
Vi kan ikke se at dette i utgangspunktet skulle være annerledes fordi nærings- og handelsministeren er oppnevnt som settestatsråd for fiskeri- og kystministeren. At nærings- og handelsministeren forvalter statens eierskap i Cermaq ASA, vil således som hovedregel ikke medføre at statsråd Giske er inhabil til å behandle saker innenfor fiskeoppdrettssektoren som settestatsråd.