Lovavdelingen konkluderte med at forvaltningsloven § 20 annet ledd annet punktum ikke kan tolkes utvidende slik at den også gjelder offentlig godkjente rettshjelpere. Slike utlån kan likevel skje etter hovedregelen i § 20 første ledd første punktum, dersom det er forsvarlig.
Hva saken gjaldt
Spørsmålet var om regelen i forvaltningsloven § 20 annet ledd annet punktum, som gir en advokat som opptrer som fullmektig for en part rett til å få utlånt originale saksdokumenter når ikke særlige grunner taler mot det, også omfatter offentlig godkjente rettshjelpere.
Lovavdelingen redegjorde for at § 20 første ledd første punktum er hovedregelen om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelige. Utgangspunktet er at forvaltningsorganet, ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling, bestemmer dette selv.
Det ble også vist til at hovedregelen ikke gir partene noen rett til å få utlånt originaldokumenter, men heller ikke er til hinder for slikt utlån dersom det må anses forsvarlig.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen la til grunn at advokater som opptrer som fullmektig, etter § 20 annet ledd annet punktum, har krav på utlån av originale saksdokumenter når ikke særlige grunner taler mot det. Det ble samtidig uttalt at det ikke er grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende til også å omfatte offentlig godkjente rettshjelpere.
Hvis det anses hensiktsmessig og forsvarlig å låne ut originaldokumenter til andre enn advokater, for eksempel offentlig godkjente rettshjelpere, kan dette skje etter § 20 første ledd første punktum. Lovavdelingen mente derfor at det ikke er behov for å bygge på en utvidende tolkning av annet ledd.
Lovavdelingen mente videre at en tilføyelse i et rundskriv ikke kunne tillegges avgjørende betydning ved tolkningen av § 20 annet ledd annet punktum i alminnelighet. Det ble blant annet lagt vekt på at det ikke var tale om langvarig praksis, at praksisen var avgrenset til trygdeetaten, og at en eventuell utlånspraksis uansett kunne opprettholdes etter § 20 første ledd første punktum.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 27. april 2001 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet med forespørsel om en vurdering av om bestemmelsen i forvaltningsloven § 20 annet ledd annet punktum, som gir en advokat som opptrer som fullmektig for en part rett til å få utlånt originale saksdokumenter når ikke særlige grunner taler mot det, også omfatter offentlig godkjente rettshjelpere.
Forvaltningsloven § 20 regulerer hvordan partene rent praktisk skal gis innsyn i de saksdokumenter de etter loven §§ 18 og 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Etter forvaltningsloven § 20 første ledd første punktum er utgangspunktet at vedkommende forvaltningsorgan, ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling, bestemmer hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. Denne bestemmelsen gir ikke partene noen rett til å få utlånt originale saksdokumenter, men bestemmelsen er heller ikke til hinder for utlån av originaldokumenter såfremt det må anses forsvarlig, jf. blant annet Geir Woxholth: Forvaltningsloven, 1999, 3. utgave, side 322.
Advokater som opptrer som fullmektig for en part i en forvaltningssak har derimot etter forvaltningsloven § 20 annet ledd annet punktum krav på å få utlånt originale saksdokumenter når ikke særlige grunner taler mot det. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende slik at den også anses å omfatte offentlig godkjente rettshjelpere. Hvis det anses hensiktsmessig og forsvarlig å låne ut originaldokumentene til andre enn advokater, for eksempel offentlig godkjente rettshjelpere, vil det være adgang til dette etter hovedregelen i forvaltningsloven § 20 første ledd første punktum. Det er da ikke behov for å begrunne en slik løsning med en utvidende tolkning av bestemmelsen i loven § 20 annet ledd annet punktum.
Vi har merket oss at Rikstrygdeverket i september 1999 tok inn en tilføyelse i retningslinjene for praktiseringen av forvaltningsloven § 20 annet ledd annet punktum i rundskriv 1. november 1997 nr. 71, hvor det gis uttrykk for at bestemmelsen bør tolkes slik at den også omfatter offentlig godkjente rettshjelpere. Vi har ikke opplysninger om i hvilken grad dette synet er blitt fulgt i praksis. Uavhengig av i hvilken grad rundskrivet har blitt fulgt opp i praksis innen trygdeetaten, antar vi at rundskrivet ikke bør tillegges avgjørende betydning ved fortolkningen av forvaltningsloven § 20 annet ledd annet punktum i sin alminnelighet. Vi legger i denne forbindelse vekt på at det i alle tilfelle ikke er tale om en langvarig praksis, at slik praksis uansett er avgrenset til trygdeetaten og at en eventuell praksis med å låne ut originaldokumenter til offentlig godkjente rettshjelpere vil kunne opprettholdes i medhold av forvaltningsloven § 20 første ledd første punktum. Dette kan for eksempel skje ved at det gjøres en endring i Rundskriv 1. november 1997 nr. 71, hvor det presiseres at forvaltningsloven § 20 første ledd første punktum skal praktiseres slik at originaldokumenter skal lånes ut til offentlig godkjente rettshjelpere når ikke særlige grunner taler imot det.