Lovavdelingen kom til at forvaltningslovens taushetsplikt ikke var til hinder for at den fikk tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Bærumsaken. Unntaket for bruk av opplysninger i forbindelse med revisjon eller annen kontroll med forvaltningen ble ansett å omfatte den aktuelle gjennomgangen.
Hva saken gjaldt
Saken gjaldt om forvaltningslovens regler om taushetsplikt hindret at dokumenter knyttet til konstituert helsedirektørs rapport om saksbehandlingen i Bærumsaken ble gjort tilgjengelige for Lovavdelingen.
Dokumentene omfattet blant annet pasientopplysninger om 11 tidligere pasienter ved Bærum sykehus, og disse opplysningene var som utgangspunkt underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.
Lovavdelingen var bedt av Sosial- og helsedepartementet om å vurdere om Helsetilsynets saksbehandling oppfylte kravene i forvaltningsloven og annet regelverk. Spørsmålet var derfor om denne type vurdering falt inn under unntaket i § 13 b første ledd nr. 4.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen la til grunn at taushetsplikten etter § 13 ikke er til hinder for at opplysninger brukes i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, jf. § 13 b første ledd nr. 4.
Etter Lovavdelingens syn innebar den aktuelle henvendelsen nettopp en etterprøving av om det var grunn til å kritisere Helsetilsynets saksbehandling. Dette ble ansett som «kontroll» i bestemmelsens forstand.
Lovavdelingen viste til at forarbeidene ikke ga grunnlag for en annen konklusjon, og uttalte også at det ikke var avgjørende at Lovavdelingen ikke hadde en formalisert kontrollkompetanse i lov eller annet regelverk.
Det ble videre presisert at forvaltningsloven ikke stiller krav om at opplysningene må være nødvendige for at unntaket skal komme til anvendelse. På denne bakgrunn konkluderte Lovavdelingen med at taushetsplikten ikke var til hinder for tilgang til de opplysningene som ble ansett ønskelige for arbeidet med saken.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 29. mai 2000, hvor det reises spørsmål om forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for at visse dokumenter knyttet til konstituert helsedirektørs rapport om saksbehandlingen i Bærumsaken, gjøres tilgjengelig for Lovavdelingen. Saksdokumentene omfatter blant annet pasientopplysninger for 11 tidligere pasienter ved Bærum sykehus.
Pasientopplysninger er som utgangspunkt underlagt forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 er imidlertid ikke til hinder for at ”opplysningene brukes … i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen”, jf. § 13 b første ledd nr. 4. Spørsmålet er om denne bestemmelsen åpner for at Lovavdelingen får tilgang til taushetsbelagte opplysninger knyttet til saken.
Forarbeidene inneholder lite til belysning av bestemmelsens rekkevidde.
Lovavdelingen er av Sosial- og helsedepartementet blitt anmodet om å vurdere i hvilken grad Helsetilsynet saksbehandling i ”Bærumsaken” oppfyller kravene til saksbehandling mv. i forvaltningsloven og annet regelverk. En slik vurdering gjør det aktuelt for Lovavdelingen både å ta stilling til generelle spørsmål om tolking av forvaltningsloven mv., og å foreta mer konkrete vurderinger som er nær knyttet til saksbehandlingen i den spesielle saken. Lovavdelingens rolle i denne saken skiller seg dermed noe fra det som ellers er vanlig når vi avgir tolkingsuttalelser. I realiteten innebærer henvendelsen at det er aktuelt for Lovavdelingen å etterprøve om det er grunn til å kritisere Helsetilsynets saksbehandling. Etter Lovavdelingens syn innebærer dette ”kontroll” som er omfattet av bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4. Bestemmelsens forarbeider gir ikke grunnlag for noen annen konklusjon. Vi nevner at Lovavdelingens rolle i denne saken ikke er helt ulik den rollen Sivilombudsmannen etter lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det er antatt at Sivilombudsmannens virksomhet er omfattet av unntaket i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4, jf. Frihagen, Forvaltningsloven, bind I, 1986, s. 306. Det er etter Lovavdelingens oppfatning uten betydning at Lovavdelingen ikke gjennom lov eller annet regelverk er gitt en mer formalisert kompetanse til å drive kontrollvirksomhet med forvaltningen.
Vi nevner også at forvaltningsloven ikke stiller noe krav om at tilgang til de aktuelle opplysningene er nødvendige for at unntaket i § 13 b første ledd nr. 4 skal gjelde. Det vises til Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 36 første spalte.
På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, er forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ikke til hinder for at Lovavdelingen gis tilgang til alle de opplysninger som vi mener er ønskelige for å etterkomme anmodningen fra Sosial- og helsedepartementet. Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til tolkingen av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2.
Vi vil ta kontakt med Helsetilsynet for å avklare hvilke dokumenter det er ønskelig at vi får tilgang til i vårt arbeid med saken.