Lovavdelingen kom til at en far med samværsrett normalt må regnes som part i sak om sperring av barnets adresse, også når han ikke har foreldreansvar. Samværsretten kunne gi både innsyns- og klagerett, men sperring kunne likevel gi grunnlag for unntak fra innsyn i adresseopplysninger i visse tilfeller.
Hva saken gjaldt
Finansdepartementet ba om avklaring av spørsmål om dokumentinnsyn og klage i saker om sperring av adresse i folkeregisteret. Det konkrete spørsmålet var om en fraskilt mann hadde rett til innsyn i saksdokumentene og rett til å klage når den tidligere ektefellens adresse ble sperret, og paret hadde felles barn som bodde hos moren.
Lovavdelingen tok utgangspunkt i forvaltningsloven § 18 om partsinnsyn og § 28 om klagerett. Det sentrale var om mannen kunne regnes som part etter § 2 første ledd bokstav e, altså om avgjørelsen rettet seg mot ham eller ellers gjaldt ham direkte. Det ble fremhevet at det må foreligge en klar og direkte interesse, men at også sterke faktiske virkninger kan være nok.
Uttalelsen gjaldt også hvilken betydning samværsrett, foreldreansvar og de praktiske virkningene av adressesperring har for partsstatus og innsyn.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen la til grunn at vedtak om sperring av morens adresse også vil gjelde barnets adresse når barnet bor hos moren. Har faren samværsrett, kan sperring få så omfattende virkninger for ham at han mister muligheten til å vite hvor barnet bor, og dette ble ansett å ha en så klar og direkte betydning at han må regnes som part i saken.
Dette gjaldt etter uttalelsen også dersom faren ikke har foreldreansvar, så lenge han har samværsrett. Derimot mente Lovavdelingen at han ikke vil være part dersom han ikke har samværsrett, selv om han har foreldreansvar sammen med moren, fordi vedtaket da ikke får direkte konsekvenser for ham.
Som part har faren rett til forhåndsvarsling, opplysninger, dokumentinnsyn, underretning og klage. Samtidig ble det presisert at det ved innsyn må vurderes om unntaksreglene i § 19 kommer til anvendelse; dersom adressen er sperret på grunn av vold og trusler fra barnefaren, antok Lovavdelingen at adresseopplysningene kan unntas fra innsyn etter § 19 annet ledd bokstav b.
Når det gjelder selve sperringen, understreket Lovavdelingen at vilkåret etter folkeregisterforskriften § 37 er fare for skade på liv, legeme eller helse. Samværsretten er ikke et relevant hensyn ved vurderingen av om adresse kan sperres, og det er helt klart at den ikke kan tillegges vekt i den vurderingen. প্রশ্নet om sperringen hindrer samværsretten, måtte i stedet eventuelt vurderes av retten i en sak om samværsrett.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev fra Finansdepartementet 16. januar 2003 der det bes om avklaring av enkelte spørsmål knyttet til dokumentinnsyn og klage i saker som gjelder sperring av adresse i folkeregisteret.
1. Problemstillingen gjelder om en fraskilt mann har rett til innsyn i saksdokumenter og rett til å klage i sak om sperring av den tidligere ektefellens adresse i folkeregisteret, når de har felles barn som bor hos moren. Etter forvaltningsloven § 18 første ledd har en part rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, og etter § 28 har sakens parter klagerett. Part i saken er en ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”, jf. § 2 første ledd bokstav e. Loven krever en klar og direkte interesse i avgjørelsen; det er ikke tilstrekkelig at avgjørelsen indirekte får betydning for vedkommende. Det er klart at vedkommende vil være part dersom vedtaket får betydning for hans rettsstilling. Det er imidlertid etter praksis og teori på det rene at også rene faktiske virkninger kan være så sterke at saken kan sies å gjelde vedkommende direkte.
2. Spørsmålet her er om den tidligere ektefellen har slik tilknytning til sak om sperring av ektefellens adresse, at avgjørelse i saken kan sies å gjelde ham direkte. Vedtak om sperring fattes av registerfører i folkeregisteret med hjemmel i forskrift 4. mars 1994 nr. 161 om folkeregistrering § 37, fastsatt med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.
Vedtak om sperring av morens adresse vil også gjelde for barnets adresse, så lenge det bor hos moren. I de tilfellene hvor det foreligger en samværsrett for barnets far, kan det ha omfattende virkninger for ham å frata ham retten til å vite hvor barnet bor. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle om samværsretten er avtalt eller om den er fastsatt av domstolene. Vedtaket om sperring av barnets adresse vil ha så vidt klar og direkte betydning for den faktiske utøvelsen av samværsretten at faren må anses som part i saken.
3. Vi antar at vurderingen blir den samme selv om faren ikke har foreldreansvar, så lenge det foreligger en samværsrett. Derimot antar vi at faren ikke vil være part i saken om sperring av barnets adresse når han
ikke
har samværsrett, selv om han skulle ha foreldreansvar sammen med moren. Retten til å ha kontakt med barnet er da allerede avskåret, og vedtaket om sperring av adresse får ingen direkte konsekvenser for faren. Faren vil da også ha hatt mulighet til å ivareta sine partsinteresser i saken om samværsretten.
4. Som part i saken vil faren bl.a. ha rett til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 16, rett til å få seg forelagt opplysninger etter § 17, rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter § 18, og rett til underretning om vedtaket etter § 27 og klage etter § 28. Når det gjelder spørsmålet om dokumentinnsyn, må det i et tilfelle hvor adressen søkes sperret pga. vold og trusler fra barnefaren, vurderes om unntaksbestemmelsene i § 19 får anvendelse. I slike tilfeller vil innsyn i dokumenter som inneholder morens og barnets adresse undergrave hele formålet med sperringen i folkeregisteret, og vi antar at det da vil være adgang til å unnta adresseopplysningene fra innsyn etter bestemmelsen i § 19 annet ledd bokstav b.
Dette kan stille seg annerledes der truslene mot moren ikke kommer fra barnets far, men f.eks. en senere samboer. Men også i et slikt tilfelle kan det, etter en konkret vurdering, være grunnlag for å nekte faren kunnskap om den nye adressen dersom det foreligger grunnlag for å frykte at denne kunnskapen vil bli brakt videre til forfølgeren.
5. Når det gjelder behandlingen av en klage fra barnets far i sak om sperring av barnets adresse, vil vi gjøre oppmerksom på ett forhold: Vilkåret for å sperre noens adresse etter folkeregisterforskriften § 37 er at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse. Vedtakets betydning for samværsretten er ikke et relevant hensyn etter denne bestemmelsen, og det er helt klart at det ikke vil være adgang til å ta hensyn til samværsretten når det skal tas stilling til om det er adgang til å sperre adressen. Vi antar at spørsmålet om hvorvidt sperring av barnets adresse vil være til hinder for utøvelse av samværsretten, kan vurderes i en sak for retten om avgjørelse av samværsretten, jf. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 44 a femte ledd og § 39 annet ledd. For øvrig gjør vi oppmerksom på at spørsmål i tilknytning til forholdet mellom fiktiv identitet, sperring av adresse og samværsrett for tiden er til utredning i Barne- og familiedepartementet, se Ot.prp. nr. 117 (2001-2002) om lov om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet).