Lovavdelingen kom til at kommunen ikke hadde hjemmel i forvaltningsloven § 13 b til å sende taushetsbelagte opplysninger fra en barnevernssak til kommunens forsikringsselskap i en etterfølgende erstatningssak. Verken reglene om parter eller om bruk av opplysningene til det formål de er innhentet for ga grunnlag for utlevering.
Hva saken gjaldt
Spørsmålet gjaldt om kommunen kunne oversende taushetsbelagte opplysninger fra en barnevernssak til sitt forsikringsselskap. Bakgrunnen var at et barn mente kommunen hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved å vente for lenge med omsorgsovertakelse.
Mor i saken samtykket ikke til at dokumentene ble sendt videre, og dokumentene inneholdt også taushetsbelagte opplysninger om henne. Lovavdelingen vurderte derfor om forvaltningsloven § 13 b kunne gi hjemmel for utlevering til forsikringsselskapet.
Det sentrale spørsmålet var om opplysningene kunne brukes i en senere erstatningssak som en del av oppfølgningen av omsorgsovertakelsessaken, eller om bruken gikk utover det formålet opplysningene opprinnelig var gitt eller innhentet for.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen la først til grunn at forsikringsselskapet ikke kunne regnes som partenes representant. Dermed ga § 13 b første ledd nr. 1 ikke hjemmel til å gi selskapet tilgang til opplysningene.
Deretter vurderte Lovavdelingen § 13 b første ledd nr. 2. Selv om bestemmelsen åpner for bruk av opplysninger for å oppnå det formålet de er gitt eller innhentet for, mente Lovavdelingen at dette trolig ikke omfattet en erstatningssak som gjaldt påstått uaktsomhet ved ikke å fatte vedtak tidligere.
Lovavdelingen påpekte at saken ikke gjaldt gyldigheten av vedtaket om omsorgsovertakelse, og at det kunne fremstå som urimelig å bruke opplysningene i en slik etterfølgende erstatningssak. Samlet antok Lovavdelingen derfor at det ikke forelå hjemmel etter § 13 b første ledd nr. 2.
Til slutt fremhevet Lovavdelingen at kommunen uansett hadde plikt til å behandle barnets krav selv, og at det vesentlige var at saken ble behandlet, ikke at forsikringsselskapet ble involvert. Kommunen kunne derfor ikke legge til rette for at barnet sendte opplysningene til forsikringsselskapet.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 10. juli 2009 med anmodning om Lovavdelingens vurdering av om det er anledning til å oversende taushetsbelagte opplysninger i barnevernssak til kommunens forsikringsselskap. Bakgrunnen for anmodningen er at et av barna i saken hevder at kommunen har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved å vente for lenge med omsorgsovertakelse. Mor i saken har ikke gitt sitt samtykke til at dokumentene, som inneholder taushetsbelagte opplysninger også om henne, oversendes til forsikringsselskapet.
Barneverntjenestens taushetsplikt fremgår av barnevernloven § 6-7, som viser til de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Etter § 13 første ledd nr. 1 er enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan pålagt taushetsplikt om det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. I § 13 b første ledd nr. 1 er det fastsatt at taushetsplikten likevel ikke er til hinder for at ”opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter”. Kommunens forsikringsselskap kan ikke anses som representant for partene i saken, så denne bestemmelsen gir ikke hjemmel til å oversende opplysningene til forsikringsselskapet.
Ifølge § 13 b første ledd nr. 2 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene utleveres ”for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan [de] brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll”. I Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 41 heter det at unntaket kan anvendes ”også når en forvaltningssak blir gjenstand for søksmål. I saker hvor det offentlige er part, blir det derfor vanligvis ikke nødvendig å søke om fritak for taushetsplikt [for å kunne vitne i retten] når det gjelder opplysningene i den forvaltningssak som rettssaken gjelder.”
Forutsetningen for at opplysningene kan brukes i en etterfølgende (retts)sak, er at den ”direkte gjelder den forvaltningssak opplysningene er innhentet eller gitt for”, jf. Frihagen, Taushetsplikt etter forvaltningsloven (1979) s. 125. I Frihagen, Forvaltningsloven (2. utg. 1986) bind I s. 300 heter det generelt om denne vurderingen:
”Utgangspunktet etter § 13 b nr. 2 er i hvilket øyemed opplysningene er gitt av de berørte eller innhentet av myndighetene. Dette må bedømmes objektivt ut fra forvaltningsordningen og hva de berørte med rimelighet kan regne med. Spørsmålet kan få atskillig praktisk betydning fordi utgangspunktet er at opplysningene bare i begrenset grad kan gis til andre organer for å vareta andre formål eller oppgaver.”
De opplysningene kommunen ønsker å oversende sitt forsikringsselskap, ble innhentet til bruk i saken om omsorgsovertakelse. Saken som nå er under forberedelse gjelder etter det som er opplyst ikke selve vedtaket om omsorgsovertakelse, men krav om erstatning begrunnet i en påstand om at det var uaktsomt å ikke beslutte omsorgsovertakelse på et tidligere tidspunkt. Etter vårt syn er det usikkert om man kan se erstatningssaken som en form for ”oppfølgning og kontroll” av vedtaket om omsorgsovertakelse. Den dreier seg heller ikke om vedtakets gyldighet isolert sett. Videre kan det fremstå som urimelig overfor dem opplysningene gjelder, om de tas i bruk i en slik etterfølgende erstatningssak ut over det de opprinnelig ble innhentet for. Alt i alt antar vi at bruk av opplysninger fra omsorgsovertakelsessaken i erstatningssaken ligger utenfor ”det formål de er gitt eller innhentet for”, og at det således ikke er hjemmel i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2 for å gi ut slike opplysninger til forsikringsselskapet.
Taushetsbelagte opplysninger kan gjøres kjent for sakens parter, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1. Bestemmelsen begrenses av bl.a. forvaltningsloven § 19 annet ledd om at partene ikke har krav på å få gjøre seg kjent med opplysninger som gjelder ”en annen persons helseforhold” eller ”andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre” med mindre slikt innsyn ”er av vesentlig betydning for en part”. Dersom parten får innsyn i taushetsbelagte opplysninger, følger det dessuten av § 13 b annet ledd at parten bare kan bruke opplysningene ”i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken”. For øvrig er opplysningene belagt med taushetsplikt også for parten, hvilket forvaltningen plikter å gjøre vedkommende oppmerksom på. Kommunen vil ha plikt til å behandle kravet fra barnet, uavhengig av om forsikringsselskapet kan bistå i saksbehandlingen. Det vesentlige for barnet er å få saken behandlet, ikke at forsikringsselskapet involveres. På denne bakgrunnen ser vi ikke at kommunen kan legge til rette for at barnet sender opplysningene til forsikringsselskapet.