Lovavdelingen kom til at opplysninger om hvilke ansatte i et foretak som har vært involvert i handlinger som førte til gebyr for overtredelse av konkurranseloven § 11, trolig ikke er taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13. Konklusjonen ble begrenset til saker der det er truffet vedtak; spørsmålet kan stille seg annerledes på forberedelsesstadiet.
Hva saken gjaldt
Moderniseringsdepartementet ba om Lovavdelingens syn på om opplysninger som identifiserer deltakere i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11 skulle unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 5 a første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.
Spørsmålet var om slike opplysninger gjaldt ”noens personlige forhold” og dermed var underlagt taushetsplikt. Lovavdelingen drøftet dette i lys av den generelle grensen for taushetsplikt etter forvaltningsloven og uttalelsene i Justisdepartementets veileder om opplysninger om lovbrudd.
Det ble også pekt på at offentlighetsloven som utgangspunkt bare gir adgang til å unnta de konkrete taushetsbelagte opplysningene, mens resten av dokumentet skal være offentlig med mindre unntaket ville gi et åpenbart misvisende bilde eller de unntatte opplysningene utgjør hoveddelen av dokumentet.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen viste til at forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 ikke omfatter alle opplysninger om enkeltpersoner. Det må være opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv, og typiske eksempler er helse, karakter, følelsesliv og visse familie- og hjemforhold. Opplysninger som ikke er mer ømtålige enn de forholdene som er unntatt i § 13 annet ledd første punktum, vil heller ikke være taushetsbelagte.
Når det gjelder opplysninger om lovbrudd, la Lovavdelingen til grunn at utgangspunktet er modifisert, og at det må tas hensyn til både lovbruddets karakter og den offentlige interessen i at forholdet blir kjent. Det ble vist til at det trolig skal mye til før opplysninger om lovbrudd i nærings- eller forretningsforhold omfattes av taushetsplikt.
På den bakgrunn var Lovavdelingen tilbøyelig til å anta at opplysninger om hvilke ansatte i et foretak som har vært involvert i handlinger som førte til gebyr etter konkurranseloven § 11, ikke er underlagt taushetsplikt. Det ble særlig lagt vekt på den offentlige interessen i å kjenne hvilke posisjoner i foretaket de involverte hadde, at det er foretaket og ikke de enkelte personene som har begått overtredelsen, og at overtredelsen ikke er straffesanksjonert, men bare kan sanksjoneres med gebyr.
Konklusjonen ble uttrykkelig avgrenset til tilfeller der det er truffet vedtak i saken. Lovavdelingen presiserte at spørsmålet kan stille seg annerledes på forberedelsesstadiet.
Uttalelsen i fulltekst
EO MHG/BS
Dato: 30.11.2005
Tolkning av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 – identifisering av deltaker i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11
Vi viser til brev fra Moderniseringsdepartementet 1. november 2005. I brevet bes det om Lovavdelingens syn på spørsmålet om opplysninger som identifiserer deltakere i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11 skal unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 5 a første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.
Etter offentlighetsloven § 5 a første ledd skal opplysninger som er underlagt taushetsplikt unntas fra offentlighet. I utgangspunktet vil det bare være adgang til å unnta de enkeltopplysninger i et dokument som er underlagt taushetsplikt. De øvrige deler av dokumentet vil være offentlige, med mindre disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet i dokumentet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold, jf. offentlighetsloven § 5 a annet ledd første punktum.
Etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 gjelder det taushetsplikt for opplysninger om ”noens personlige forhold”.
Forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 innebærer ikke at det gjelder taushetsplikt for alle opplysninger om enkeltpersoner. Det må dreie seg om opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv. Typiske eksempler på opplysninger om enkeltpersoner som vil være underlagt taushetsplikt, er opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv, samt visse opplysninger om familie- og hjemforhold. På den annen side er det uttrykkelig sagt i forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum at opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted ikke er underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger som ikke er mer ømtålige enn disse, vil heller ikke være underlagt taushetsplikt.
Når det gjelder opplysninger om at en person eller virksomhet har begått straffbare handlinger, uttales flg. i Justisdepartementets veileder i offentlighetsloven (G-0354 B) s. 60:
”Tradisjonelt har det vært antatt at opplysninger om at en person eller virksomhet har begått straffbare handlinger eller andre lovbrudd, er underlagt taushetsplikt. De senere års utvikling viser imidlertid at dette utgangspunktet må modifiseres. Det er blitt stadig mer vanlig at brudd på lover og forskrifter som oppdages av offentlige kontrollinstanser, for eksempel serveringssteders brudd på næringsforskrifter, blir offentliggjort av kontrollinstansen. Også opplysninger om at personer er mistenkt for økonomisk kriminalitet i næringsforhold blir ofte offentlig kjent.
Det er dermed vanskelig å si eksakt hvilke opplysninger om straffbare forhold eller andre lovbrudd som er underlagt taushetsplikt. Det må tas hensyn til både lovbruddets karakter og den offentlige interesse i at forholdet blir kjent. Trolig skal det mye til før opplysninger om lovbrudd begått i nærings- eller forretningsforhold blir ansett som omfattet av taushetsplikten, mens opplysninger om lovbrudd som er begått i den private sfære som utgangspunkt fremdeles vil være underlagt taushetsplikt.
Uansett vil de bakenforliggende årsaker til et lovbrudd, for eksempel sykdom, personlige problemer m.m., være underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder lovovertrederens personlige egenskaper. ”
Vi er tilbøyelig til å anta at opplysninger om hvilke ansatte i et foretak som har vært involvert i handlinger som har ført til at foretaket ilegges gebyr for overtredelse av konkurranseloven § 11 ikke vil være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Vi har da særlig lagt vekt på den offentlige interessen i at det blir kjent hvilke posisjoner i foretaket de som var involvert i overtredelsen har. Vi viser også til at det er foretaket som sådan, og ikke de enkelte personer, som har begått overtredelsen, og dessuten til at overtredelsen ikke er straffesanksjonert, men kun kan sanksjoneres med gebyr, jf. konkurranseloven § 29 sammenholdt med § 30. Vi presiserer at vår konklusjon gjelder tilfeller der det er truffet vedtak i saken. Spørsmålet kan stille seg annerledes når saken befinner seg på forberedelsesstadiet.
Siden dette er tatt opp i Konkurransetilsynets brev 5. oktober 2005, nevner vi at vi ikke kan se at offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 5 gir grunnlag for å unnta den aktuelle e-posten fra innsyn. Vi har dessuten vanskelig for å se at e-posten inneholder opplysninger som skal unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 5 a første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.