Lovavdelingen mente at det i denne saken kunne gjøres unntak fra både begrunnelsesplikten og klageretten, og at unntakene kunne fastsettes i den forskriften Fiskeridepartementet forberedte. Samtidig understreket departementet at hjemmelen måtte være forvaltningsloven § 24 fjerde ledd og § 28 tredje ledd.
Hva saken gjaldt
Saken gjaldt forslag til forskrift om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, og forholdet til forvaltningslovens regler om begrunnelse og klage. Justisdepartementet tok stilling til om det var hensiktsmessig å gjøre unntak fra disse reglene for de aktuelle forholdene.
Bakgrunnen var redegjørelsen i Kystdirektoratets brev og Fiskeridepartementets brev. Lovavdelingen vurderte både om unntakene kunne gjøres, og hvor i regelverket de burde fastsettes.
Det ble også reist spørsmål om unntakene burde tas inn i en generell fellesforskrift om unntak fra forvaltningsloven, eller i den konkrete forskriften etter havne- og farvannslovgivningen som unntakene knyttet seg til.
Rettslig vurdering
Justisdepartementet var enig i at det i denne saken syntes hensiktsmessig å gjøre unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse og klagerett, i det omfanget Fiskeridepartementet hadde foreslått. Unntak fra begrunnelsesplikten etter § 24 og klageretten etter § 28 måtte imidlertid fastsettes ved forskrift i kongelig resolusjon, med hjemmel i § 24 fjerde ledd og § 28 tredje ledd.
Departementet antok at det forelå slike tungtveiende grunner som § 28 tredje ledd krever for å gjøre unntak fra klageretten i det aktuelle omfanget. Det ble likevel vist til at saken måtte fremmes for regjeringen av Justisdepartementet eller med departementets samtykke.
Lovavdelingen hadde ikke innvendinger mot at unntakene ble fastsatt i den forskriften Fiskeridepartementet forberedte, av praktiske hensyn og med vekt på brukerne forskriften rettet seg mot. Samtidig ble det understreket at det senere kunne bli aktuelt å fastsette unntakene også i en fellesforskrift etter forvaltningsloven.
Uttalelsen i fulltekst
Det vises til Fiskeridepartementets brev 2 november 1998.
På bakgrunn av den redegjørelsen for saken som er gitt i Kystdirektoratets brev 19 oktober 1998, er Justisdepartementet enig i at det i denne saken synes hensiktsmessig å gjøre unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse og klagerett i det omfang som foreslått i Fiskeridepartementets brev 2 november 1998.
Unntak fra grunngiingsplikten etter forvaltningsloven § 24 og fra klageretten etter § 28 må skje ved forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i henholdsvis § 24 fjerde ledd og § 28 tredje ledd. Justisdepartementet antar at det her i saken foreligger slike tungtveiende grunner som § 28 tredje ledd krever for å gjøre unntak fra klageretten i det omfang som vi antar Fiskeridepartementets forslag går ut på.
Etter kgl res 16 desember 1977 avsnitt Il skal saker om slike unntak fremmes for regjeringen av Justisdepartementet eller av vedkommende fagdepartement med Justisdepartementets samtykke. Justisdepartementet samtykker med dette i at Fiskeridepartementet fremmer utkast til kongelig resolusjon, men forutsetter at utkastet blir forelagt særskilt for Justisdepartementet på forhånd.
Etter Justisdepartementets mening kan det reises spørsmål om de foreslåtte unntak bør fastsettes som endring i de felles forskrifter som finnes om unntak fra forvaltningsloven, eller i den forskrift med hjemmel i havne- og farvannsloven og lostjenesteloven som unntakene knytter seg til. Ut fra praktiske hensyn - med vekt på hensynet til de brukere som forskriften retter seg mot- har Justisdepartementet ikke innvendinger mot at unntakene nå blir fastsatt i den forskrift som Fiskeridepartementet forbereder. Det må da vises til forvaltningsloven § 24 fjerde ledd og 28 tredje ledd som hjemmel for unntakene.
For ordens skyld vil Justisdepartementet understreke at det på et senere tidspunkt - i samband med en mulig generell opprydding i forskriftsverket om unntak fra forvaltningsloven - kan bli aktuelt å få fastsatt unntakene (også) i en fellesforskrift etter forvaltningsloven.