Lovavdelingen kom til at landbruksministeren rettslig sett ikke var inhabil til å behandle en konsesjonssøknad fra Statskog SF. Uttalelsen bygger på at inhabilitet måtte vurderes etter forvaltningsloven § 6 annet ledd, og at det ikke forelå særegne forhold som svekket tilliten til upartiskheten.
Hva saken gjaldt
Lovavdelingen ble bedt om å vurdere om landbruksministeren, som utøver øverste myndighet gjennom foretaksmøte i Statskog SF, ville være inhabil ved behandling av eventuelle konsesjonssøknader fra foretaket.
Det sentrale spørsmålet var om statsrådens rolle i forhold til statsforetaket medførte inhabilitet etter forvaltningsloven § 6.
Saken gjaldt dermed grensen mellom statens eierrolle i et statsforetak og statsrådens rolle som forvaltningsmyndighet i konsesjonssaker.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen slo fast at § 6 første ledd bokstav e ikke kom til anvendelse, fordi statsforetak er unntatt fra bestemmelsen når de fullt ut eies av staten. Spørsmålet måtte derfor vurderes etter § 6 annet ledd.
Etter denne bestemmelsen kreves det særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet. Lovavdelingen la vekt på at man må respektere lovgivers grensedragning i første ledd, særlig der dette er resultatet av et bevisst valg.
Lovavdelingen viste også til at det å konstatere inhabilitet i saker som denne i alminnelighet ville være i strid med dette hensynet. Med henvisning til teori og Sivilombudsmannens uttalelse pekte den samtidig på at den tidligere saken skilte seg fra den foreliggende fordi departementet selv var part der.
Konklusjonen var at landbruksministeren rettslig sett ikke ville være inhabil til å behandle en konsesjonssøknad fra Statskog SF. Dersom det likevel ble oppnevnt settestatsråd, anbefalte Lovavdelingen at det ble gjort klart at dette skyldtes politiske og ikke rettslige vurderinger.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til henvendelse fra Landbruksdepartementet 15. august 2001, hvor Lovavdelingen blir bedt om å gi en vurdering av et habilitetsspørsmål som kan dukke opp i samband med Norske Skogindustriers planer om salg av skog.
1. Spørsmålet i saken er hvorvidt landbruksministeren i egenskap av å utøve øverste myndighet gjennom foretaksmøte i statsforetaket Statskog SF vil være inhabil til å behandle eventuelle konsesjonssøknader fra foretaket.
Statsrådens inhabilitet må vurderes etter de alminnelige inhabilitetsreglene i forvaltningsloven § 6.
2. Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e kommer ikke til anvendelse. Statsforetak er unntatt fra bestemmelsen siden de helt ut eies av staten, jfr. statsforetaksloven § 1. Den øvrige oppregningen i § 6 første ledd er uten praktisk interesse.
3. Spørsmålet må derfor vurderes etter § 6 annet ledd. Etter denne bestemmelsen er en tjenestemann inhabil når det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.
Vi kan her slutte oss til resonnementet i notatet fra avdelingen for arealforvaltning 25. juli 2001 s. 3-4. Vi ønsker likevel å tilføye enkelte tilleggsmomenter.
Et moment ved vurderingen etter annet ledd er at man skal respektere den grensedragningen lovgiver har foretatt i første ledd bokstav a til e, se Eckhoff/Smith: Forvaltningsrett, 6. utgave, s. 409. Dette gjelder særlig når avveiningen er resultatet av et overveid valg, noe som nettopp er tilfelle for unntaket for styremedlemmer i statsselskap i første ledd bokstav e. Å konstatere inhabilitet i saker som denne i sin alminnelighet, vil etter vår oppfatning være i strid med dette hensynet.
Problemstillingen er noe nærmere drøftet hos Geir Woxholth: Forvaltningsloven, Oslo 1999, s. 134. Han uttaler bl.a.:
"At et departement feks. forvalter statens eierinteresser i et selskap fører ikke til at dets tjenestemenn blir avskåret fra å behandle saker der selskapet er part eller på annen måte er berørt i saken. Departementet behandler med rette konsesjonssøknader der Statoil er involvert på samme måte som saker som angår andre oljeselskaper.".
4. Sivilombudsmannens uttalelse i årsmeldingen 2000 s. 60 kunne være et argument for å konstatere inhabilitet. I den anledning påpeker vi at sakene skiller seg fra hverandre ved at departementet selv var part i den saken som ble vurdert av Sivilombudsmannen, mens det i herværende saken er tale om et statsforetak. I saken som ble vurdert av Sivilombudsmannen var det derfor ikke aktuelt å trekke inn grensedragningen i første ledd bokstav e som et moment.
5. Etter vår oppfatning er det klart at landbruksministeren rettslig sett ikke vil være inhabil til å behandle en konsesjonssøknad fra Statskog SF. Skulle landbruksministeren likevel finne at det bør oppnevnes en settestatsråd, vil vi anbefale at det gjøres klart at dette skyldes politiske og ikke rettslige vurderinger.