Lovavdelingen slo fast at notene til og fra fremmede stater i en MARPOL-sak faller inn under offentlighetsloven, fordi de ikke er ledd i straffesaksbehandling. Den la også til grunn at dokumenter som sjøfartsinspektøren sender til Utenriksdepartementet til bruk i en egen forvaltningssak, omfattes av offentlighetsloven.
Hva saken gjaldt
Utenriksdepartementet ba om en vurdering av forholdet mellom offentlighetsloven og rettspleielovene i et konkret tilfelle knyttet til mulige brudd på MARPOL-konvensjonen.
Spørsmålet gjaldt både notene som sendes til eller mottas fra fremmede stater, og kopier av dokumenter som er mottatt av sjøfartsinspektøren og senere oversendt til Utenriksdepartementet.
Lovavdelingen tok derfor stilling til om dokumentene skulle regnes som del av en straffesak etter straffeprosessloven, eller som dokumenter i en vanlig forvaltningssak etter offentlighetsloven.
Rettslig vurdering
For notene til og fra fremmede stater viste Lovavdelingen til at de ikke var ledd i noen straffesaksbehandling, men i en vanlig forvaltningssak der Utenriksdepartementet oppfylte Norges folkerettslige forpliktelser. De falt derfor innenfor offentlighetsloven og utenfor straffeprosessloven.
Når det gjaldt sjøfartsinspektørens behandling, la Lovavdelingen til grunn at denne skjer etter straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Offentlighetsloven kom derfor ikke til anvendelse mens dokumentene var på sjøfartsinspektørens hånd, jf. offentlighetsloven § 1 tredje ledd.
Etter at dokumentene var oversendt til Utenriksdepartementet, var straffesaken avsluttet. Lovavdelingen viste til forarbeidene om at dokumenter utferdiget i forbindelse med en sak etter rettspleielovene likevel omfattes av offentlighetsloven når de brukes i en forvaltningssak.
På den bakgrunn mente Lovavdelingen at dokumentene Utenriksdepartementet fikk tilsendt fra sjøfartsinspektøren til bruk i egen forvaltningssak om mulig brudd på MARPOL-konvensjonen, var underlagt offentlighetsloven.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til Utenriksdepartementets brev 5. januar 2000 der det blir bedt om å vurdere forholdet mellom offentlighetsloven og rettspleielovene. Vi forstår det slik at vurderingen skal knytte seg til forholdet i det konkrete tilfellet som er nevnt i brevet.
1. Notene som sendes til eller mottas fra fremmede stater i anledning mulige brudd på MARPOL-konvensjonen
Justisdepartementet er enig i Utenriksdepartementets vurdering om at disse notene ikke er ledd i noen straffesaksbehandling, men i en vanlig forvaltningssak hvor Utenriksdepartementet oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser. Notene faller følgelig innenfor offentlighetsloven og utenfor straffeprosessloven.
2. Kopiene mottatt av sjøfartsinspektøren
a. Situasjonen når dokumentene er på sjøfartsinspektørens hånd
Sjøfartsinspektøren har sin myndighet etter lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v. (sjødyktighetsloven). Det går her frem av § 17, jf. forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen) kapittel 32, at sjøfartsinspektøren har politi- og påtalemyndighet i en del tilfeller. Slik myndighet har sjøfartsinspektøren bl.a.i saker der det er tale om brudd på MARPOL-konvensjonen. Sjøfartsinspektøren kan imidlertid ikke selv ta ut tiltale, men skal gi innstilling til kompetent myndighet, jf. sjødyktighetsloven § 17 annet ledd og påtaleinstruksen § 32-1 fjerde ledd. Sjøfartsinspektørens oppgaver i forbindelse med mulig overtredelse av MARPOL-konvensjonen, er at sjøfartsinspektøren etterforsker saken og avgir innstilling til kompetent påtalemyndighet vedrørende tiltalespørsmålet.
Etter Justisdepartementets syn er det ikke tvilsomt at sjøfartsinspektørens behandling av saken skjer etter straffeprosessloven og påtaleinstruksen, slik at offentlighetsloven her ikke kommer til anvendelse, jf. offentlighetsloven § 1 tredje ledd.
b. Situasjonen etter at Utenriksdepartementet har mottatt kopiene fra sjøfartsinspektøren
Når dokumentene oversendes fra sjøfartsinspektøren til Utenriksdepartementet, vil straffesaken være avsluttet. Utenriksdepartementets varsling til andre berørte stater etter MARPOL avtalen kan ikke anses som en del av straffesaken.
Det går klart fram av forarbeidene til nåværende § 1 tredje ledd i offentlighetsloven at også dokumenter som er utferdiget i forbindelse med en sak etter rettspleielovene omfattes av offentlighetsloven når de benyttes i en forvaltningssak.
Det vises til Ot.prp. nr. 4 (1981-82) side 46 hvor det uttales: «Domsutskrifter og liknende som et forvaltningsorgan innhenter eller får tilsendt som ledd i behandlingen av en forvaltningssak, vil (..) gå inn under loven på vanlig måte. Det samme gjelder politi- og etterforskingsdokumenter som nyttes på denne måten, men her vil oftest unntaksbestemmelsen i § 6 nr. 5 komme til anvendelse.»
Etter Justisdepartementets syn vil de dokumenter Utenriksdepartementet får tilsendt til bruk i egen forvaltningssak fra sjøfartsinspektøren vedrørende saker om mulig brudd på MARPOL-konvensjonen, være underlagt offentlighetsloven.